Putekrigmusikken
Musikkhøgskolens første store tildeling fra forskningsrådet skal brukes til... musikalsk putekrig?

Prosjektet «Rhyme. Co-creation through tangible interaction and music» (eller «Samskaping med fysisk interaksjon og musikk») mottok nettopp 10 millioner i støtte fra Norges Forskningsråd. Det er den første store tildelingen av forskningspenger til Norges Musikkhøgskole (NMH).

Senter for musikk og helse ved NMH driver det tverrfaglige prosjektet, som handler om interaksjon og musikk. I sentrum står flere objekter som også kalles puter, eller møbler som er utstyrt med datateknologi.


Må tenke nytt
Førsteamanuensis Karette Stensæth ved Musikkhøgskolen har en post doc-stilling i prosjektet.

- Som musikkterapeut har jeg nok vært mer fokusert på forholdet mellom relasjon og musikkimprovisasjon, og ikke så mye på datateknologi som Rhyme handler mye om. Men nettopp det at jeg må tenke litt nytt er et sunt utgangspunkt for et forskningsprosjekt, forteller Stensæth.


Rim og rytme
«Rhyme» betyr rim, det å skape rim, rytme og struktur. Og i disse rimene eller rytmene skal skapes ved hjelp av interaktive IKT-baserte ting som er utformet som møbler eller puter. De er mobile og multimodale og lager lyder og musikk hvis du tar på dem eller «snakker» til dem. Målet er at mennesker med og uten omfattende funksjonshemminger skal skape noe sammen med disse musikalske datateknologiske putene. Og aktiviteten kan gjerne gjøres i fellesskap med andre.

Stensæth arbeider for tiden med en videoanalyse av første runde i prosjektet.

-Vi har observert fem elever fra Haug spesialskole og ressurssenter som sammen med assistenter og terapeuter har tilbrakt tid med disse putene. Vi ser at elevene kjenner på en mestringsfølelse, utforskertrang og overskudd i aktiviteten. Fremover vil vi diskutere hvordan vi kan gjøre putene bedre til neste runde, før elevene skal leke mer med dem. For eksempel synes jeg at det bør være samsvar mellom store bevegelser og store lyder. Dessuten ønsker jeg mer robuste objekter, slik at de tåler ivrig lek, sier hun.



NRKbeta har laget dette innslaget om putene:

Improvisasjonsteorier
De svenske komponistene Anders-Petter Andersson og Fredrik Olofsson har laget musikken, rytmene og lydene som strømmer ut av objektene når de tas på eller «snakkes» til. Andersson har selv bakgrunn fra teatermusikk, klassisk musikk som fiolinist og har arbeidet mye med multimedia på «den gamle måten». I arbeidet med prosjektet Rhyme har han laget et slags musikalsk verktøy inspirert av grunnleggende improvisasjonsteorier.

- Det likner på dataspillets måte å tenke på, slik at fysiske bevegelser får fram lydene. Poenget for meg har vært å lage et åpent opplegg, slik at vi ikke kan styre sluttresultatet.

Det er plassert håndlagde, små datamaskiner, LED-lys og sensorer i putene. Dermed reagerer de på berøring og lyd. Dessuten er det mulig å velge mellom 8-10 ulike sjangre, som blant annet jazz, funk, noisemusikk og ambient.

Det har vært litt annerledes for Andersson å lage musikk til et publikum som ikke er musikere.

- Vanligvis komponerer jeg musikk for et ensemble, for et spesifikt instrument og kanskje en musiker jeg kjenner. Denne gangen visste jeg ingenting om dem jeg skulle lage musikken til, det kan egentlig være hvem som helst.


Hele familien
Komponisten understreker at putene ikke bare skal kunne brukes av barn med handikap, men hele familien.

- Det kan for eksempel være en bror som vil ha putekrig og hiver putene i veggen, en far som følger det hele fra sidelinjen mens han leser avisen eller en mamma som er dyktig på å leke med ungen sin som har et handikap.

Så langt er han veldig fornøyd med hvordan putene fungerer.

- Vi ser kanskje ikke helt for seg at et barn med et handikap kan lage jazzmoduler à la Miles Davis, men det går an. Dette er musikk for hverdagsgjøremål og hjelper barn som vanligvis sliter med passivitet til å integreres og bli mer sosiale og aktive.

De multimediale putene eller møblene er inspirert av origami og er lette å leke med. Med sine selvstendige datamaskiner analyseres hva du gjør med dem og gir deg feedback.

-Barna kan bråke med dem så mye de vil og bli belønnet for det. De kan trykke på noen puter og få en hel symfoni tilbake.


Trendy
Musikkterapeut Stensæth på Musikkhøgskolen merker at det i dag er blitt mer trendy og stuerent med temaer som omhandler musikk og helse. Og hun merket det spesielt etter den terrorangrepene 22. juli.

- Tidligere fikk vi lite oppmerksomhet, men i de siste årene er det snudd litt. For eksempel mottok vi mange henvendelser etter den 22. juli med spørsmål om dette med sorg og musikk. Dessuten ser jeg at musikkstudenter her på Musikkhøgskolen kanskje tenker mer på målgrupper enn de gjorde tidligere, forteller hun.

Les mer om forskningsprosjektet Rhyme på rhyme.no og på NMHs nettsider.