Vil vrake VRAK
For to år siden åpnet det første regionale kompetansenettverket for rytmisk musikk. I dag er medlemmene usikre på verdien av ordningen.

Kompetansenettverket Vestnorske rytmiske aktører (VRAK) ble åpnet i september 2009.

Målene var "å skape merverdi gjennom å gjøre nettverksdeltakerne sine sterke sider tilgjengelige for andre medlemmer i nettverket" og "gjennom grunnleggende respekt for egenart hos nettverksdeltakerne å skapa et mangfoldig kompetansemessig kraftsentrum for regionene".

Daværende statssekretær Hallvard Ingebrigtsen (Ap) i Kulturdepartementet kunngjorde at nettverket var bevilget 800 000 kroner til drift, en støtte som fra da av skulle ha fast plass på statsbudsjettet. Det var regjeringen som hadde ønsket seg slike regionale kompetansenettverk for rytmisk musikk, og VRAK ble det første.

- Vi har gjennom en stortingsmelding lagt vekt på at aktørene innen rytmisk musikk måtte samarbeide for å styrke ambisjonene. (…) Jeg føler meg trygg på at pengene blir godt brukt. Vi har store forventninger til VRAK, uttalte Ingebrigtsen til Bergens Tidende.

Drøyt to år senere er flere av deltakerne i VRAK veldig usikre på verdien av nettverket.


Gi pengene direkte
- Vi møtes og presenterer de prosjektene hver enkelt av oss har med, og som vi ønsker støtte til. Så fordeler vi støtten vi forvalter likt mellom disse, sier Mariann Bjørnelv.

Som leder av STAR, interesse- og samarbeidsorganisasjon for det rytmiske musikklivet i Rogaland, har hun vært med i VRAK-nettverket siden starten.

- Tilfører VRAK merverdi til disse fordelingene?

- Nei, det gjør jo ikke det. Samarbeidene vi skal gjøre, blir ofte til kunstige konstellasjoner. Er det noe som dukker opp og som det er naturlig at vi samarbeider om, så gjør vi det. Men det hadde vi jo gjort uansett.

Bjørnelv mener VRAK like gjerne kan avvikles.

- Gi heller pengene direkte til de ulike medlemsorganisasjonene. Jeg er veldig enig med Eldbjørg Raknes’ innlegg, som sier at det har blitt skapt for mange administrative ledd i forhold til kompetansenettverkene. Jo høyere opp man kommer, dess mer tid og penger går med til administrasjon. Vi i VRAK har holdt administrasjonsutgiftene nede, men det går det med mye tid til dette - tid som heller kunne vært brukt i deltakernes egne organisasjoner.


Forbedringspotensiale
Hilde Bjørkum, direktør for Førdefestivalen, har også vært med i VRAK siden starten.

- Pengene fra VRAK gjør Førdefestivalen i stand til å arrangere konferanser, være i dialog med arrangører i vår egen region og formidle mer musikk til publikum – midlene kommer definitivt musikkbransjen til gode. Men skal disse midlene først gå innom et VRAK-kontor før de fordeles til partene? Kunne de bare vært fordelt direkte til medlemsorganisasjonene? Noen ganger når vi sitter der i møter, kan vi sikkert mene at det hadde vært greiere om de var det. Samtidig gjør et slikt formelt samarbeid det lettere å unngå dobbelkjøring og tidskollisjoner for arrangement. Her ligger også flere muligheter i å benytte hverandres kompetanse og nettverk på tvers av sjangre – her har vi et forbedringspotensiale.

Bjørkum sier hun “ser hva Bjørnelv mener, og er stort sett enig”. Hun forstår også utspillet fra Eldbjørg Raknes.

- Har det blitt enklere for musikere og arrangører? Hvilken vei skal pengene gå? Det er spennende tider, og det er bra at det kommer innspill fra folk i forskjellige roller. Til syvende og sist må målet være å legge til rette for flere og bedre musikkopplevelser for publikum.


Les innlegget til Raknes: PROFF kulturnasjon?


Tung materie
Lars Mossefinn regionleder for Vestnorsk Jazzsenter, ser fordeler med VRAK.

- Fordelen med et nettverk som VRAK er at man vet om hverandre, og slipper dobbeltorganisering, sier han.

- Men det er klart at hele dette opplegget med kompentansenettverk og kompetansentrene har vært en tung materie å få i gang. Vi har hatt møter med de ulike regionale jazzsentrene for å høre hvordan dette funker rundt omkring, og det er en del ulike erfaringer der ute. VRAK består av velfungerende organisasjoner, men andre steder finner man en del som hekter seg på slike nettverk uten å ha ressurser til å klare seg på egen hånd, sier Mossefinn.

Han mener medlemmene av VRAK kunne fungert uten nettverket.

- Vi bruker minimalt med penger på administrasjon, og tvinges med dette til å snakke sammen. Sånn sett har VRAK en merverdi. Men om hver enkelt organisasjon bare hadde fått pengene direkte, ville de nok blitt brukt på nøyaktig samme måten.


Les også Susanna Wallumrøds innlegg: Ny ordning skaper unøvendig merarbeid


- Ineffektivt
Jørgen Skauge, leder av Brak (interesseorganisasjonen for det rytmiske musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane) mener VRAK er unødvendig.

- Det er en ineffektiv måte å fordele midler på, men midlene i seg selv er nødvendige. Det sjangeruavhengige bransjetreffet Blest, som vi arrangerte i Sogn og Fjordane, kunne vi ikke gjort uten pengene fra VRAK. Samtidig hadde vi gjort akkurat det samme med de midlene om vi fikk dem direkte.

Også Skauge trekker frem at VRAK som nettverk ikke krever store administrasjonsutgifter.

- Vi har gjort det så effektivt som mulig, og ikke opprettet et eget kompetansesenter for dette nettverket. Skulle vi gjort dét, ville BRAK i praksis ha opprettet en konkurrent til oss selv. I en ideell verden ville vi likevel ha avviklet VRAK og beholdt støtten.


Administrativt dobbeltarbeid
Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) holdt onsdag et innlegg under Kulturrådets årskonferanse på Lillehammer.

I innlegget, som kan leses i sin helhet her, sa ministeren blant annet følgende:

"Så sterkere prioriteringer blir det behov for på alle felter i årene som kommer. Jeg vil bruke de siste årene av Kulturløftet til å styrke arbeidet for kvalitet og bidra til at kulturen når ut til enda flere enn i dag. (...) Jeg vil forsette arbeidet med reformer, selv om det ofte møter mer motstand på kulturfeltet enn på andre områder. Administrativt dobbeltarbeid hindrer at midlene går direkte til kunstnere og kulturen."

Av Espen A. Eik Foto/illustrasjon: