Mellom tradisjon og nyskapning
Hvordan samarbeide på tvers av sjangergrenser uten å forenkle? – Ta vare på det musikalsk utfordrende, sier el-bassist Mattis Kleppen.

– Det er så mange ulike måter å ta i bruk folketradisjonene på – fra å drive bevarende arbeid, til å kombinere det med noe annet og lage noe helt nytt, sier Ingfrid Breie Nyhus.

Hun ansvarlig for konferansen «Mellom tradisjon og nyskapning», som finner sted på Norges musikkhøgskole (NMH) 3. og 4. desember.

– Poenget er å lage en arena der musikere fra ulike felter kan møtes, og få et blikk på forskjellige arbeidsmåter. Det er litt for lite av sånne møter.


Les også: Krever vern av folkemusikk


Ikke bare modale skalaer
Selv er Nyhus kunstnerisk stipendiat ved NMH, hvor hun fordyper seg i fortolkning av norske slåttetradisjoner, fra Grieg til Thoresen, og nye bestillingsverk.

– Det er interessant å initiere til ting som ikke er blitt tatt tak i før. Tidligere var det kanskje de modale skalaene og tonaliteten som gjerne ble satt inn i et veldig klassisk bilde, sier Nyhus.

– Men nå når musikken er så frigjort fra forutbestemte former er det helt andre ting man kan ta ut, som variable rytmikker, svevende tonalitet, bevegeligheten i formen – det magiske i det som aldri lander, men som er i stadig bevegelse.


Les også: Seks ting du ikke visste om LM Lindeman


Folkemusikk-boom?
Blant de inviterte til konferansen er jazzbassist Mattis Kleppen, kunststipendiat ved NTNU. Han oversetter forskjellige typer tradisjonsmusikk, deltablues, griots fra Mali, Senegal og Vest-Afrika, og slåttespill fra Bø – til el-bass.

– Problemet mitt er å få det over på mitt instrument uten å forenkle. Det er fort gjort å gå av seg skoene, og lage en litt simpel Toro-suppe av det hele. Det gjelder å ta vare på det musikalsk utfordrende, rytmiske og tonale mikronivåer, polyrytmikk og kvarttoner. Der ligger mye av kjernen i musikken, sier Kleppen.

– Hvor viktig synes du det er for musikere å være bevisst egen folketradisjon?

– Det er vanskelig å si. For meg er det alfa og omega, men det er ikke nødvendigvis så viktig for alle. Men det virker som vi har hatt en veldig boom for norsk folkemusikk det siste tiåret. Så hører vi til gjengjeld mindre av den såkalte verdensmusikken, som salsa og cubansk musikk som var veldig på moten i dansemusikken på nittitallet, sier Kleppen.


Følg Ballade på Facebook og Twitter


Et nødvendig akkompagnement
Nyhus forteller at det var mange å velge mellom da programmet skulle settes.

– Det er ganske mange som driver med noe folkemusikkrelatert i Norge, og det var nesten vanskelig å velge ut folk til konferansen.

– Hva er det som er spesielt med å bruke folkemusikk til å lage ny musikk?

– Det er nettopp det vi er ute etter å belyse, sier Nyhus.

– Men jeg vil gjerne få sitere noe pianisten Misha Alperin sa til meg: «Musikk er et ønske, folkemusikk er et behov». Folkemusikken er et nødvendig akkompagnement til livet. Som å synge vuggesanger for å få et barn til å sove. Man gjør det fordi man må.

Konferansen foregår på Norges musikkhøgskole mandag og tirsdag, er gratis og åpen for alle.