Jan Garbarek: Jakten på språket under tonene
I denne tredje og siste delen av Torsein Ellingsens store Garbarek-intervju, forteller komponisten og saksofonisten om sine tidlige inspirasjoner, og letingen etter språket under tonene. For selv om Garbarek for lengst har funnet sin egen gullåre, holder han fremdeles ørene åpne for andres uttrykk. - Det er de som har en egen tone, en egen pust og en egen frasering som tiltrekker meg. Instrumentet de spiller, eller hva slags stil de er kjent for å jobbe innenfor, er uvesentlig for meg, sier Garbarek, som for tiden er på turné i Tyskland med Jan Garbarek Group.

Av Torstein Ellingsen

Garbarek er opptatt av musikere med sin egen dialekt, og lar seg inspirere av alt fra bratsjister og trommeslagere, via klassiske sangere, til koreanske fløytespillere. Han forteller dessuten at han for tiden hører en del på 1940- og 50-talls jazz; George Shearing, Errol Garner, Chico Hamilton, Coleman Hawkins og Ahmad Jamal...

Språk og begrensninger
- Da jeg var ung John Coltrane-fantast, var det viktig å kunne spille fort på saksofon. Coltrane var genial, men jeg har vel med tiden kommet til at det han egentlig sto for, og det som betø noe for meg, lå langt under alle tonene, og traff meg på et dypere nivå. Jeg hørte veldig mye på Coltrane da jeg var yngre, og har et rimelig klart bilde av språket hans, men lytter ikke så mye på det nå lenger. Jeg er blitt en mer "Slow Motion" musiker nå.

- Jeg husker to andre saksofonister som også gjorde sterkt inntrykk på meg i ung alder. De spilte på samme konsert i Molde, og begge hadde fantastisk uttrykk i hornet: Det var Ben Websters fløyelsmyke "Stardust" og Lars Gullins versjon av "Darn That Dream". Disse to ballade-tolkningene var høydepunkter for meg, og så sterke at de ble værende i meg. Jeg har hørt mye virtuos musikk på konserter senere, men opplevelsen har sjelden blitt værende i meg på samme måte.

- Det er faktisk ikke alltid teknisk briljans, men tvert i mot begrensninger som gir musikere en egen personlighet. Tenk bare på pianospillet til Thelonious Monk. Det var ikke så virtuost som Teddy Wilsons, men bevares for et gjenkjennelig tonespråk!

Instrumenter
- Det er de som har en egen tone, en egen pust og en egen frasering som tiltrekker meg. Jeg opplever nemlig at jeg fremdeles har mye å lære av å høre på andre instrumentalister og vokalister, - deres klang, uttrykk, timing, og hvordan de modulerer tonen og så videre. Instrumentet de spiller, eller hva slags stil de er kjent for å jobbe innenfor, er uvesentlig for meg.

- Samme instrument kan dessuten spilles forskjellig i ulike kulturer. Så når jeg hører et for meg nytt blåseinstrument, så tenker jeg gjerne: Det var det instrumentet jeg skulle ha spilt! Men når jeg kommer ned på jorda igjen, innser jeg at jeg jo har mer enn nok med å opprettholde den kontrollen jeg vil ha på saksofon. Å spille andre instrumenter vil eventuelt kun være fargelegging for meg nå, og fungere i en bakgrunnsrolle. Jeg eksperimenterer ikke lenger med alle mulige rare horn, bortsett fra litt elektronikk.

- På slutten av 1960-tallet snakket man om "frigjøringen av instrumentene". Bassen skulle frigjøres fra slaverollen, trommene fra pulsrollen og så videre. På mine tidligste plater drev jeg en del med dette. Musikerne bare møtte i studio og satte i gang. Det kom jo noe spennende ut av dette, men også endel mindre spennende.

- De musikerne jeg spilte med den gangen har jeg dessverre bare sporadisk kontakt med nå, på flyplasser og festivaler en gang i mellom. Det kan ha sammenheng med at jeg er en del på farten, og at jeg ikke akkurat er noen partyløve…

Høy aktivitet
Garbarek har vært mye på veien de siste årene (relativt sjelden i Norge), både med The Hilliard Ensemble, og med sin egen Jan Garbarek Group, med Rainer Brüninghaus (keyboards), Eberhard Weber (bass) og Marilyn Mazur (perkusjon). Denne kvartetten er for tiden på Europaturne i Tyskland, Østerrike, Sveits, Frankrike, Belgia, Ungarn og England. Turneen varer ut november. I desember mottar Garbarek som kjent Norsk Kulturråds ærespris for 2004. Prisen er på 250 000 kroner.
Snakk om språkforsker!

For mer informasjon, se www.ecmrecords.com