Ber om grundigere granskning
Den offentlige gjennomgangen av Rikskonsertene, som ble levert i høst, er i følge flere høringsuttalelser for tynn. Samtidig slutter flere opp om rapportens ønske om bedre avklaring av Rikskonsertenes rolle i det åpne konsertmarkedet.

I februar 2009 ville Kulturdepartementet ha en gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet.

Jobben gikk til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Gjennomgangen, som kom i form av en rapport i september, omfattet Rikskonsertenes utadrettede virksomhet, samt ressursutnytting, organisering og ledelse internt i organisasjonen.

(Les rapporten her)

Difis gjennomgang er basert på dokumentstudier, primært forelagt av Rikskonsertene selv. Det inkluderer spørreskjemaundersøkelser organisasjonen har gjort de siste årene. Difi baserer også sine konklusjoner på intervjuer internt i bedriften, samt med dets samarbeidspartnere.

I høringsrunden i etterkant av Difis rapport har enkelte påpekt det de mener er svakheter ved datainnsamling og metodebruk i gjennomgangen.

Norsk kulturråd skriver i sitt høringssvar at det er en svakhet at ”Difis metodiske valg legger til grunn Rikskonsertenes egne spørreskjema” og at ”kun fire intervjuer med utøvere/utøverorganisasjoner gir ikke et tilfredsstillende grunnlag for en gjennomgang av de kunstfaglige sidene ved Rikskonsertenes virksomhet og Rikskonsertenes relasjon til kunstnerne.”

(Les høringsuttalelsene her)

Den nye organisasjonen for folkemusikk og folkedans mener at datagrunnlaget rapporten lener seg på er i minste laget for å kunne gjøre en vurdering av Rikskonsertenes virksomhet.

"Det burde vore fleire intervju med eksterne aktørar; det er intervjua like mange eksterne aktørar som internt i administrasjonen. Svarprosenten på dei skriftlege spørsmåla synest vi óg er lav og gjer lite grunnlag for å konkludere, særleg då det i utgangspunktet var få som var med i undersøkinga."

(Ballade kommer tilbake til denne problemstillingen i senere artikler.)

De siste ukene har det her i Ballade blitt rettet kritikk både mot Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet og om Oslo World Music Festival. Jazznytt-redaktør Jan Granlie mener at den offentlige konsertvirksomheten burde begrenses i de tilfellene den konkurrerer med privat konsertformidling, og at Rikskonsertene bør klippe båndene til Oslo World Music Festival.

Til det siste svarte Rikskonsertens direktør Åse Kleveland slik i Ballade:

- Oslo World Music Festival er ikke en selvstendig satellitt, men en integrert del av Rikskonsertenes flerkulturelle konsertvirksomhet. (…) Den er et uttrykk for hva vi står for som helhet på det flerkulturelle området.

Difis rapport omtaler også problemstillingen knyttet til Oslo World Music Festival og Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet under avsnittet Konkurransevridning?

”Når det etter hvert er flere aktører som produserer og formidler konserter også utenom de største byene, kan det stilles spørsmål om hvordan Rikskonsertene bør opptre i dette markedet. Hvis Rikskonsertene velger å nærme seg en privat aktørs markedsstrategi, bl.a. ved å satse mer i de større byene og på mer bruk av populære artister, vil Rikskonsertene kunne forsvare sin eksistens ved å vise til økende publikumsoppslutning som tilsier at de ivaretar et stort behov.

En slik strategi vil imidlertid kunne oppfattes som konkurransevridende overfor arrangører og utøvere som ikke er knyttet til Rikskonsertene og som prøver å satse på slike markeder. Denne oppfatningen går på at en bevilgningsfinansiert aktør ikke tar samme risiko som private aktører og følgelig ikke bør konkurrere om de samme markedene og med de samme utøverne, men snarere holde seg til den opprinnelige virksomhetsideen.

I tråd med en slik oppfatning kan det for eksempel settes et spørsmålstegn ved at Rikskonsertene selv arrangerer Oslo World Music Festival når det samtidig fins andre festivalarrangører innenfor denne sjangeren og som er avhengig av å søke støtte fra Kulturrådet. Disse festivalene er imidlertid så vidt forskjellige at de neppe kan sies å være i reell konkurranse med hverandre.”

I rapportens oppsummering legges det vekt på at forutsetningen for virksomheten til Rikskonsertene har endret seg siden etableringen i 1968. Det har bakgrunn i en økning av profesjonelle musikere og at konsertmarkedet har utviklet seg. Endringene i omgivelsene fører til at Rikskonsertenes oppdrag ikke lenger er selvforklarende, heter det i rapporten, som mener at i en slik situasjon må det legges mer vekt på å dokumentere måloppnåelse og ressursutnytting.

Rapporten skisserer flere problemstillinger, eller dilemmaer, Rikskonsertene nå står overfor. Ett av disse er:

”Hvordan oppnå bedre publikumsoppslutning og ressursutnytting uten at dette går på bekostning av forpliktelsene til å bringe levende musikk ut til hele landet, til å dekke alle sjangere og til å satse på nyskaping? Dessuten kan satsing på populære sjangere, store byer, kjente artister og velprøvde konsertformater av private markedsaktører oppfattes som konkurransevridning.”

I sitt høringssvar skiver Kulturrådet at Rikskonsertenes rolle som bransjeaktør i det generelle markedssystemet av tilbud og etterspørsel som profesjonelle aktører på musikkfeltet i dag opererer innenfor, ikke i tilstrekkelig grad er belyst i rapporten.

”Det kan se ut som Rikskonsertene stadig mer tilpasser seg bransjen for å holde tritt med dagens bransjemessige utfordringer i konsertmarkedet. Oppleves Rikskonsertene som samarbeidspartner eller konkurrent av de øvrige aktørene?” spør Kulturrådet.

Kulturrådet etterlyser samtidig en mer grundig gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet enn den Difi har lagt fram nå.

Norsk Rockforbund mener at ”Rikskonsertenes rolle bør være å bidra økonomisk til å tilrettelegge for artister som ikke allerede har etterspørsel til å stå på egne ben.”

Norsk jazzforum mener at det har vært en viss dreining hos Rikskonsertene mot å sende mer kommersielle og kjente artister og band på turnè:

”Det bør derfor diskuteres hvilken rolle Rikskonserten skal spille i norsk musikkliv siden det i dag finnes flere aktører som kan tilrettelegge konsertturneer. Siden man i miljøet er opptatt av blant annet å utvikle bedre agent - konsertarrangør - og managementledd, kan man stille spørsmål om Rikskonsertene i for stor grad blir en konkurrent til disse.” skriver Norsk Jazzforum, som stiller seg bak rapportens anbefaling om å utvikle prioriteringskriterier for de offentlige konsertene.

Om Rikskonsertane skal ha en rolle som konsertprodusent og turnélegger må det legges klarere føringer for de offentlige konsertene, mener Folkemusikk- og folkedansorganisasjonen.

"Rikskonsertane må ha ein klarare strategi for kva type konsertar dei skal presentere og kva for rolle dei skal ha som produsent av offentlege konsertar. Kven skal presentere konsertar med norsk folkemusikk? Kva skal rolla til Rikskonsertane vere?"

Også Musikernes Fellesorganisasjon ber om at Rikskonsertenes rolle som arrangør av offentlige konserter bør avklares nærmere.

Enkelte av fylkeskommunene som uttaler seg om rapporten legger vekt på det samme poenget. Møre og Romsdal fylke skriver om dette at "Rikskonsertene opererar ikkje på linje med andre marknadsaktørar. Difor må Rikskonsertane alltid vurdere kva for hensyn dei skal ta med tanke på publikummsoppslutnad, sjangerbreidde, nyskaping, orientering mot distrikta, ønskje frå kulturhusa m.m."


Rapporten i sin helhet.
Høringsuttalelsene

Av Carl Kristian Johansen Foto/illustrasjon:
Debate