Digitale dumminger?
INNLEGG: Medieprofessor Jostein Gripsrud mener i Dagens Næringsliv å kunne dokumentere en radikal innsnevring av kulturell smak og en dramatisk reduksjon av kulturell kunnskap blant dagens studenter. I dette innlegget hevder Arnt Maasø at Gripsrud mangler både belegg og forklaringer.

Det er et trist bilde av forfall Jostein Gripsrud tegner i Dagens Næringsliv. Mens Hovden og Gripsruds undersøkelse av studenters kulturvaner i ’98 ga et nytt blikk på Bourdieus teser om fordeling av kulturell kapital, og viste hvordan ”felles offentlig skole, folkebevegelser og allmennkringkasting har hatt (en) reell fordelingseffekt”, er årets nyhet at de unge synes å bli dummere på grunn av digitale medier. Som leser savner jeg imidlertid belegg for påstandene om fordumming og ikke minst en forklaring av hva fordummingen konkret består i.


Musikalsk forfall?
Ta musikken, som Gripsrud selv mener viser det tydeligste forfallet; I dag liker studentene ”klart færre genrer enn 1998-studentene". Eksemplene er nedgang i lytting til barokk, wienerklassisk, opera, tradjazz, moderne jazz, tradisjonell blues og seriøs samtidsmusikk – og klassiske konserter. Det sies ikke noe om hva studentene ellers hører.

Fra annet hold vet vi at de hører mer musikk enn før. SSBs kulturstatistikk viser at daglig lytting til musikk er omtrent uendret det siste tiåret, mens tidsbruken er økt fra 81 til 89 minutter daglig.

I tillegg har det vært en markant økning i konsertdeltakelse de siste ti årene, spesielt blant de unge. Festivalbesøk er mer enn doblet siden SSB begynte å måle i ’04. Det eneste som er gått ned er musikklytting på radio (andel og tidsbruk). Verken Gripsrud eller SSB forteller imidlertid noe om lyttemønstre eller sjangerspreding. Det kan altså tenkes ungdommen hører mer på banal musikk som gjør dem dummere enn før..?

Det finnes imidlertid en rekke studier og analyser som viser et annet mønster enn det Gripsrud tegner. For mens formatert radio i økende grad spiller gamle sanger om igjen, er musikkbruk på nettet preget av langt større mangfold.

Siden ’98 har det som kjent vært en teknologisk musikkrevolusjon. Først gjennom Napster, siden annen fildeling, iTunes, sosiale nettsteder som MySpace og Last.fm, og streamingtjenester som Spotify. Mine egne og andres intervjuer med unge musikkbrukere viser hvordan det ofte gir ’kred’ å finne rar, obskur, ofte krevende musikk fra kjente og ukjente himmelstrøk.

En gjennomgangen av iPodene til unge studenter viser en bredde i musikksamlinger som verken Jostein eller jeg ville drømt om var mulig da vi var studenter. Og de musikalske spillelistene og sjangerskyene (’tag clouds’) til unge brukere på nettsteder som last.fm viser et svimlende sjangermangfold, som var utenkelig selv i de mest velassorterte platebutikker før. Samlet bekrefter unges musikkbruk Chris Andersons Long Tail på musikkfeltet.


Sjangersmarte?
Hvilken rolle spiller det så om en hører mange eller få sjangre? Og hvordan henger det sammen med fordumming? Gripsrud synes å ta for gitt at lytting til få sjanger i hans utvalg = fordumming. Men fordi han ikke har undersøkt sjangermangfold eller andre kjennetegn ved musikken studentene faktisk hører, vet vi lite annet enn at de hører mindre på disse gamle sjangrene enn for ti år siden.

Er de dummere av den grunn?

Kanonisk kunst er del av en kanon fordi noen engang har ment den gir særlig innsikt, opplevelser, følelser, tanker som utvikler oss som mennesker – og andre har vært enige. Men kanoniske verk er ikke evige, gitt av Gud. Eller Gripsrud. Ting endrer seg både i musikken og kulturen ellers.

Kanskje er The Wire mer relevant og gir en bedre innsikt i forhold mellom mennesker og sosiale lag i en moderne storby i dag, enn Dickens? Og kanskje studentene i dag allerede hører like relevant og utfordrende musikk som Bach, Beethoven og Brown var for tidlige generasjoner?

Ja, også var det denne forklaringen. Gripsrud synes undersøkelsen "peker i samme retning" som Bauerleins påstand om at "Den digitale revolusjonen har gjort dagens ungdom dummere enn noen andre generasjoner".

(Her er LA Times' anmeldelse av Mark Bauerleins bok "The Dumbest Generation", red.anm).

Er digitale medier grunnen til alt forfallet – alt fra det musikalske til at færre snakker tysk og fransk? Hva betyr det for eksempel at det ikke lenger er to obligatoriske fremmedspråk i skolen? Eller at europeere flest snakker bedre engelsk enn før, slik at nordmenn på tur i større grad klarer seg med engelsk?

Om Gripsrud vil bli en gretten gubbe, bør han gjenta studien om ti år. Da vil garantert enda færre koble Prosessen med Kafka (var det Murakami?) og ingen høre gladjazz (good riddance). Selv ville jeg foretrukket en studie som avdekket nye lyttemønstre og sjangre – såvel som det vedvarende i det nye – eller hvordan spredning av musikk i distribuerte systemer og sosiale nettverk kanskje gir andre kanoniseringsformer enn den gang menn med briller og skjegg på tv (og universitetene) bestemte.


Arnt Maasø er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UIO.


Mer om Gripsruds artikkel:
Sammen med sosiologen Jan Fredrik Hovden gjennomførte Jostein Gripsrud i 1998 en undersøkelse blant studendter ved alle offentlige institusjoner for høyere utdannelse i Bergen. Ifjor høst ble undersøkelsen gjentatt. I en kronikk som stod på trykk i Dagens Næringsliv sist lørdag forteller Gripsrud om en "radikal innsnevring av kulturell smak og drastisk reduksjon av kulturell kunnskap". Han mener å ha funnet klar nedgang i oppslutning og kunnskap om "høy" eller krevende kultur samt en rekke uttrykksformer som ligger utenfor populærkulturens hovedstrøm.

"Tydeligst er utviklingen for musikkens del. 2008-studentene sier de liker klart færre genrer enn 1998-studentene. Barokk er ned fra 53 til 31 prosent, wienerklassisk fra 46 til 29, opera fra 23 til 11, tradjazz er ned fra 32 til 26, moderne jazz fra 23 til 18, tradisjonell blues fra 28 til 19, seriøs samtidsmusikk ned fra 13 til 11 prosent. Det er kraftig nedgang i besøk ved klassiske konserter. Det samme gjelder besøk ved museer, teaterforestillinger, filmklubbvisninger og vanlig kino", skriver Gripsrud i DN. (red.anm)