Vi avbryter med en viktig melding
Trenger man trafikkmeldinger når man sitter i godstolen i sin egen hage? Og hvor redelig er det å la radiovignetter gli nærmest ubemerket inn i mellom taktene i et beskyttet åndsverk? - Dette handler om respekt for andres verk, skriver Jens Magnus i denne kommentaren til Ballade.

Av Jens Magnus

Så deilig det er med radio, verdens raskeste og mykeste medium, som i blant kan massere nakken din med den nydeligste musikk. Der hører du programlederen annonsere en av dine favoritter, og du strekker deg etter tekoppen når de første taktene smyger seg over eteren.

Da! Plutselig avbrytes du av fanfarer og en effektiv stemme som forteller en ”trafikkmelding fra Østlandssendingen!” Etter en ny vignettfanfare, like lang som meldingen, fader radioen tilbake og inn med siste taktene i låten du nettopp hadde glemt at du faktisk satt og hørte på.

Ja, radioen er rask, og den kan være til god hjelp når du er ute og kjører, særlig på angjeldende sted. Men når alle de andre lytterne også skal høre om blokkerte filer på riksvei 4, selv om de faktisk sitter i solveggen på Nesodden, da blir det ....hva er det amerikanerne sier: Overkill?

Det er noe med tråkking inn i beskyttede åndsverk her også. I fjor var det en rettssak i Sverige, hvor filmregissørene Vilgot Sjøman og Claes Eriksson hadde stevnet TV4, som avbrøt deres filmer med reklameinnslag. Retten fant ikke at filmene var krenket.

For oss tv-seere oppleves reklamebrekkene kanskje bare som utidig mas, samt en sjanse til å hente mer i tekoppen. Men har du skapt en film, har du faktisk skapt en helhet, strukket ut over et stykke tid.

Musikken er utsatt for noe av det samme gjennom radioen. Når et musikalsk verk er satt an, intonert og gitt rytme og takt, er det opplagt at en tilfeldig vignettmelodi gjør et brutalt klipp i verket.

Dunn-tadudelli tam ta-dammm, hyler vignetten, høyere enn originalsignalet du akkurat hadde tunet inn på. (Har dere lagt merke til volumet når reklamesnuttene kommer inn på TV?)
En annen, mer subtil tilsnikelse er noe jeg har lagt merke til på radiokanaler som er ment for et yngre publikum. Der har redaksjonen tilpasset tempoet i programmets vignettter, slik at den glir ubemerket inn i musikken de spiller. Oppfinnsomt, men det er da å ta seg til rette?

Jeg vet ikke om jeg er så glad for det. Trafikkmeldingene burde kanskje hatt sin egen frekvens, slik at man kan ta dem inn når man hører radio i bilen. I alle fall er jeg glad for musikk, og blir oppskaket når en vemodig ballade plutselig bli spjæret opp av en enerverende vignett. Det handler om respekt for andres verk. Det er ikke kostbart.