- Tonedøve Idol-dommere
Talentshowet Idol på TV2 skaper reaksjoner på mange fronter. I denne artikkelen tar skribent og musiker Ole-Martin Ihle til orde for at Idol primært ikke handler om å skape eller vrake stjerner. Idol handler handler om dommerne, hevder Ihle, og slår samtidig fast at: -Landets største talentkonkurranse har en faglig nærmest tilbakestående jury.
Av Ole-Martin Ihle
Vel så mye som å skape handler Idol om å vrake stjerner. I dette tv-showet er det dommerne som skal skinne. Med profesjonell arroganse, stilsikker teft og sylskarp tunge skal de begrave deltakerne som blir veid og funnet for lette i hyperbole sarkasmer. Det er iallfall slik dommerne gjerne vil fremstilles; som musikalske autoriteter med finslepne talegaver. Men hvor gode er egentlig de norske idoldommerne?
Ikke særlig gode. De norske dommerne mangler både den musikalske kompetansen og evnene til å formidle den verbalt som skal til for å lage god tv og gi deltagerne konstruktive tilbakemeldinger.
Selv om media feirer deres infame utbrudd som om de var oppvisninger i perfid retorikk, lider idoldommerne av en lammende ordfattigdom. Tilbakemeldingene de gir er i beste fall oppgulp av tomme klisjeer, i verste fall ad hoc drittslenging, som oftest bare upresis impresjonisme. For riksheksa Tone-Lise Skagefoss er det bestandig noe som «gir» eller «ikke gir» henne «noe», uten at hun helt klarer å si hva dette «noe» er, men det har visst noe med «det lille ekstra» å gjøre. Heller ikke Tor Milde er særlig talefør. Selv om han bedyrer å være «ærlig og spissformulert», er utfallene hans sjelden spissere enn det stadig mer plumpe; «det er det verste jeg har hørt».
Det er ikke bare talegavene det skorter på i det norske dommerpanelet. I løpet av de innledende rundene har jeg flere ganger fått bekreftet en lenge holdt mistanke. Et eksempel: En jente synger en Alicia Keys-låt, relativt rent og idiomatisk, men mister tonaliteten og begynner i ny toneart på refrenget. Problemet hennes er altså gehøret. Men ifølge Milde: «Stemmen din sprekker!». Milde sliter altså med det samme problemet som de mest hjelpeløse deltakere: Mannen er tonedøv. Neste gang han kjøper seg en plate vil jeg derfor anbefale en hørelære-cd. Når man har 12.000 album er det vel verdt investeringen.
Rytme og time er også fremmedord for idoldommerne: Da det for en gangs skyld dukket opp en deltaker som sang i time, holdt frasene ut takten før han begynte på neste, korrigerte en skråsikker Skagefoss: «Du tar for lange pauser!» Slike episoder får meg til å måpe. Hva gjør denne kunnskapsløse gjengen bak dommerpulten?
Juryens inkompetanse gjør den notoriske drittslengingen ekstra ekkel. Dersom presisjonsnivået er høyt, kan arroganse og spydighet være sofistikert underholdning. Men kombinert med språklig og musikalsk vannmakt trer spydigheten inn som kompensasjon. Da blir den flau og vulgær, kjip for kjiphetens skyld. Hos Tor Milde kan det virke som om viljen til refleksjon har druknet i beruselsen over å kunne kalle 18 år gamle jenter «søplehue» på tv. Selv om man kan få medynk med en maktkåt gamling i slike øyeblikk, er mobbing av barn temmelig lavmål.
Nytt av året her til lands er Idols søsterprogram Dansefeber på TVNorge. I «making a star»-sjangeren har det vært en sympatisk og kvalitativ motvekt. Her sitter en jury som gir nyanserte og konstruktive tilbakemeldinger til deltakerne. Ikke overraskende er dommerne noen av landets mest profilerte dansere og instruktører. I idoljuryen er det derimot ingen som har noen som helst vokalkompetanse. Landets største talentkonkurranse har en faglig nærmest tilbakestående jury. Betegnende nok er også nivået på deltakerne i Dansefeber skyhøyt sammenlignet med Idol.
Hadde Idol fått en profesjonell jury er jeg overbevist om at man hadde tiltrukket seg bedre artistspirer. Da hadde også seerne blitt spart for hjerteskjærende øyeblikk, enten det er deltakernes sang eller juryens hjelpeløse utfall.
Ole-Martin Ihle er skribent og musiker. Artikkelen er trykket i Ny Tid 10. februar. Ihles utspill har resultert i kommentarer fra Håkon Moslet og Audun Vinger. Disse kan du lese i denne artikkelen på VGnett.