Vil ha ny støtteordning
- Hvorfor investerer ikke staten i WiMP, spør kulturrådsmedlem Arnfinn Bjerkestrand.
I et intervju med Dagens Næringsliv fredag, snakker kulturrådsmedlem Arnfinn Bjerkestrand om viktigheten av å utvikle næringsstrukturer rundt kultursalget.
- Støtten til kunst og kultur blir delt ut på grunnlag av kunstfaglig skjønn. Målsetningen er kvalitet, mangfold og at skal nå mange. Kurt Nilsen så vel som Katzenjammer, søker støtteordningene og får sine 40 000 kroner. Men når produktene foreligger, er de like langt. Så begynner de forfra igjen, og igjen, helt til de ikke gidder mer, sier Bjerkestrand til avisen.
Les også: Spotify tapte 235 millioner i 2010
For artister med kommersielt potensial
Han mener digitaliseringen av musikkmarkedet gjør det enda viktigere enn før å “bygge ut butikken”.
- Hvorfor investerer ikke staten i WiMP for å gjøre dem enda større innen- og utenlands? Katzenjammer og Kaizers Orchestra gjør det bra i utlandet. Men de trenger et apparat der det er forutsigbart hvem de kan samarbeide og planlegge sammen med, sier Bjerkestrand, som mener Kulturdepartementet “bør utstyres med et nytt sett støtteordninger som som skal være basert på næringsutviklingskriterier. For artister og kunstnere med kommersielt potensial”, samtidig som det nåværende støtteapparatet bør bestå.
Apparatstøtte
- Det kunne vært fint om vi innså at det finnes artister som ikke trenger støtte av typen “40 000 til neste prosjekt”, men mer støtte til apparatet rundt, til dem som skal foredle prosjektet og sørge for at det blir noe å leve av. Det er jo ikke akkurat rocket science dette, men tidligere har det kanskje vært vanlig å tenke at dette skal være en del av næringsdepartementets felt. Jeg mener det like gjerne kan være kulturdepartementets oppgave, sier Bjerkestrand til Ballade.
- Annet enn WiMP, hva er eksempler på noe som kunne fått støtte? Plateselskap? Turnéarrangører?
- Da Giske var kulturminister foreslo han at oljefondet skulle investere i norsk kunst. Det synes jeg var et godt forslag. Hvor mange kulturnæringer har staten investert i? Det er ikke mange. Musikkstøtte er veldig artistsentrert. Det er ikke sikkert den trenger være det. Vi må finne ut hva slags virkemidler den norske musikkbranskjen trenger for å gjøre økonomien større. Da mener jeg det kunne vært aktuelt å investere i for eksempel WiMP.
Må se mekanismene
Bjerkestrand sier det er vanligst å tenke på musikk i et næringsperspektiv når det handler om eksport.
- Med en gang man snakker om næring i musikk, kommer “eksport”-ordet opp. Når vi skal selge musikk utenlands, skjønner vi plutselig at det må en del mekanismer til for å få musikken ut til markedene. Men vi må tenke sånn om musikken nasjonalt også.