Leif Ove Andsnes og Kurtág godt mottatt i Carnegie Hall
Denne uken avslutter Leif Ove Andsnes sin "Perspectives"-serie i Carnegie Hall, med tre konserter hvor han har hentet flere norske musikervenner med på scenen. Andsnes er den yngste musikeren som noensinne er blitt hedret med en "Perspectives"-serie, hvor Carnegie Hall velger ut en anerkjent solist som så får frie hender til å spille de konsertprogrammene han eller hun ønsker. "We could have been in Risor," skrev en begeistret New York Times-kritiker blant annet etter konserten forrige fredag.

Av Hild Borchgrevink

- Først og fremst har jeg valgt musikk som jeg har sterke følelser for – alt fra komponister som Schubert og Schumann som jeg regelmessig spiller – til samtidige komponister som jeg føler meg spesielt knyttet til, slik som György Kurtág og Matthias Ronnefeld (1959–1986)—en dansk komponist som døde veldig tidlig. Musikken til Kurtág og Rønnefeld er sterk og kompakt, et moderne språk med et kraftig emosjonelt uttrykk, sier Andsnes i en omtale av serien.

Denne siste runden består av fire konserter, 4., 6., 9. og 13. mai. Til New York har Leif Ove Andsnes invitert med seg gode venner og kolleger. Mange av dem har tidligere deltatt på kammermusikkfestivalen i Risør hvor han er kunstnerisk leder. Mezzosopranen Randi Stene, pianisten Håvard Gimse, fiolinisten Henning Kraggerud, sopranen Ann-Helen Moen, bratsjisten Lars Anders Tomter og dirigenten Christian Eggen spiller alle sammen med Andsnes i forskjellige konstellasjoner. I tillegg har de med seg flere amerikanske utøvere, blant annet en gruppe studenter fra den anerkjente Juillard School of Music i New York.

Som i Risør liker Andsnes å lage programmer hvor han setter kjent og ukjent musikk og nyere og eldre verker opp mot hverandre. Mandag bestod det av Matthias Rønnefeld, Dvorák, Janácek, Bach og György Kurtágs ”quasi una fantasia…”. I sistnevnte flyttet musikerne seg ut i salen, og Christian Eggen dirigerte det hele med ansiktet vendt mot publikum. ”Publikum fulgte åndeløst med, klappet, lo og ba om mer,” skriver Aftenpostens New York-korrespondent, som var tilstede på konserten.

I morgen avsluttes ”Perspectives”-serien med musikk av Schumann og Kurtág.

György Kurtág er født i 1926 i Romania. Foreldrene kom fra Ungarn. Han har hatt et nært forhold til Norge og norske musikere. Verket “Ligatura-Message to Frances-Marie (The Answered Unanswered Question)”, ble urframført i Oslo, 25. September 1990 av cellisten Frances-Marie Uitti og de to norske fiolinistene Kjell Arne Jørgensen og Eileen Siegel. Som ofte hos Kurtág spiller musikernes plassering i rommet en viktig rolle i verket. Celloen, som spilles med to buer, er i sentrum, mens to fioliner og celesta er plassert i en annen del av rommet.

Verket ”Játékok” for piano, som ble skrevet mellom 1973 og 1976, er spilt i Carnegie Hall før, av den amerikanske pianisten Robert Levin i 2000.
”I 1973 fikk Kurtág spurt om å skrive noen pianostykker for barn. Snart hadde han skrevet et helt hefte, men han klarte ikke å stoppe,” skriver Paul Griffiths på Carnegie Halls hjemmesider. Ett hefte ble til fire, og senere er det kommet fire til. Alle er gitt ut under navnet Játékok som betyr spill eller leker.

"Mr. Kurtag's "Hommage à R. Sch.," a modernistic meditation on Schumann in six aphoristic movements for piano, viola and clarinet, proved an ideal prelude to Schumann's Piano Trio No. 3. Mr. Andsnes, Mr. Tetzlaff and Mr. Queyras gave an engrossing performance that conveyed both the wildness and the elegance in this mercurial music. We could have been in Risor," skrev New York Times' kritiker Anthony Tomassini blant annet etter konserten forrige fredag.