Eidsvåg hopper over pressen
Bjørn Eidsvåg holdt "pressekonferanse" uten pressen. - Jeg verken håper eller tror det blir en mal for fremtiden, sier VGs Stein Østbø.

Her om dagen satt Bjørn Eidsvåg med tårer i skjegget. Det var et stykke musikk av Ingrid Olava som berørte ham så sterkt.

- Hun synger så intenst vakkert og troverdig at jeg gråt.

Mer vil han ikke si om den saken. Helst vil han at vi bare glemmer at han nevnte det.


Skitne tanker
I stedet vil han snakke om mindre hengivne mottakelser. Visesangeren har nemlig brukt den siste tiden til å tenke skitne tanker. ”Som vanlig?”, vil kanskje vittige tunger her påpeke. Men det er akkurat den typen vittigheter han er ute etter å få dempet. Eidsvåg satte seg ned med tekstene til sitt kommende album og tok på seg det han med et snev av ironi kaller ”gammelgrisalarmbrillene”. Han er lei nå, så inderlig lei av disse små stikkene. Spesielt lei er han av å måtte forklare at den etter hvert så berømte ”vasse i sivet ditt”-frasen fra duetten ”Floden” ikke handler om, vel, det det kan høres ut som om den handler om.

- ”Vasse i sivet” var fra min side et bilde på å bevege seg i periferien av kjærligheten, begynner han. Han snakker langsomt, for å være sikker på at jeg får notert det ordrett.


Et twitterportrett
Teksten over er basert på Bjørn Eidsvågs tvitring, ikledd vendinger fra portrettsjangeren. Lite bemerkelsesverdig, for så vidt. At sosiale medier gir artister direkte tilgang sitt publikum, har lenge vært et etablert faktum. Men ingen har tatt konsekvensen av dette like elegant som Slates Jonah Weiner. Han skrev et langt portrettintervju med Kanye West, basert utelukkende på hva artisten selv har tvitret den siste tiden. Hvorfor? Vel, det er flere innfallsvinkler.

Sommerens store artistintervju var nok New York Times Magazines intervju med M.I.A., der artisten virket forvirret, på grensen til det pinlige. I ettertid har M.I.A. slått tilbake via Twitter. Kanye West har selv en lignende historie. Han har (i en tweet, selvsagt), sammenlignet det å bli intervjuet med å få noen til å skrive om teksten i låtene sine, uten at han selv har sjanse til å høre dem før de spilles på radioen. Derfor tok han til Twitter i juli, og har på kort tid blitt hektet.


Journalistens oppgave
Men, sier Weiner i teksten, hva skal man som publikum gjøre når man står foran et "fjell av informasjonsdumping" som det West driver med? Er det ikke mer enn noen gang viktig å ha noen som kan sette dette sammen til en meningsfull helhet? Reaksjonene har vært delte. Som det heter i et blogginnlegg om West-teksten og klassisk musikkjournalistikk i Village Voice: "Det kan godt å ha vært Slates intensjon å skape en ny sjanger. Men sett herfra minner teksten mest om en nekrolog."

Klarer Eidsvåg å holde seg alvorlig under fremføringen av Floden? Nesten!

Kan være bra underholdning
- Jeg tror ikke tilgangen til nye medier gjør journalistikken mindre betydningsfull, i hvert fall, sier Alf Marius Opsahl. Han skriver portretter for Dagens Næringsliv.

- Men den endrer seg jo stadig, denne mediehverdagen vår, og disse greiene er vel en del av et større bilde. Personlig synes jeg fortsatt det er mer spennende å lese et godt intervju enn å sitte og kikke på Facebook. Mange ser jo at de på denne måten selv har bedre kontroll på hva de vil si noe om, og hvordan de vil si det – noe man lett kan skjønne er tiltalende. I tilfellene Eidsvåg og West ser man jo at det ikke nødvendigvis bare er negativt for underholdningsnivået. Kanskje nettopp fordi de selv føler de har bedre kontroll, slipper de seg kanskje mer løs enn de ville gjort i en intervjusituasjon, der jo de fleste gjerne normalt stiller med en grei porsjon tilbakeholdenhet og skepsis.

Problemet er likevel åpenbart, mener Opsahl.

- Det problematiske med denne "trenden" sett fra et journalistisk perspektiv, er vel rett og slett at det ikke er journalistikk, ettersom objektene selv velger hva de vil snakke om, og hvordan.


En grunnleggende feil
Vassingen, utdyper Eidsvåg, handler ikke om aktiviteter under beltestedet. Tvert om var en svært tenkt tilnærming til selve kjærligheten: å vasse, kan du skjønne, er et bilde på å reservere seg, heller enn å bade og gi seg hen.

Låtskriveren ser nå at det kan være en grunnleggende feil i måten teksten er presentert på. At tekstlinjen har blitt så ombrust skyldes nok hovedsakelig at mange automatisk har trodd at den er rettet til den kvinnelige delen av duetten. Sånn er det ikke fatt.

- Det jeg ikke har fått godt nok fram i ”Floden”, er at det er Floden - kjærligheten, jeg synger til.


Pressekonferanse uten pressen
Mandag holdt Eidsvåg "pressekonferanse" på Twitter, en pressekonferanse uten pressen.

Stein Østbø, musikkansvarlig i VG, synes det er et interessant eksperiment, men er skeptisk til om det blir den vanlige måten å gjøre ting på.

- Eidsvåg er en mann som kan gjøre sånt nettopp fordi han har et godt rykte som twitrer, og er en kjent og folkekjær artist. Men jeg verken håper eller tror at det blir en mal for fremtiden. Det er en "pressekonferanse" der han styrer alt han skriver, alt han svarer på og sine egne reaksjoner på det han ikke vil svare på. Ingen er til stede for å tolke reaksjoner på spørsmål, ansiktsuttrykk og lignende som gjerne krydrer journalistenes observasjoner i møtet med artister, sier Østbø.


- Først og fremst en jippo
Sven Ove Bakke i Dagbladet mener Eidsvågs twitterkonferanse først og fremst er en jippo.

- Eidsvåg har profilert seg veldig på twitter, har blitt en slags sjuende far i huset, den nye Erik Bye, om du vil. Som musikkinteressert er jeg veldig glad for at barrierene mellom artister og publikum er brutt ned, og som musikkjournalist er jeg veldig lite bekymret. Twitterkonferansen er et nettmøte, og det har vi holdt på med siden tidenes morgen her i Dagbladet.

Bakke synes det er helt logisk å lage skyggeportretter basert på twitring, slik Weiner gjorde med Kanye West.

- Å sette sammen informasjon på den måten er journalistikk, rett og slett. Det er godt mulig at skyggeportrettet av West havner i en antologi over den beste musikkjournalistikken fra 2010. Samtidig er det en opplagt svakhet ved at artisten lett kan unngå kritiske spørsmål. Men ryktet om musikkjournalistikkens død er nok, også denne uken, sterkt overdrevet.


Tenkte ikke på erotikk
En får inntrykk av at "Losen" har lyst til å si noe mer. Det kan rett og slett virke som om Eidsvåg innerst inne egentlig ikke synes er noe feil med teksten, verken linjen i seg selv eller måten den presenteres på. Faktisk har det ikke engang streifet ham at den kunne leses erotisk, før andre gjorde det. Har han for stor tiltro til sitt publikum? Og kan man da egentlig si dét, uten å samtidig miste samme publikummet? Vel. Nei. Han innser at akkurat dette slaget er tapt.

- Nok om det, sukker Eidsvåg, som alltid klar med en avledningsmanøver.

- Har du sett at Jo Nesbø er plassert mellom Moder Teresa og Martin Luther King jr. i de Plan-annonsene?