Ultimafestivalen med dans og multi-media
I samarbeid med Ultima 2005 presenteres det også et rikholdig danseprogram i hovedstaden i disse dager. Ballade titter her nærmere på forestillingene med det japanske dansekompaniet Leni-Basso, som med sine multimedia-show ønsker å gi publikum en totalopplevelse gjennom imponerende lyssetting, computergrafikk og lyduniverser. Vi ser også på forestillingen ”Herses”, som er bygd opp rundt festivalkomponist Helmut Lachenmanns musikk.

Siden sin debut i 1994 har dansekompaniet Leni-Basso vært en av Japans fremste og mest banebrytende samtidsdanskompanier.

Grunnleggeren av kompaniet, danser og koreograf Akiko Kitamura, blir sett på som en av de mest talentfulle aktørene i Tokyo, og som del av samtidsdansbevegelsen som oppsto i Japan på 1990-tallet.

Hun har bidratt med sitt eksperimentelle uttrykk verden over, og fortsetter å utforske dansekunstens kommunikasjonspotensiale.


Multimedia-teater og kommunikasjon

I sentrum for Leni-Bassos forestillinger er ønsket om å gi publikum en opplevelse som stimulerer sansene, gjennom imponerende lyssetting, computergrafikk, lyduniverser og gjennom arbeidet med rommet. Leni-Bassos forestillinger blir gjerne kalt "multimedia-teater" og er kjent for sitt visuelle og fysiske stimuli. Forestillingene bygger på et interaktivt forhold mellom scene og sal.

Kitamura sier selv at ”lyd og lys er involvert i en form for diskusjon.... Danserne kommuniserer ikke bare med hverandre, men med videoprojeksjon og lydeffekter, og disse elementene kommuniserer igjen med hverandre.”

Kompaniet har høstet suksess hos både kritikere og publikum i USA, Europa og Japan. De opptrer i Norge med foretillingen ”Finks”, som spilles på Kunsthøgskolen i Oslo, med inngang Steenstrupsgt. på øvre Grünerløkka, onsdag 5. og torsdag 6. oktober. Begge kvelder starter forestillingen klokken 19.


”Herses” – med musikk av Helmut Lachenmann

Boris Charmatz har de siste 10 årene vært en av Frankrikes mest innflytelsesrike koreografer. Siden 1993 har han skapt 6 forestillinger, som har hatt stor innflytelse på hvordan vi i dag ser på den dansende kroppen. Etter å ha studert både fiolin, dans og kunsthistorie i Grenoble og Paris, grunnla han i 1992 Association EDNA sammen med danser og koreograf Dimtri Chamblas. Association EDNA koordinerer diverse koreografiske elementer for å utvikle en kontekst som åpner opp for et mangefasetert eksperiment innenfor performancefeltet.

Forestilingen ”Herses (une lente introduction)” omtales som en kvartett for 5 dansere, basert på søkenen etter det andre. Kritisk, sarkastisk og med den svarteste humor skal ”Herses” forene nakenhet med en streng koreografisk arkitektur. Boris Charmatz er her i dialog med eksisterende ideologier nedarvet i dansen gjennom generasjoner, ikke som historiker, men som en nær bekjent av deres forhistorie og deres tilstedeværelse.

Charmatz' forståelse av dans som aktivitet og energi møter Lachenmanns akustiske friksjon. Forestillingen hadde premiere i Brest i 1997 med Boris Charmatz, Julia Cima, Vincent Dupont, Myriam Lebreton, Sylvain Prunenec og Jérôme Pernoo.

I ”Herses (une lente introduction)” får vi høre 6 ulike verk av Helmut Lachenmann: ”Air, for full orchestra and solo percussionist” (1968-69) , “Pression, for solo cellist” (1969-70) “Salut für Caudwell, music for two guitarists” (1977), “Wolken im eisigen Mondlicht”, “Schattentanz” - Extract from “Ein Kinderspiel, seven pieces for piano” (1980) “Toccatina, study for violin” (1986) og “Guero, for piano” (1970, rev. 1988).

Stykket spilles torsdag 13. oktober kl. 20, fredag 14. oktober kl. 20, og lørdag 15. oktober kl. 17.30. Spillested er Prøvesalen i Det Norske Teatret.