En cocky rapper fra Lillestrøm
Med sine klubbvennlige låter og gangsta-inspirasjon representerer Lillestrøm-rapperen Kleen Cut det nye selvsikre Hiphop-Norge. - Jeg syns fortsatt det er for mange utøvere og for få fans i hiphop-miljøet i dag. Det er først når man spiller for pop-publikum at du møter et stort antall fans. Det er kanskje derfor det er mer akseptert å lage hits i dag enn for noen år siden. En rapper mister ikke all kredibilitet fordi han lager en poplåt lenger, mener Kleen, som også er sterkt inspirert av Rock-A-Fella Records og amerikansk gangsta-rap. - Breial kjekkas-rap har alltid vært en del av hiphop, og man trenger ikke være gangster for å være cocky, sier Kleen til Ballade.no. Bare ikke kall ham Jay-Z Jr.

Av Øyvind Holen

“Girl, strip for your man if you really care”, rapper Joachim “Kleen Cut” Alte i “Hands Up”, en av låtene på årets debutalbum ”Rookie of the Year”. Kleen Cut beveger seg langt unna norsk hiphops tradisjonelle ærefrykt for selve hiphop-kulturen med graffiti og breaking i fokus, og satser isteden på et internasjonalt sound inspirert av amerikanske rappere som Jay-Z, Cam’Ron og N.O.R.E.. Mer ”In Da Club” enn ”In Da Fritidsklubb” for å si det slik. Kleen ser ikke noe problem i at hiphop er blitt den nye klubbmusikken, snarere tvert i mot.

- Jeg syns fortsatt det er for mange utøvere og for få fans i hiphop-miljøet i dag. Det er først når man spiller for pop-publikum at du møter et stort antall fans. Det er kanskje derfor det er mer akseptert å lage hits i dag enn for noen år siden. En rapper mister ikke all kredibilitet fordi han lager en poplåt lenger. De fleste skjønner at artister trenger et publikum. Uten publikum tar det ikke lang tid før man må tilbake til å selge sko igjen, forklarer Kleen til Ballade.

Kleen Cut er fra Lillestrøm, og han og produsenten Rumblin dukket opp i det norske hiphop-miljøet som assosierte medlemmer i Lillestrøm-klikken Representin’ 2000 på tampen av 90-tallet.

- Det var absolutt Wu-Tang Clan som fikk meg hooked på rapmusikk. Men det var egentlig først da jeg så at norske rappere begynte å få det til, at jeg selv fikk lyst til å prøve meg. Så det blir vel faktisk Tee Productions i glansdagene som fikk meg til å begynne å rappe. Jeg ble "oppdaget" av gutta i Representin’ 2000, og de tok meg inn i varmen. Men jeg hadde vel fra starten en litt annen approach til greia enn de hadde. Men vi likte mye av de samme artistene. DJ Crizmo i Representin’ har alltid vært en stor N.O.R.E.-fan for eksempel. Forskjellen var ikke så stor, men det har skjedd mye siden de ga ut sitt album i 1997. Men de holder fortsatt på i det små, og i fjor lagde de faktisk en anthem for Lillestrøm. Men de er absolutt ikke så aktive og ambisiøse som de en gang var – selv om det forhåpentligvis blir et comeback.

Kleen Cut debuterte på en single utgitt under gruppenavnet The Glamma Life i 2000, sammen med MadCon og Paperboys. Han fulgte opp med mixtapen No. 1 Draft Pick i 2003, var Diaz’ backup-rapper på en lang rekke konserter og deltok på remiksen av ”Stikking”. Dessuten provoserte han det norske hiphop-miljøet i et intervju i Kingsize i 2001, der han slang drit om undergrunnfans, var skeptisk til de fire elementer og rapping på norsk, og fremsto nærmest som en norsk variant av Jay-Z med ”bouncy” musikk og tekster om damer, penger og det gode liv.

Kleen føler at norsk hiphop har forandret seg mye de siste årene, men på ingen måte så sterkt som endringene i amerikansk hiphop og r&b. For å ta et eksempel: For fem år siden var det bare Multicyde som hadde jenter som sang refrengene i norsk hiphop, og de ble til gjengjeld også stigmatisert. På ”Rookie of the Year” samarbeider Kleen Cut med fire jenter: Karen Jo Fields, Noelle, Myrna Braza og Yolanda. Fusjonen mellom hiphop og r&b er på solid fremmarsj også i Norge

- Norsk hiphop har helt klart utviklet seg masse, men jeg syns vel ikke det har endret seg så mye i takt med utviklingen av amerikansk hiphop og r&b. Norske rappere har rett og slett fått den tiden vi trengte for å bli bra nok. Det er i dag en ganske stor mengde artister som holder mål, og så mange var det ikke da jeg startet. Jeg syns fortsatt det er kjipt strenge regler for hva som "er lov" i norsk rapmusikk. For min del er det her musikk. Alt er lov så lenge du har kunnskap om det du gjør – og gjør det på en kul måte.

Kleen Cut og Rumblin er tydelig inspirert av amerikansk gangsta-rap, og ”Rookie of the Year” høres ut som det like gjerne kunne ha vært sluppet på amerikanske selskap som Roc-A-Fella Records (Jay-Z), Star Trak (Clipse) eller Desert Storm Records (Fabolous).

- Målet med ”Rookie of the Year” var å levere et album som har det soundet og uttrykket som jeg elsker ved hiphop, og som ingen andre norske rappere har levert ennå. Jeg tror det er et album som er lettere å forstå for et internasjonalt publikum enn det meste som ellers kommer fra Norge. Det er det jeg går inn for å gjøre også. Derfor blir det aldri så lokalt innhold i tekstene, for hvem bryr seg om det så fort man kommer utenfor Norge? Det er kult å lage et bilde av hvordan det er der man kommer fra, men blir det for "lokalt" blir det uinteressant. Norge er et fantastisk land, men det er tross alt et lite land for spesielt interesserte.

Men hva slags syn har Kleen så på dagens amerikanske gangsta-rap?

- Gangsta-rap for meg er rap som formidler innholdet i livet til en gangster. Mye prat om vold, våpen og dop, men ikke nødvendigvis med mørk undertone. Mye gangsta-rap bruker innholdet på en humoristisk måte. Det er ikke direkte jokes, men du må bare le av hvor ignorante mange av setningene er. Andre rappere kan igjen være beinharde, uten snev av humor og ironi, og rett og slett bare rapportere fra livet der de kommer fra. Jeg føler ikke noe direkte felleskap med amerikanske gangsta-rappere, men jeg liker veldig deres måte å bruke humor på. Det er liksom ikke punchlines, bare ting som får folk til å tenke "mener han virkelig det?". Det er funny, og det prøver jeg å gjøre på min måte når jeg skriver – men det blir selvsagt ikke like drøyt..

Men har vi fått en egen norsk variant av gangsta-rap, representert av artister som Kleen Cut, Freakshow, Shogunz og Whimsical?

- Jeg vil ikke kalle det gangsta-rap. Jeg er i hvert fall ingen gangster, og har ikke noe ønske om å bli sett på som en. Men det er helt klart blitt en gjeng med artister som er mer på den "cocky" pakka enn andre. Whimsical og Freakshow er blant de få norske rap-artistene jeg liker, og det er kult å se at denne typen hiphop gjør seg bemerket. Det tar nok litt tid før mange hiphopere godtar dette som "ekte" hiphop i samme grad som ting som har kommet tidligere. Breial kjekkas-rap har alltid vært en del av hiphop, og man trenger ikke være gangster for å være cocky.

”Rookie of the Year” har fått blandet mottagelse fra kritikerne, og store deler av kritikken kretser rundt holdninger om at Kleen Cut i for stor grad kopierer sine amerikanske forbilder – og at han dermed står i fare for å ende opp i ”bra til å være norsk”-sekken.

- Folk kan stemple meg som hva de vil. Jeg vet at jeg er mye mer enn "bra til å være norsk". Alle som plukker opp en mikrofon og begynner å rappe, er blitt inspirert av en eller annen. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg elsker det Roc-A-Fella-campen har gjort siden de startet, men jeg må jo si at jeg er langt, langt, langt unna å høres ut som Jay-Z. Jeg har en helt annen flow, og en helt annen måte å "male bilder" på. Jeg har en litt nasal stemme og en laidback flow, men der stopper likheten. Hvis det kvalifiserer til å bite Jigga (Jay-Z) vet jeg om mer enn et par andre rappere fra USA som er i trøbbel. Jeg er Kleen, og ingen Jay Jr.

Kleen Cuts ferske video tar på godt hiphop-vis for seg to forskjellige låter. ”Shake-Off” er en minimalistisk dansegulv-fyller i Neptunes-ånd, mens ”Who Am I” er et melankolsk og dempet portrett av rapperen som en ung gutt. Men her kommer vi inn på originalitetsproblemet igjen, for ”Who Am I” er nær identisk med ”Who I Am” av rapperen Juelz Santana i gruppa Diplomats. Samme O’Jays-sample, samme smurfevokal i refrenget og samme stemning. Er ikke dette bare en coverversjon?

- Jeg lagde ”Who Am I” en god stund før Juelz gjorde det. Det er en låt fra en av de første demoene jeg shoppet rundt til plateselskapene. Da brukte Rumblin samplingen som Diplomats har brukt (men faktisk på en mye kulere måte enn dem. Rumby er rå!), men nå er alt spilt om og sunget om. Det er en låt jeg alltid har vært veldig fornøyd med, så jeg nektet å droppe den selv om det kom ut en annen låt basert på samme sample. Det er ikke første gang det har skjedd, so I don't really care. Bare litt synd at jeg ikke fikk gitt den ut først.
Som sagt har vi spilt om melodien litt og jeg har frisket opp versene, men ellers er det den samme låta som på Kleen Cut-demoen fra 2001.

Kleen opplever også at mottagelsen utenfor Norges grenser er helt annerledes enn her hjemme, og noe av målet med ”Rookie of the Year” er å komme seg utenlands. På det viset legger Kleen Cut seg i tradisjonen etter Paperboys, som en av få norske hiphop-artister som kan ha mulighet til å skaffe seg et internasjonalt publikum.

- Jeg har i utgangspunktet et unorsk sound, og jeg vil absolutt ta det utenfor landegrensen i løpet av 2005. Selvsagt ønsker jeg at folk skal føle det jeg gjør her hjemme også, men jeg vil ikke fokusere på bare det. Da begrenser jeg mulighetene mine altfor mye. Det er nok av andre som vil sette bremser for meg til at jeg har råd til å gjøre det selv også. Jeg har ikke noe krav om å bli superstar for å fortsette med musikken. Jeg elsker det jeg gjør, og vet at jeg er god på det jeg gjør. Det er derfor jeg gjør det.