Nye lyttevaner: bredt orientert, fortsatt albumstyrt
Den første store undersøkelsen av streaming viser at gjennomsnittslytteren hører på veldig mange forskjellige artister - men den antyder også at albumet fortsatt står sterkt.

Forskningsprosjektet Sky og scene, et samarbeidsprosjekt mellom UiO ved Institutt for medier og kommunikasjon, Institutt for musikkvitenskap og Telenor, har sett på bruken av streamingtjenesten WiMP i ni uker, før, under og etter årets Øyafestival. Prosjektets leder Arnt Maasø kan i dag under Future Media Days presentere noen av funnene fra det innsamlede materialet.
 
- Vi kan se at den nye generasjonen lyttere er bredt orientert mot et stort utvalg av artister, samtidig som mye tyder på at albumet som egen enhet fortsatt lever, sier Maasø, som er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO.


Tallet er 92
Dagens tall er 92 - det er nemlig antallet artister den gjennomsnittlige WiMP-brukeren har lyttet på i de ni ukene en har forsket på.
 
- Det er et høyt tall?
 
- Ja, er det ikke det? Vi har av naturlige årsaker ingen tall å sammenligne med her. Men jeg vil jo tro at den gangen man hadde musikken bare på CD-er og LP-er, var det svært få som hørte på så mange ulike artister. Dette tallet 92 er for meg derfor et tegn på en ny måte å bruke musikk på, hvor den gjennomsnittlige lytteren er bredere orientert enn hun var tidligere, sier Maasø.
 


Hvert punkt i figuren representerer ikke én bruker, men alle brukere som har lyttet til samme antall artister over en ni ukers periode. Kilde: Prosjektet 'Sky og scene


Toppunktet er på ca 30 ulike artister, det er der en finner flest brukere. Samtidig er det ganske mange som lytter på helt opp til 200 artister.


Økt bredde også på radio
Den brede orienteringen reflekteres også i radioens spillelister. P3s musikksjef Mats Borch Bugge opplyser til Ballade at mens radiokanalen under festivalperioden i 2002 hadde 40 nye låter i rotasjon, var det i samme periode i 2009 hele 75 nye låter inne på spillelistene.

- Det har vært en enorm utvikling de siste årene hva gjelder antall låter folk klarer å forholde seg til til enhver tid. Dette henger selvsagt sammen med nettets krav til hastig persepsjon, men også med albumformatets svekkelse. I tråd med at det er lettere å lage og å distribuere ny musikk nå, finnes det langt flere kontemporære band – og følgelig også flere låter, enn tidligere, sier Borch Bugge.


Albumets status
En av de etablerte sannhetene om hvordan musikk brukes i den digitale tidsalderen, er, som Borch Bugge her er inne på, at albumets status er svekket – nå er det bare enkellåter som gjelder. Resultatene fra forskningsprosjektet tyder på at det ikke nødvendigvis er tilfelle.
 
- En av tingene vi har sett på er hva som skjer når man hører på en artist – kommer det da en ny stream av samme artist etterpå, eller kommer det en låt fra en annen artist? Det viser seg at det er veldig få som lytter helt vilkårlig, med forskjellige artister hele tiden. Det er også tilsvarende få som bare hører bare på én artist, sier Maasø.
 
De fleste brukerne hører mellom i 60% og 80% av avspillingene på samme artist etter hverandre.
 

Hvert punkt i figuren representerer ikke én bruker, men alle brukere som har lyttet til samme andel artister i rekkefølge. Kilde: Prosjektet 'Sky og scene

- Det er en hovedvekt av lyttere som vil høre artister i rekkefølge. Vi tolker dette dit hen at mange hører på album, men at folk også er har en preferanse for å lytte på forskjellige album av samme artist. At de fleste søk er etter artister og ikke album eller låter, tyder på dette. Det er riktignok mange usikkerhetsmomenter her: Kildematerialet er ikke detaljert nok til at vi kan si om de faktisk hører på album, eller om de hører på én artists låter i andre rekkefølger. Resultatet kan også skyldes at WiMP, i større grad enn for eksempel Spotify, promoverer album.

Av Espen A. Eik Foto/illustrasjon:
Music Industry, Festivals, Interviews