Når det ikke piper i telefonen
"Ring meg" er sommerens store hit. Her snakker låtskriver Gabrielle Leithaug og produsent Lars Hustoft om hvordan de jobber.
Det er vel ikke sikkert det betyr noe, men nylig kunne man altså lese følgende på Twitter: «Ingen, ikke en gang du, kan ta fra meg gleden av Katy Perrys «Lats Friday Night» (sic). Jeg kan ikke forklare. Magien av enkle akkordprogresjoner. Fnis»
Utsagnet var signert HonDerGabrielle, altså 26 år gamle Gabrielle Leithaug, som tidligere i sommer sjekket inn på radioen med låta «Ring meg», og siden har så godt som flyttet inn der, og som sånn sett ikke står noe tilbake for Katy Perry, rotasjonsmessig sett.
- Jeg skulle ønske jeg kunne si at «Ring meg» var en låt jeg skrev hundre prosent basert på en situasjon jeg befant meg i nettopp da jeg skrev den, men sannheten er at det er mer en generell shout-out til alle som enten har ventet på en telefon eller skulle tatt denne ene etterlengtede telefonsamtalen, forteller Gabrielle, som skrev låten «en halvklein søndag», og som nesten daglig får spørsmålet "Ringer han noen gang?»
- Linjene som kom først til meg var «D'e som eg nettopp traff deg, som at eg aldri har sett deg før». Så det begynte som en kjærlighetserklæring, men utviklet seg fort til bare en gjentagelse av de ordene mange får høre, men som viser seg å ikke ha røtter i virkeligheten. Du vet, av typen «Dette var sååå koselig, jeg ringer deg».
Les også: Datarocks Fredrik Saroeas "Ti sannheter om musikkbransjen".
Stooooore ting
Det er ikke til å komme unna: Etter hvert som «Ring meg» går, tiltar også intensiteten i bønnene. De går fra det pent bedende, til det litt desperate, til det nesten...vel, mentalklinikk-maniske.
- Jeg tror vel ikke folk vil betegne meg som manisk, om det er det du mener, hehe. Men jeg er en person som fort setter ord på følelsene mine. Jeg er en lidenskapelig person, noe som fører til stooore gleder, og også stooore nederlag. Men så skriver jeg om det, og går videre i livet. Det må for så vidt ikke alltid være ting jeg har opplevd selv, sier hun.
- Men i ni av ti tilfeller blir det vel strengt tatt det til slutt.
Indie møter mainstream
Låten har fått et - og det er muligens et litt feil valg av ord, men - uvant lydbilde til en norskspråklig låt. Bak enhver kommersiell monsterhit står en god produsent. Bak «Ring meg» befinner seg den bergenske produsenten Lars Hustoft og hans Crystal Air Music.
- Jeg syns kanskje ikke selv det er så viktig å kalle musikken hennes unorsk - det er mange som leker med musikalske uttrykk inspirert av den internasjonale popscenen. At Gabrielle låter anderledes tror jeg handler vel så mye om at vi er to veldig forskjellige kreative personer som bringer ulike inspirasjoner til bordet, og det skaper et uttrykk som skiller seg litt ut fra mengden, sier Hustoft.
- Det første som slo meg da jeg hørte Gabrielle for første gang var at hun hadde noen helt syke melodilinjer. Tekstene stakk seg dessuten veldig ut, på en bra måte. Vi har veldig forskjellige influenser, og vi har hatt mange intense diskusjoner i studio. Min bakgrunn fra å ha jobbet mye med låtskrivere i Los Angeles og New York har gitt meg veldig fokus på å hente ut de tingene i en låt-idé som har en slags umiddelbar hook. Noe som griper deg med en gang uten å være corny og oversøtt. Jeg tror at når
Gabrielles indie-referanser møter mine mainstream "don´t bore us, get to the chorus"-tanker, da oppstår det noe kult som låter litt anderledes.
Les også: Knut Schreiner om hva det betyr å bli "stor i utlandet".
Bredt spekter
Som ung lot han seg fascinere av måten Quincy Jones mer eller mindre banket ut hits på hits i alle mulige stilarter.
- Jeg jobbet dessuten lenge med jazzmusikk, og var skolert som jazzpianist. Jeg har prøvd mye forskjellig og liker å jobbe med bra musikk, uavhengig av stilarter og språk. Det tror jeg også at man ser på de tingene jeg driver med, sier Hustoft som akkurat nå har tre låter inne på radiolistene – og ingen av dem er like.
- «Ring meg» er en elektropoplåt hvor jeg bruker alle de gamle Moog-synthene mine. I tillegg har du Frida Amundsen «Closer», som er en ren akustisk poplåt, og Karen Fadnes Brattebøs «Der sola aldri går ned», som er en norsk viselåt hvor jeg har skrevet tekst på nynorsk, forteller Hustoft.
- Og det er akkurat slik jeg ønsker det skal være. Jeg er en enkel sjel som fort kjeder meg dersom jeg sitter og føler at jeg jobber ved et samlebånd og må gjøre det samme om og om igjen.
Reggae og world
Opprinnelig ble «Ring meg» laget over en reggaebeat. Den versjonen er "på ingen som helst måte" vraket, forklarer Gabrielle.
- Jeg gjør gjerne «Ring Meg» nedstrippet på en reggaefeel når jeg opptrer live. Men jeg hadde uansett ingen planer om å gjøre et helt album i denne sjangeren, og derfor ville jeg heller ikke gi ut en førstesingel som ikke var representativ for det.
Dét sagt eksperimenterer hun gjerne med sjangerblanding, forteller hun.
- Jeg mikser gjerne gjerne pop, electro,world, dubstep, alt oppi ei gryte. Det blir vanskelig å putte meg i en boks, kan du si. Men det anser jeg kun å være en positiv ting.
- Er reggae og world noe du har hørt mye på?
- Jeg vil vel ikke påstå at det er world music og annen etnisk musikk som troner på toppen av mest-spilt-lista mi på Itunes. Det er det ikke, altså. Men innimellom er det deilig å ta fram litt mer eksotiske toner. Jeg kan ha dager da jeg kun hører på feelgood reggaeton, men det kan bli litt mye av det samme. Jeg trenger variasjonen.
Sier Gabrielle. Noen timer senere var hun på veien, twitrende i retning Allsang på grensen.
"God morgen barn! Nå sitter mor seg i bilen og suser avgårde til Halden. Stay tuned <3 tiiioortuuusenrøøøødarosorviljaghwenkadey!"