Festivalåpning i lysbadet demning
Eikerapen Roots Festival åpner i år med en 1.5 timer lang busstur inn i fjellheimen – der de presenterer en ganske enestående produksjon. Green Carnation er en av landets mest kritikerroste metallband, med tilhengere over hele verden. Denne ene gangen skal de fremføre sin siste plate ”The Acoustic Verses” fra begynnelse til slutt, med gjester som Anne Marie Almedal, Astrid Skarpengland, Bernt A. Moen, Leif Wiese, strykere fra Kristiansand Symfoniorkester og Loop Loop Loop. På samme scene spiller også Adjagas og Thom Hell. Festivalen kan også skilte med navn som Åge Aleksandersen, Henning Kvitnes, Amund Maarud og Elias Akselsen.

Av Knut Steen

For å gjøre festivalåpningen den 3. august enda mer spesiell, foregår det hele inni en 30 meter høy demning, som for anledningen kommer til å være badet i lys. Demningen ble fullført – hovedsakelig ved manuelt arbeid - under andre verdenskrig. Bunnen av demningen danner et halvt tak, som vil dekke scenen og publikum. Her spiller nevnte Green Carnation, Adjagas og Thom Hell.

Tor Åge B. Eikerapen - en av stedets svært få innbyggere - er ansvarlig for galskapen:

- Vi tror dette kommer til å bli en totalopplevelse som vil trekke flere enn blodfansen. Men samtidig ønsker vi å gjøre dette til en eksklusiv konsert med et enormt utbytte for de som kommer – dette er noe man sjelden har mulighet til å oppleve noe sted.

Ut av fjellet, opp på fjellet
Green Carnation, Adjagas og Thom Hell er kanskje ikke verdens mest selvfølgelige konsertsammensetning, men Eikerapen tror allikevel at konsertopplevelsen skal bli nokså helhetlig.

- Adjagas kommer til å åpne ballet med joik, dette kan kanskje sees som en parallell til by:Larm-konserten på prekestolen, der de åpnet for Kaizers Orchestra i spektakulære omgivelser. Thom Hell er en lokal helt på Sørlandet, musikken hans har et underpreg av roots og folk-elementer som kommer til å kle denne scenen veldig godt. Sart musikk passer godt til det vi håper blir et lyttende og dedikert publikum, mener Eikerapen.

Bakgrunnen for den uvanlige scenen er – merkelig nok – den nye terrorloven.

- Tidligere år har vi hatt åpningskonserten i et kraftverk 700 meter inni fjellet. Men nå har det kommet lover som forbyr alle slags konserter på sånne stedet, så da måtte vi tenke nytt. I stedet for 700 meter inn i fjellet, drar vi nå nesten 700 meter opp på fjellet.

"Kokt i samme gryta"
At hovedattraksjonen skulle bli akkurat Green Carnation, var på ingen måte gitt – bandet er kanskje ikke det første man forbinder med roots-begrepet.

- Nei, i utgangspunktet er det jo en total kræsj, at de skulle være på samme plakat som Åge Aleksandersen & Sambandet hadde vel ingen trodd. Men så er heller ikke ”The Acoustic Verses” noen typisk Green Carnation-plate, hvis du kjenner bandet fra tidligere, må du nullstille deg totalt. Jeg hører i alle fall sterke folk-elemeter på ”The Acoustic Verses”, som knytter bandet tettere til resten av profilen på festivalen, mener Eikerapen.

Ellers forsøker festivalen å dekke roots-begrepet på en romslig måte:

- Vi prøver å ta turen igjennom norske folkemusikk, americana, gospel, blues, world music, latinamerikansk musikk og afrikanske toner. For oss er mye av denne musikken ”kokt i samme gryta”, det dreier seg om å vende tilbake til røttene, på en eller annen måte.

For Eikerapen vil gjerne at festivalen skal være noe annet enn en typisk country-festival.

Noko attåt
- Vi prøver å være nyskapende og tilby nye opplevelser. Samtidig er vi bevisste på å kjøre en hyggelig retro-profil. Vi spiller på at vi er langt ute på landet, det å være isolert og langt vekk fra alt annet skal være en attraksjon. Når det ikke er noen andre steder å gå, regner vi med en trivelig intim stemning.

For å underbygge den landlige stemningen, serveres det elgsuppe og hjemmelaget saft, mens kaffen kokes på åpent bål.

- Og så har vi drive-in kino, amcarutstilling og luftgevær-skytebane for barna. På kvelden fyrer vi opp badestampen, og holder superjam der publikum kan synge seg med alle artistene på scenen. Så alle redneck-faktorene skulle være på plass, sier Eikerapen med et glimt i øyet.

Og dersom noen skulle lure på hvordan en festival, et sted og fyren som leder showet har samme navn…

- Eikerapen er et veldig lite sted. Inntil i år hadde plassen fem innbyggere. Men så fikk fetteren min tvillinger, så nå er vi sju.

150 til break even
Ellers har festivalen fikset en imponerende egenfinansiering, som gjør at de ikke trenger å selge så fryktelig mange billetter for å få det til å gå rundt økonomisk.

- På grunn av sponsoravtaler, trenger vi ikke selge mer enn 150 billetter til ”Under The Dam”-opplegget. Totalt har vi lagt ut 300 billetter for salg, pluss 90 som inkluderer buss tur retur Kristiansand. Formålet er å begrense menneskemengden littegrann, så vi beholder følelsen av eksklusivitet.

Noe det later til at festivalen kommer til å klare fint. For tross lite reklamering og baluba, er billettsalget allerede godt i gang.

- Vi har allerede solgt 70 billetter til Cultiva og næringslivet i Kristiansand. Men de første to billettene gikk faktisk til en fyr i Queens, New York. De forsvant før vi hadde annonsert noe som helst. Mannen, som ikke har noen som helst relasjon til Norge for øvrig, hadde hørt om konserten via Green Carnations epost-liste. Etter å ha opplevd Green Carnation en gang tidligere i USA, bestemte han seg visst for å ta turen til Norge da han så bilder av demningen der de skulle spille.

Det skulle være et godt forvarsel for Eikerapen Roots Festival.

Mer om ”Under The Dam”-arrangementet kan du lese her, mens resten av programmet til Eikerapen Roots Festival ligger på denne nettadressen.