Kulturordføreren i Os
- Det kan godt hende at regjeringens idealordfører vil likne Terje Søviknes, sier kulturforsker Georg Arnestad.
Fredag åpner Oseana Kunst & Kultursenter i Os kommune utenfor Bergen. Terje Søviknes, kommunens Frp-ordfører, har stått i spissen for kultursatsningen, som er finansiert av en kobling mellom offentlige og private midler.
Denne finansierings- og næringsstrategien er noe den rødgrønne regjeringen ønsker å stimulere til gjennom en handlingsplan som skal legges fram i 2012.
Her ser regjeringen blant annet for seg at kulturnæringene skal bidra til økt sysselsetting i distriktene og bedre markedsføring av Norge i utlandet. Samtidig vil sterkere samarbeid med næringslivet gi kulturen flere inntektskilder enn staten.
- Kulturnæringen er den næringen som vokser raskest i Norge, og økt internasjonalisering og rask teknisk utvikling tilsier at det fins store muligheter for lønnsomhet her, har Anniken Huitfeldt forklart til Dagens Næringsliv.
Les også: Næringsspons gir "enorm frihet"
Må være pragmatisk
Os har under Søviknes blitt annerledeskommunen i Norge – et sted der det er Fremskrittspartiet som bygger kulturhus og innfører bompenger.
- Det er en kobling mellom kulturhussaken og bompengefinansieringen av Oseveien til Bergen. Frp i Os har funnet ut at skal man lykkes må man opptre pragmatisk, det holder ikke med et ideologisk styre, sier tidligere kulturhusstyreleder og kulturforsker Georg Arnestad ved Høgskolen i Sogndal.
- Privat finansiering har lange tradisjoner kulturlivet. I Sogn har Lerum-gruppen ikke bare finansiert fotball, men også vært en viktig bidragsyter til kulturhuset og kulturlivet. Skal man realisere større prosjekter er man nødt til å koble flere finansieringskilder, hvis ikke får man det ikke til. Det kan godt hende at idealordføreren til regjeringen vil være likne Terje Søviknes, sier Arnestad.
Les også: Kulturhusene må øke sin kompetanse
Statistikken lyver ikke
Han henviser til den nasjonale undersøkelsen “Kommunal sektor i endring” fra Norsk kulturråd i 2010. Der viser analysene at jo større andel Frp- og Venstre-representanter i kommunestyrene, jo mindre av driftsbudsjettene går til kultur. Arbeiderpartiet skiller seg ut i motsatt retning.
- Statistikken lyver ikke. Frp bruker relativt mindre kulturpenger enn det Ap gjør. Men undersøkelser på kreativitet og finansiering fra flere kilder vet jeg ikke om.
Partipolitikk og partiprogram spiller mindre rolle i kommunene enn i den nasjonale politikken, mener Arnestad.
- Nasjonalt er det et hav av forskjell mellom Frp og resten av partiene. Hvis man tar for eksempel kunst og kunstnerpolitikk, skiller Frp seg markant ut. Men i den kommunale kulturhverdagen er det vanskelig å finne klare skiller mellom partiene.
Monument over seg selv
Det har blitt bygget mange kultursignalbygg i Norge de senere årene, og Arnestad trekker kontinentale sammenligninger.
- I alle slike kulturbygg ligger det en et liten monument over seg selv-tankegang, det er nesten litt som i fransk kulturpolitikk. De nye kultur- og konserthusene i Stavanger og Kristiansand koster over en milliard kroner, men det har vist seg at det har vært problematisk å få kulturhusene til å gå rundt økonomisk. Det er nok med rette at det er en del skepsis i Os også, sier Arnestad.
Men kulturforskeren mener at muligheten for å lykkes er til stede.
- Forutsetningene for å lykkes med kulturbasert næring er bedre i dag er enn for 20 år siden, og festivalene har bidratt til en desentralisering og demokratisering av kulturlivet. Operaen på Eid ville vært helt utenkelig på 1980-tallet, sier Arnestad.