Popsenteret begrenser digitaliseringen
Popsenteret vil i første omgang bare digitalisere deler av den omfattende Tore Larsen-samlingen som Sparebankstiftelsen kjøpte for 2,5 millioner kroner og donerte til Oslo kommune.

Av Carl Kristian Johansen

Det kommunale prosjektet Popsenteret i Oslo skal vie sin virksomhet til norsk populærmusikks historie. Fra 1905 fram til i dag, innenfor alle sjangre, og med et hovedfokus på Oslo og omegn. På det punktet skiller Popsenteret seg vesensforskjellig fra Rockheim som har et fokus på nasjonal pop og rock fra 1950-tallet.

Tore Larsen-samlingen, som Popsenteret forvalter på vegne av Oslo kommune, inneholder alt fra magasiner og filmer til sveivegrammofoner og bøker. Selve musikken, i form av 78-plater, LP-plater og singler, utgjør noe i nærhetene av 30.000 enheter. I følge Popsenteret tilsvarer dette om lag 80 % av det som er utgitt på vinyl i Norge.

Da den ble innkjøpt skrev senteret i en pressemelding at samlingen skulle ”digitaliseres og gjøres tilgjengelig for det norske publikum gjennom Popsenteret”. Nå modererer senteret dette, i følge Paal Ritter Schjerven, kunstnerisk leder ved Popsenteret, for å unngå dobbeltarbeid.

- Det er en feiloppfatning at vi har planer om å digitalisere samlingen fra ende til annen. Mye av materialet er jo allerede digitalisert i god kvalitet hos våre samarbeidspartnere. Å starte med dette én gang til er meningsløst. Det vi skal gjøre i første omgang er å digitalisere et utvalg, gullkornene - det som ikke er tilgjengelig i dag, i Tore Larsen-samlingen, som er den mest komplette som finnes fra vinylperioden, sier Schjerven.


Vil ikke kaste bort folks skattepenger
Opplevelsessenteret, som er en av de kommende institusjonene i Kulturbryggeriet på Schous plass, åpner høsten 2010, og katalogiserer nå Tore Larsen-samlingen slik at den blir lett å orientere seg i forbindelse med tilrettelegging av utstillinger.

- Vi fokuserer først og fremst på det publikum ikke har hørt eller sett fra før. I et lengre perspektiv vil det være aktuelt med digitalisering på en bredere front fordi platene i samlingen er av en veldig høy standard, både vinylen og coverne. Det er ikke godt brukte plater til forskjell fra for eksempel noen av NRKs plater, som er velbrukt og tagget med arkivnummer på coveret, og så videre, sier Schjerven.

Popsenteret skal nå i gang med digitalisering av på 1800 Umatic-taper fra Bootleg TV som Oslo kommune eier, og sitter blant annet også på Norsk Rockforbunds demosamling, BEATs fotoarkiv, Yngvar Holms samling og by:Larm-samlingen. Utvalget som skal digitaliseres fra Tore Larsen-samlingen skal være tilgjengelig på åpningsdagen.

- Vi går gjennom alt som er digitalisert rundt om slik at vi ikke dobbeltjobber og kaster bort folks skattepenger. Det er viktig for oss å finne ut av hva som allerede er gjort. Vi vil heller bruke energi og penger på ting som publikum ikke har opplevd før.

Åpning av Popsenteret er lagt til høsten 2010. Rekker dere dette på ett år?

- Vi er et opplevelsessenter og ikke et arkiv, så det viktigste er ikke å ha alt inne i huset på åpningsdagen, men å ha spennende ting å presentere. Veldig mye skal selvsagt være tilgjengelig i huset digitalt, men vi lager jo opplevelser, ikke et leksikon. Det store utvalget av musikk finnes allerede i stor grad på nettet bortsett fra nettopp de ukjente perlene vi har funnet og de ulike sammenhengene vi kan sette musikken i. En god del av de fysiske gjenstandene som er helt spesielle skal også få plass i huset, sier Schjerven.


Toner ned eksponeringen av musikken
Rockheim åpner kommende vår. Gjennom en avtale med NRK skal Rockheim fra åpningsdagen presentere digitalisert musikk fra NRKs arkiv, både på nett og inne i museet. På sikt ønsker Rockheim å kunne formidle Nasjonalbiblioteket og NRKs digitale nasjonale musikkarkiv, som er i startfasen nå. Popsenteret er per i dag ikke omfattet av det samme avtaleverket som gjør at de kan bruke dette.

- Grunnen til at vi ikke har noe ferdige avtaler med noen nå er at vi er i forhandlinger, og at vi har en annen tidshorisont enn det Rockheim har. Vi har ikke det ferdige resultatet av rettighetsforhandlingene ennå, men det ser lovende ut.

Schjerven omtaler forhandlingene med rettighetshaverne som en omstendelig prosess. Han sier at de som har rettighetene til musikken skal få pengene sine og det er viktig at alt gjøres riktig, men han toner ned graden av eksponering denne musikken vil få.

- Folk som er innom et senter som dette i løpet av et år, både i Oslo og Trondheim, er ikke særlig flere enn det antallet seere et musikk-TV-program har i løpet av en episode. Dette ser vi av tall fra liknende sentre i hovedstaden. Vi er et subsidiert foretak som ingen private aktører kunne ha drevet, men så er det jo et kulturtilbud til publikum fra Oslo kommune. Vi skal være et populærmusikkens hus i det nye musikkraftsenteret i Oslo, Schous kulturbryggeri, og er opptatt av populærmusikk i bred forstand. Vi skal også sette fokus på norsk musikk som har gått i glemmeboka, og gi det meget aktive musikkmiljøet i Norge i dag enda bedre kår ved at de får et nytt sted å eksponere musikken i hovedstaden. For Popsenteret skal jo i tillegg til å se bakover, vise frem dagens utgivelser og se fremover.


Nettsiden en speiling, uten musikk
Popsenteret har også hatt en idé som ligner på Rockheims Rockipedia, men det ser ut som musikken kun skal formidles inne i senteret. Nettsiden til Popsenteret skal speile innholdet i huset og være en forlengelse av det, ikke en erstatning, sier den kunstneriske lederen.

Nettsiden skal inneholde artikkelmateriale, ekstrastoff og mer omfattende bakommateriale som nødvendigvis ikke er interessant å lese inne på senteret. Samtidig skal nettsiden satse mer på publikums egenaktivitet, samt gi informasjon om aktiviteter og skiftende utstillinger på huset.

- Å se konsert på skjerm og live er to vidt forskjellige ting, sier Schjerven metaforisk. - Sånn er det også med opplevelser ellers.

- Popsenteret er et eventhus, mens nettsiden skal også være en slags musikkalender for Oslo og omegn, og kanskje også Norge. Nettsiden skal være en informasjonskanal for en type innhold som ikke skal være inne i senteret.

Schjerven mener at det er bra at Rockheim og de regionale sentrene er forskjellige på nett og i fysisk utforming.

- Vi blir forskjellige fordi vi har et sterkere Oslofokus. Det er naturlig at musikken blir tilgjengelig alle steder etter hvert, om det feedes fra Trondheim til Oslo eller omvendt, eller fra NRK og Nasjonalbiblioteket. Og det er vi alle enige om. For igjen handler det om skattepenger. Vi må passe på at det kommer publikum til gode over hele landet. Dette er ikke konkurranse. Alle tjener på at vi har et samarbeid, spesielt publikum, sier Schjerven.