- Hvorfor er eldre uønsket i konsertsalene?
- Jeg hørte på debatten i Midt i musikken fredag 12. april, og siden dere oppfordret lytterne til å si sin mening, forsøker jeg nå å gjøre nettopp det. Jeg blir så lei av - og forundret over - å høre "abonnenter" og "grått hår" omtalt så foraktelig og tydeligvis som noe som er uønsket i konsertsalene. Kan vi som er abonnenter og/eller har grått hår få en forklaring på dette, spør Lise-Nette Opheim i dette åpne brevet til NRKs "Midt i Musikken". Innlegget er også er et svar til Halfdan Blekens utspill om den klassiske musikkens tilstand.

Av Lise-Nette Opheim

Såvidt jeg kan skjønne er abonnement en utmerket ordning som bare har fordeler, både for orkesteret - i mitt tilfelle Oslo Filharmoniske Orkester (OFO) - og publikum. Orkesteret kan ved hjelp av abonnementene regne med en relativt stabil "kjerne" av publikum, det må da være en fordel både økonomisk (man får jo i tillegg inn betalingen på forskudd og med én faktura ) og planleggingsmessig. Dessuten er jeg overbevist om at abonnement fører til øket interesse for musikk og ønske om å gå på flere konserter, både orkesterets egne konserter og andre.

Som abonnent får vi Programboken i god tid før sesongen begynner. Vi kan plotte inn abonnementskonsertene i Filofaxen i god tid før andre begivenheter. Og Programboken frister jo veldig til å gå på flere konserter enn de man har i abonnementet ! En sekser til OFO for Programboken : En lekker bok, innbydende layout, passe mye bilder og fristende omtaler av konsertene. Når jeg får vite hele sesongprogrammet så tidlig, kan jeg forberede meg , jeg kan låne musikk jeg ikke har på biblioteket eller av venner, og vi har god tid til å diskutere hvilke konserter vi gjerne vil få med oss. Det blir som regel mange. Sekser igjen til OFO for årets sesong ! Fantastisk fint sesongprogram. Og enda en sekser for de nye programheftene som dekker flere konserter. Jeg liker veldig godt å lese om konserten før jeg skal dit. Dette bidrar også til at jeg går på enda flere konserter.

I år har jeg foruten abonnementskonsertene - 10 stk denne sesongen - i tillegg vært på syv andre OFO-konserter. Nå lurer jeg veldig : Er jeg mer verdifull/interessant som publikum de kveldene jeg har kjøpt enkeltbillett enn de kveldene jeg har hatt abonnementsbillett? Bør jeg egentlig slutte å være abonnent og heller kjøpe enkeltbilletter?

Det samme gjelder hårfargen : Jeg er så heldig at mitt hår ennå ikke er blitt grått, men før eller senere blir jeg vel grå jeg også. Mener dere jeg bør slutte å gå på konsert når jeg blir gråhåret? Er det OK hvis jeg farver håret når det begynner å bli grått? Er det i så tilfelle visse farger som er bedre enn andre? Er det gjevere med grønt hår enn om jeg farver det til min nåværende kommuneblonde ?

Spøk til side, for jeg synes jo dette er trist og alvorlig :

Hvorfor er eldre mennesker uønsket i konsertsalene? Hvorfor skulle det være mindre bra om salene er fylt opp av eldre mennesker? Er ikke hovedsaken at det kommer et publikum ? Er det forøvrig sikkert at det bare er eldre på klassiske konserter? Mitt inntrykk er at det er en variert alderssammensetning. Er dette undersøkt, eller er det bare noe man tror?

Og om det stemmer : Hva gjør det? Er det ikke bra at det er noen tilbud som er så tiltrekkende på eldre at de trosser Oslos vintergater for å fylle salen? Hvis det er så lite unge : Kanskje det er fordi unge har så mange andre tilbud ? Og hva gjør det så om de ikke går på klassiske konserter? Det er jo i så tilfelle synd for dem, men…jeg synes nå forøvrig jeg ser mange unge. Og dette jammeret synes jeg at jeg har hørt siden jeg selv var ung og gikk i Aulaen.

Da er det kanskje slik at de unge, når de blir eldre, blir lei av de hule og kule tilbudene, og finner sansen for klassiske konserter da? Er ikke det greit det da? Bør vi jamre over at det bare er unge på rocke konserter? Bør vi mene at heavy metal bandene må "gjøre noe" for å få flere eldre til å gå på konsertene deres?

Om klassiske konserter har mistet noe av sin gamle "status" synes jeg det er bare bra. I gamle dager hadde jeg følelsen av at en ikke ubetydelig del av publikum på klassiske konserter åpenbart gikk på konsert fordi det var "status" . I dag føles det overhodet ikke slik : De som går på konsert i dag, går fordi de oppriktig ønsker å høre denne musikken. At det skulle være "døllt" med klassisk, er nytt for meg, de unge og gamle jeg gjennom årene har hatt med eller vært med på klassiske konserter har aldri gitt uttrykk for noe sånt. Tvertimot : En ung mann jeg hadde med på Lohengrin syntes det var "dødskult".

Forøvrig : Hvis man tar seg så nær av at å bli sett på som "døll", får man kanskje revurdere omgangskretsen?

Jeg har ikke "et langt liv i musikkens tjeneste" , men et langt liv som publikum til den klassiske musikken. Det er min oppriktige mening at det står veldig bra til med den klassiske musikken for tiden. Da jeg var ung måtte jeg minst til Stockholm for å høre en skikkelig bra konsert med et skikkelig bra orkester. Nå er OFO et orkester i verdenstoppen, det er ingen grunn til å reise utenlands for å gå på konsert. Jeg var likevel i Paris i fjor for å høre noen av mine gamle helter fra jeg var ung - Cleveland Symphony Orchestra - spille Bruckner. Det var helt unødvendig. Jeg kunne like gjerne - eller heller - hørt OFO spille Bruckner i Oslo.

I tillegg til OFO har vi nå topp orkestre både i Bergen og Stavanger. Alle tre orkestrene og mange norske solister drysser ut glimrende CDer som blir skamrost i internasjonal musikk-presse. Musikkfestivalene blomstrer over hele landet med stappfulle konserter.

Et siste spørsmål : Jeg lurer veldig på hvilken konsert det var så begredelig lite folk på. Jeg går ikke bare på OFO konserter, jeg går i Operaen, i Aulaen, i Store Studio og i Logen mm. Jeg følger veldig nøye med for ikke å gå glipp av hva som tilbys. Men jeg kan altså ikke huske at jeg har lest eller hørt om den konserten før jeg så den triste omtalen på Ballade. Jeg tror årsaken for den beskrevne konserten må være at veldig få faktisk har visst om den!

Jeg er som sagt på mange konserter. De fleste er godt besøkt. Men jeg har også opplevd noen - heldigvis ikke mange - slike triste konserter som den beskrevne, selv når de har vært "synlige" på forhånd. Jeg tror en hovedgrunn ligger i nettopp hva jeg skrev over om abonnementer : Vi plotter inn abonnementskonsertene våre og de andre konsertene vi vil gå på i god tid før sesongstart. Vi kjøper billetter flere uker (noen ganger måneder) på forhånd. Dagene som "blir igjen" mellom konsertene blir efterhvert opptatt med andre avtaler. Da hjelper det ikke om man får vite om en veldig fin enkelt konsert en uke eller to i forveien, for da er kalenderen fullsatt.

Forøvrig takk for "Midt i Musikken". Bare så synd at det går i arbeidstiden. Jeg ønsker meg hele "Midt i Musikken" i reprise på kveldstid !

Med vennlig hilsen;

Lise-Nette Opheim, Råholt