To tanker samtidig
INNLEGG: Nå må debatten om kjønnsfordelingen i norsk musikk tas et hakk videre, skriver daglig leder i AKKS Norge.

Det snakkes mye om kvotering og statlige pålegg som et virkemiddel for å få bukt med den kjønnsmessige skeivheten i den norske musikkbransjen.

Vi i AKKS har lyst til å si som Claes Olsen sa til Ballade allerede i 2009: Nå må debatten tas et hakk videre.


Grasrot, ikke elite
Først litt uoffisiell statistikk:

Kjønnsfordeling i prosent
Kvinner	Menn
Prof. v/ Norsk musikkhøyskole
12	88
Årets Spellemann
10	90
Radiostatistikk 2010
21	79

Dersom det er sånn at jenter og kvinner generelt ikke ønsker å jobbe i "musikken", er denne statistikken helt ufarlig.

Men dersom det viser seg at mange unge jenter egentlig har lyst til å ta musikkinteressen ut fra pikerommet og inn i et øvingslokale eller til et kursrom, da må det legges til rette for det.

I stedet for å adressere dette problemet på ”elitenivå” ser vi i AKKS på disse tallene som en gjennomgående utfordring bransjen har. Jenter er rett og slett underrepresentert fra barneskolen av, og det er på grasrotnivå at problemet må tas tak i. Det må tas på alvor at landets kulturskoler sliter med rekrutteringen av jenter. Det er et problem at at jenter faller fra i perioden mellom blokkfløyta på barneskolen og øvingslokalene i tenårene. Ikke fordi jenter skal bli oppfordret til å drive med noe de egentlig ikke vil, men fordi de som faktisk har et ønske om å prøve ut sin interesse og sitt talent, skal få anledning til det, i trygge og tilrettelagte former.


Les også: Problemet er rekrutteringen


Vil være best
Vi i AKKS tror en viktig grunn til denne skeivheten er at vi jenter gjerne vil være verdensmestere før vi viser oss frem for et publikum eller en kursholder. Historisk sett er vi nok litt mer tilbakeholden og forsiktige når det kommer til egne prestasjoner, mens guttene gir litt mer faen og kjører på. Det hadde vært interessant å se tall på hvor mange jenter som klarer å ”breake” i forhold til hvor mange som har gjort et reelt forsøk, og sammenlignet denne statistikken med guttas tall.

Vi i AKKS tror at resultatet av et sånt studie ville vise en mer balansert kjønnsfordeling, en den vi finner i elitedivisjonen.


Les også: Gutteband, syngemenn og andre gode ord


Mer balanse
AKKS jobber for å rekruttere unge musikkinteresserte jenter inn i øvingsfellesskap, kursrom og sosiale rammer for nettopp musikkinteresse. Selv om vi ønsker å oppnå en mer balansert kjønnsfordeling som speiler samfunnet ellers, betyr ikke dette at vi vil ekskludere gutter. Tvert om: Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig, og vi tror bestemt at det å drive en ren ”jentevirksomhet” vil være ødeleggende i forhold til formålet vårt.

Jentene trenger gutta til å gi de et spark bak fra tid til annen, samtidig som jenter kan tilføre musikkbransjen både kompetanse, verdifull arbeidskraft og nye perspektiver som bransjen vil nyte godt av. Vi trenger hverandre, og derfor ønsker vi gutter som jenter velkommen inn i styrer, på kursrom, i sekretariater og i øvingsrom.


Les også: Et forsvar for kvotering av festivalprogram


Telefonene kommer
Våre avdelinger i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger leide ut mer en 7000 øvingsromøkter i 2010. Vi arrangerte ca 200 kurs i alt fra jazzvokal og trommer til DJ og lydteknikk. I tillegg ble det arrangert et utall konserter og workshops over hele landet. Disse tallene viser at det er et behov for AKKS, også 30 år etter at organisasjonen så dagens lys på Blitz.

Hvorfor kommer vi så med dette utspillet nå? Jo, vi vet at telefonene kommer når årets festivalplakater slippes, vi vet at mange forventer uttalelser når etablerte kvinner i musikkbransjen gjør seg bemerket.


Les også: Kvotering. Likestilling. Whatever.


Den viktige eliten
Poenget er at AKKS mener ingenting om at Susanne Sundfør trekker seg fra nominasjonen til spellemannsprisen. Vi er ikke i posisjon til å mene noe om hennes beslutning rundt dette, og respekterer selvfølgelig den fullt ut. Vi syns derimot at statistikken rundt prisen "Årets Spellemann" er mye mer interessant. Inkludert prisen for 2011 (26 menn, 3 kvinner, 2011 inkludert). Her er det nemlig spellemannskomiteen selv, som på fritt grunnlag kårer en vinner. Skjevheten her går de fleste festivaler og radiokanaler en høy gang.

Selv om dette innlegget først og fremst handler om rekruttering og tilrettelegging på amatørnivå, må vi alle være vårt ansvar bevisst. Det er jo gjennom å vise frem forbilder og rollemodeller på elitenivå, at amatørenes sult etter heltestatus får næring. For at jenta på 14 skal gi karriereplanene et ærlig forsøk, så må hun se at framtidsmulighetene er til stede. "Robyn klarte det, så hvorfor ikke jeg?"

AKKS sitter på mye erfaring med tilrettelegging av tiltak som faktisk kan gjøre noe med disse tallene. Vi inviterer derfor kulturminister og kulturskoler, lokalpolitikere og festivaler, spellemenn og fritidsklubber om å bli med oss og skape mer balanse. Vi har holdt på i 30 år så langt, og vi har ikke tenkt å gi oss med det første!


Hilde Hammer
Daglig leder i AKKS Norge