Hjemme alene
Nå skal Kulturhusene klare seg selv. Var ikke Rikskonsertene så viktige allikevel?

Rikskonsertene er nå inne i sin siste sesong som tilbyder av ferdige konsertproduksjoner til kulturhus og arrangører i det ganske land. Det var høy temperatur i debatten da nedleggelsen av den offentlige konsertavdelingen ble kjent. Midlene styres nå til andre støtteordninger som har en tydelig regional profil.

Ballade har i vår vært på en liten kulturhus-turné for å sjekke hvordan ståa er i forskjellige deler av landet. Det popper stadig opp nye kulturhus som har kapasitet, både økonomisk og teknisk, til å ta store produksjoner. Det finnes også en selvstendig vilje til å programmere i stedet for å plukke fra Rikskonsertenes meny. Kulturhusene vi besøkte sier at de i liten grad vil merke at tilbudet fra Rikskonsertene forsvinner. De mener at de vil greie å ta kontakt med lignende utøvere selv og samarbeide med andre kulturhus, under forutsetningen at det finnes statlige støtteordninger som kan finansiere smale uttrykk.


Les reportasjene fra turneen her: Kulturhuslandet


Kan ha vært sovepute
Andreas Gilhuus, daglig leder på Bølgen kulturhus i Larvik, har antydet at tilbudet fra Rikskonsertene kan ha vært en sovepute.

- Tidligere valgte Rikskonsertene hva vi skulle ha. For vår del er det fint om vi kan velge selv, for vi kjenner vårt publikum best, sa Gilhuus til Ballade i april.


Har begynt å røre seg
Anita Halmøy Wisløff i bookingselskapet Atomic Soul merker at kulturhusene har begynt å røre på seg.

- Jeg har merket en endring i forhold til hvor aktive kulturhusene er på booking, og flere snakker også om at de samarbeider seg imellom, og det er kjempepositivt. I utgangspunktet har jeg problemer med å forsvare at statlige kroner har finansiert enormt kostbare produksjoner, og jeg mener at dette er mulig å gjøre like bra med mindre penger. Utfordringene nå ligger i selve fordelingen av støttemidler, sier hun.

Atomic Soul planlegger ulike kulturhusturneer til høsten, og er nå i samarbeid med to «enklaver» av samarbeidende kulturhus i forskjellige deler av landet.

- Sist jeg hadde en tilsvarende turné var det ingenting av den slags. Kulturhusene har satt seg ned og tatt til seg endringene, og prøver å gjøre noe med det. Det med regionalt samarbeid kan gjøres mange flere steder, det kan være mye å spare på slikt samarbeid, for eksempel felles annonsering i regionale medier, teknisk innleie og så videre.


Følg musikkdebatten: Ballade på Twitter


Større oppgaver
Thor Olav Fjellhøi er leder i Norsk Kulturhus Nettverk. Han markerte tidlig i prosessen motstand mot at Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet skulle nedlegges.

- Det er flott å høre at det er oppegående kulturhus som har evner og ressurser til å ta ansvar på egne vegne, og går sammen om å skaffe midler til innhold. Det er for øvrig ikke noen ny situasjon for lokale arrangører og kulturhus, men saken er at nå må denne jobben gjøres også i forhold til den type produksjoner Rikskonsertene fram til nå har vært tilbyder av.

Mens noen av kulturhusene i liten grad trengte Rikskonsertenes offentlige konserter, var de samme offentlige konsertene avgjørende for å kunne presentere «smalere» konserter og noe mer enn et rent kommersielt program i andre kulturhus, mener Fjellhøi.

- For øvrig kan ingen si noe om omleggingen vil fungere, all den tid dette trår i kraft først fra kommende høst. Norsk Kulturråd signaliserer at det har vært en voldsom pågang av søknader til arrangørstøtteordningen. Personlig tror jeg dette bare er en sped begynnelse på antall søknader som vil komme fra lokale arrangører og kulturhus ettersom virkningene av omleggingen nå etter hvert vil gjøre seg gjeldende.


Forskjellige forberedelser
Fjellhøi tror de som har ressurser til å ta initiativ, for eksempel til å gå sammen med andre om å søke på midler og ta høyde for at disse midlene ikke kommer, allerede har forberedt seg på den nye situasjonen.

- Det er viktig å presisere at Rikskonsertenes offentlige konserter bare handlet om en liten del av totaltilbudet i kulturhusene, men representerte den delen av innholdet som vi ikke makter å ta høyde for på eget økonomisk grunnlag, sier Fjellhøi.


Les også: Adelskap forplikter


Ikke noe fasitsvar
Wisløff mener denne bredden bør være til stede i et hvert program, og at den kan ivaretas også kommende høst.

- Jeg tror også det er mulig å tjene penger for en arrangør som tilbyr denne bredden, men da må man også ha noen kommersielle innslag. Dermed er det også viktig for oss som jobber i salgsleddet at det skal være gode avtaler for begge parter, slik at man kan lage levedyktige vilkår for kulturhusene. Hvis det gir dem et rom for å booke inn smalere ting vi vil ha ut på veien, kombinert med støtte, mener jeg det er mulig å drive konsertscener rundt i Norge på en slik basis. Det er klart at det er ikke noe fasitsvar på dette, det er forskjellige kostnader, rammevilkår og publikumsgrunnlag i dette landet. Men jeg velger å være optimist, for jeg tror det finnes nok krefter der ute til å ta tak i dette.


Tatt vekk puta
Hun tror det er sunt at kulturhusene i større grad må være aktive som programmerende hus selv, og gjennom aktiv formidling og høy arrangementsfrekvens skape gode konsertvaner for publikum.

- Da omleggingen av Rikskonsertene ble kjent var det mange pessimistiske holdninger Norsk Kulturhus Nettverk. Likevel tror jeg at denne omleggingen vil ha positive følger, og at det er mye nytenkning rundt omkring. Mange kulturhus har jobbet godt på egenhånd i mange år allerede, så dette gjelder jo ikke alle, men en sovepute er borte, og jeg tror også at selve debatten har gjort kulturhusarrangørene mer oppmerksomme på hvilke muligheter de har.

Wisløff etterlyser også mer penger.

- Arnfinn Bjerkestrand har sagt til Ballade at Rikskonsertenes offentlige konserttilbud kostet 26 millioner kroner årlig. Jeg er ikke helt sikker på hvor mye de forskjellige fondene har økt, men de har ikke økt med 26 millioner. Hadde de kommet til musiker- og arrangørstøtteordningene kunne man nok fått til virkelig gode og levedyktige prosjekter i samarbeid med kulturhusene. Det skulle da være en omlegging, og ikke en nedlegging? Det hadde vært fint å vite hvor det er tenkt at disse pengene skal havne, slik at man kan planlegge ut i fra det.