Fra kjøkkenbenk til knutepunkt
Notodden Bluesfestival ønsker seg mer engasjerte styremedlemmer. Problemstillingen er velkjent blant andre knutepunktfestivaler.
- Vi hadde en klar tanke om hvem vi ikke ville ha, sier Jonas Prangerød, pressetalsmann i Øyafestivalen.
Da Øyafestivalen ble tilbudt knutepunktstatus i 2008, markerte festivalen revir og var klar på ikke å bli overkjørt når det gjaldt hvilke personer som skulle representere det offentlige i det nye styret.
- Skrekkeksempelet var en eks-politiker som ikke hadde oppdatert kunnskap om kulturfeltet. Det signaliserte vi ganske tidlig. Vi hadde ikke noe problem med nye styremedlemmer, men det måtte være en enighet om hvem det skulle være.
Skjebneuke
Torsdag får Notodden Bluesfestival vite om kommunen på hjemstedet vil gi en sårt tiltrengt lånegaranti på tre millioner kroner. Et nei kan bety kroken på døra for festivalen som fikk knutepunktstatus i 2008.
I et intervju med Ballade mandag spør daglig leder Runar Lia om staten har de beste forutsetningene til å plukke ut styremedlemmer.
- Vi trenger styremedlemmer med tilstedeværelse og engasjement. I en toppledelse er det nødvendig med fokus på økonomi og kompetanse på organisasjon, samtidig som det musikalske også er ekstremt viktig. I tillegg er markedsføring og kommunikasjon med media generelt viktig, sa Lia.
Øystein Ytterbø leder Notodden Bluesklubb, sitter i programkomiteen ved festivalen og har skrevet bacheloroppgaven “Fra lokal amatørfestival til profesjonell knutepunktfestival”. Han mener overgangen fra lokal forening til helprofesjonalisert organ ikke har gått slik det skulle ha gått.
Dramatikk og friksjon
Andre festivaler har blandede erfaringer med byråkrati og styresammensetning som følger med knutepunktstatusen.
I 2008 overtok Randi Wenche Haugen som direktør for knutepunktfestivalen Olavsfestdagene i Trondheim. Olavsfestdagene hadde da en fot over terskelen til konkurs. Etter en solid ryddesjau, som inkluderte frivillig akkord for kreditorene, ble festivalen reddet. Styrerommet ble også luftet ut. I dag teller styret fem personer, fire fra offentlige myndigheter samt én person fra feltet festivalen har utspring fra.
Haugen sitter i dag med et styre hun er fornøyd med.
- Etter havariet i 2008 skjønte jeg at det var viktig med styremedlemmer med interesse, tilstedeværelse og kompetanse, og jeg har fått det, sier Haugen.
- Det følger ganske betydelige føringer på hvordan man skal drifte og hva man skal prestere når man er knutepunktfestival. Her har det vært dramatisk og tøft, og det er klart at det ikke er sikkert knutepunktordningen er en form som vil passe for alle.
- Fare for å miste galskapen
Det finnes ikke penger uten føringer, sier Haugen, og det stilles krav til kvalitetssikring, ansvarlighet og styring i møte med Kulturdepartementets byråkrati.
- Mange festivaler, sikkert de fleste, er startet av ildsjeler og er i en periode drevet av ad hoc-styring fra “kjøkkenbenken”. I møte med dokumenter fra Kulturdepartementet, som er profesjonelt og kjempedyktig byråkrati som kommuniserer gjennom skjema, må man være dyktig i administrasjon og styre.
- Festspillene i Bergen har en stor administrasjon og er gjennomprofesjonalisert. De håndterer det. Vi andre må betjene det samme apparatet, og samtidig være profesjonelle nok til å beholde festivalkreativiteten, hurtigheten og smidigheten. Jo mer man blir institusjonalisert jo større er faren for at man mister galskapen og kreativiteten. Det er viktig at man ikke mister det.
Notodden Bluesfestival sliter med økonomien, og i countrymusikken står et uforberedt festivalfelt overfor problemstillingen om man skal søke om knutepunktstatus eller ikke.
- Blues og country har sin egen sjel og kultur, og sitt eget vesen. Det er ikke gitt at man kan skru festivaler derfra til å bli knutepunktfestival uten at det skaper friksjon, sier Haugen.
Evalueringsprosess i gang
I mars 2011 starter Kulturdepartementets evaluering av knutepunktfestivalene. Først ut er Kortfilmfestivalen i Grimstad, som også har opplevd konflikt i kjølvannet av knutepunktstatusen, Olavsfestdagene i Trondheim, og jazzfestivalen i Molde.
- I det øyeblikket en får knutepunktstatusen, gir en også fra seg noe, sa festivalleder i Molde, Jan Ole Otnæs, til Ballade i sommer.
- Frem til midten av 90-tallet besto styret stort sett av lokale entusiaster. Da vi ble tildelt knutepunktstatusen, fikk styret en sammensetning der tilskuddspartene (stat, fylke og kommune) har flertall med fire styremedlemmer, og Moldejazz-organisasjonen har tre. Da andre festivaler kom til oss for å spørre om våre erfaringer med overgangen til knutepunktstatus, var dette noe av det vi fortalte dem om, at det kan oppleves som et ”offer”. Men noe stort problem har det ikke vært.
Søkte enighet
For Øya sin del var det viktigste at de nye styremedlemmene hadde kjennskap til livemarkedet og som de stolte på at kunne tilføre nye ideer og et nytt syn på festivalen. Det fikk de.
- Jeg lurer på om en del av samtalene med departementet har vært annerledes for andre enn for oss, men uansett om man er i samtale for første gang eller er skal opp i en evaluering er det viktig å poengtere hvilke organisasjonsmessige trekk eller andre punkter som er viktig for festivalen ikke å endre på. Det er ikke slik at man får alt som man vil, men man blir enige. Man må ikke være redd for å være klar når man går inn i disse samtalene, sier Prangerød.