Et komposisjonsstudium
Kontrapunkt eller ikke kontrapunkt? Dette spørsmålet sto sentralt da Ultima arrangerte debatt om komposisjonsstudiets relevans.

Hva slags studenter vil man ha til komposisjonsstudiet? Hva skal man lære dem? Trenger de å lære gamle teknikker som kontrapunkt og harmonilære? Må man tilby mer multimedial undervisning? Og hvor mye skal de eksponeres for andre kunstarter?

«Multi-kunst versus kontrapunkt», het debatten, som fant sted onsdag ettermiddag på Norges musikkhøgskole, som en del av Ultimas nye seminar- og debattrekke, Ultima Academy.


I panelet satt Dr. Prof. Sabine Sanio (lærer i Sound Studies, Universität der Künste, Berlin), Morten Eide Pedersen (lektor, Griegakademiet), Trond Reinholdtsen (stipendiat, Norges musikkhøgskole) Bente Leiknes Thorsen (nestleder, Norsk Komponistforening), og ordstyrer Henrik Hellstenius (professor, Norges musikkhøgskole).

Ballade var flue på veggen, og under følger et lett redigert utdrag fra debatten.

Hva slags studenter?
Hellstenius: For å begynne på begynnelsen. Hva slags studenter bør studere komposisjon? Studenter som kommer hit har vidt forskjellige tilnærminger til hva de vil jobbe med – alt fra film musikk til lydinstallasjoner og instrumentalteater. Kan vi ta inn alle?

Pedersen: – Man må ha studenter som er viet til faget, som er villige til å jobbe også utenfor skolen. De må bringe med seg sitt eget inn i studiene, om det kommer fra å lese en bok eller andre ting. De går ut av studiene og inn i et samfunn uten konkrete jobbmuligheter. Da handler det om å gjøre studenten og studentens kunnskap attraktiv. På en måte er man mer en coach enn en lærer i komposisjon.

Reinholdtsen: – Dette er kanskje både banalt og pompøst å si, men jeg synes vi må utdanne ekte kunstnere. Feltet vårt er så fullt av byråkrati, og jeg tror man fint kan overleve som «komponist» hvis man bare kan triksene og har litt nettverk. Men komposisjonsstudiet bør være i sterk opposisjon til dette. Det må beskjeftige seg med kunst.

Thorsen: – Jeg tror at hvis man vil ha alle typer komponister, så må man også ha alle typer lærere. Det finnes mange forskjellige komponister i Norge, men man trenger ikke ha alle sammen akkurat her. Det viktige er at man lærer bort det man kan best. For ofte er det misforhold mellom strukturer og mennesker. Man kan ha de beste strukturer på hva man skal lære bort, men feil mennesker til å gjøre det. Eller omvendt, de beste mennesker, men feil strukturer, så alle lærer bort det samme.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Kunst eller håndverk?
H: – En stadig tilbakevendende diskusjon er spørsmålet om komposisjon er kunst eller håndverk. Noen mener at vi her skal lære bort håndverket, mens kunstner er noe du blir senere?

Sanio: – Kunst er det vanskeligste å lære bort, men man må ikke glemme at studiets mål er nettopp kunsten. Samtidig, å kjenne både til tradisjon, og til ulike posisjoner i dagens musikk, er det som lar deg finne fremtiden. Håndverk er en teknikk for å lage kunst.

P: – Jeg synes det er vanskelig å skille de to. Å kjenne stiler og teknikker er å kjenne språket, å vite hvordan man skal uttrykke seg, å vite når man er ved en grense, når man krysser den.

T: – Det for lite kunst i klasserommene hvor studentene er sammen. Det vies masse tid til å drive håndverk, kopiere håndverk, men lite til å diskutere studentenes kunst. For en komponiststudent er jo det viktige spørsmålet «Hvordan skape sammenheng mellom visjon og håndverk?» Vi må lære kombinasjonen av å være et kunstnerisk håndverk.

Trenger vi kontrapunkt?
H: – Men hva er relevant håndverk å lære? Hvilke av de tradisjonelle teknikkene behøves, og hva læres bort bare av tradisjon? Kontrapunkt, instrumentasjon, harmonilære? Er det noen vi rett og slett kan stryke?

P: – Jeg vet ikke om det egentlig er noe i veien med de gamle fagene, men heller hvordan de læres bort. Det handler om å putte så mye du kan i den kofferten du tar med deg ut av skolen.

T: – Joda, det er en koffert man skal fylle, men kanskje med litt mindre? Det er som å gå inn i et lite rom og oppdage universet, men kanskje man ikke trenger å kunne alt om alle planetene?

R: – Jeg liker de gamle fagene, de er superdupre. Og det er viktig å være bevisst på hva spesielt en komponist kan bringe til et kunstverk, som andre kunstnere ikke kan. Som Goebbels-teatret i helgen (musikkteater på Nationaltheatret ifm Ultima og Ibsenfestivalen, journ. Anm.), som har et annet forhold tid tid og musikk enn det rene teaterfolk har.

S: – Det man trenger er å kunne lytte. Og å finne mennesker som kan reflektere mellom konsept og teknikk. I ny musikk endrer det seg hele tiden. Man underviste i kontrapunkt fordi man trengte det før. Den tiden er forbi.

Hva med multikunsten?
H: – Men hva med det intermediale, det multimediale, og lydkunst? Hvordan skal vi utvikle studiet av lyd-komposisjon?

Lasse Thoresen (fra salen): – Jeg tror løsningen ligger i disiplinene. Et håndverk er en spesiell disiplin, og for å bringe frem mestring trenger vi mennesker med kunnskap for å guide andre i feltet. Dette trenger vi en nasjonal tilnærming til, jeg tror ikke Musikkhøgskolen alene kan løse dette. De andre kunstinstitusjonene må med. Kanskje kan man ha rullerende stillinger? Prosjekter som bringer inn lærere med ekspertise på sitt spesielle felt.

Bjørn Kruse (fra salen): – Studentene må også kunne hente lærdom fra forskjellige steder. Det er ikke enten eller, men begge. Musikkundervisningen må ha sammenheng med andre kunstskoler, så studentene blir bevisste overfor andre kunstarter.


Følg Ballade på Twitter


Hva vil studentene?
Lasse Thoresen (fra salen): – Flere av disse spørsmålene har blitt tenkt på og behandlet. Vi lærer knapt bort harmoni og kontrapunkt her, det er et sterkt fokus på det auditive, man presser ikke noen spesifikk estetikk på folk, og man forsøker å lære bort teknikkene på en abstrakt måte. Samtidig, kunst er en mestring av håndverk, og vi gjør idioter av oss selv hvis vi ikke gjør noe med dilettantismen og lærer bort at det er sammenheng mellom håndverk og kunst! Jeg vil høre fra studentene – hva er det dere vil ha?

Ulike synspunkter ble fremmet av studentene i salen, fra at å kunne tradisjonelt håndverket er livsviktig for en komponist, til at Musikkhøgskolen i større grad er et sted for unge musikk-kunstnere å møtes, enn et sted å lære.

«Kontrapunkt kan vi lære på internett,» sa en.

«Man har et ansvar for være relevant for samfunnet, når man går ut i et arbeidsliv som komponist som i Norge praktisk talt er statsfinansiert. For å være relevant må du vite hva andre har gjort før deg, og da må du være åpen for å lære,» sa en annen.

«Vi kan google hva som helst, men det vi trenger fra lærere her er personlig veiledning på vår egen kunst,» sa en tredje.

Panelet avsluttet.

R: – Men man trenger kanskje ikke være så innmari åpen heller. Jeg mener at man som lærer godt kan ha en ideologi man står for. For da har man et standpunkt som kan kritiseres, og det er studenter gode til. Det viktigste som skje i en utdannelse er konfrontasjonen man opplever. Det skal ikke bare være et post-moderne alt-er-greit- uttrykk-deg-selv sted. Kanskje dette stedet bør være et alternativ til det jævla samfunnet der ute.

*Applaus*

Av Maren Ørstavik Foto/illustrasjon:
Debate, Festivals, Genre\Classical