Første stikk fra Panzerveps
På en søndag formiddag sitter den ene halvdelen av det norske synth-bandet Panzerveps, litt fyllesyk, men fornøyd på en stol på det veldig lite synth-aktige spisestedet Harlekin i Hegdehaugsveien. Den ene halvdelen heter Halvard Djupvik, og har nettopp avsluttet arbeidet med den første Panzerveps-platen "Bastardlove" sammen med sin kollega, Arvid Alexander Jarlev, bedre kjent som Alx. Begge mener at det er på tide å ta et oppgjør med det de kaller "pinglerocken".

Av Kyrre Tromm Lindvig

Alx er litt forsinket, så intervjuet begynner med at vi spør Halvard hvordan han opplevde foregående helgs slippfest for platen.

Halvard: - Jeg er drithappy, vi fikk latterlig mange gode tilbakemeldinger.

Ballades medarbeider, som også var tilstede, kan skrive under på dette. På synthklubben Plan 9 var gulvet stappfullt da bandet gikk på nærmere midnatt fredag 21.Mars.

For å gå litt tilbake i tid: Hvordan ble Panzerveps til?

Halvard: - Jeg hadde levert noen låter til Oslo Synthfestival fjor, jeg tror jeg faktisk leverte en time før deadline, hehe. Via en i festivalstyret kom jeg i kontakt med Alex, som på den tiden ikke hadde noe konkret prosjekt. Vi møttes, fant fort tonen og slo deretter våre studioer sammen. Panzerveps er med andre ord et relativt ferskt prosjekt.

Hvordan er det å lage og fremføre synth-musikk i dagens gjennomkommersialiserte musikksamtid?

Halvard: - Befriende. Vi vil alltid være uavhengig av trender, synth-musikken har jo alltid vært et enfant terrible. Denne musikken vil uansett aldri bli stueren, den har jo vært hatet iallefall siden 1981. Man føler seg ikke som en del av musikkbransjen, selv om det selvfølgelig også kunne hatt sine fordeler.

Men dere er jo en del av synth-miljøet i Oslo?

Halvard: - Joda, det er vi, og det er veldig viktig for oss. Det er fint å få tilbakemelding av folk som skjønner hva vi driver med. Vi trenger å få vite hvor landet ligger hen, og da er det bra at man har et sted å gå; poenget er ikke å henge på So What! hele tiden, men at man kjenner folk man kan prate med.

Kan du fortelle litt mer om So What? Det er et samlingssted for synthere?

Halvard: - Det har blitt beskrevet som et "venners-venners" sted, en betegnelse jeg synes er litt overdrevet. Men det er ingen tvil om at mange synthere henger der, det er jo et av de få stedene de spiller slik musikk i baren.

Men det er lite live synth-musikk der? Det er jo tross alt et populært konsertsetd for rock, blant annet?

Halvard: - Ja det er synd, det er direkte forkastelig. Men da er det bra at vi har Plan 9, et fantastisk konsept hvor det er mulig å spille på fredager. Med mindre du er pinglerockeband har du ingen mulighet til å spille på So What! på en attraktiv konsertdag. Rocken er det på tide at noen tar et oppgjør med.

På dette tidspunkt har Axl også sluttet seg til selskapet, og tilføyer:

Alx: - Det har jo vært planer om å bare satse på DJ-er på Plan9 fremover, men vi håper at fredagens suksess kan hjelpe til med å avverge det.

Panzerveps er et underlig band. For det første består de av en skuespillerutdannet vokalist som fikk det norske teatermiljøet i halsen, og en gammel traver fra legendariske synthband som Atropine og Anstalt. I tillegg så prater de så mye at en stakkars Ballade-medarbeider får akutt skrivekrampe.

Halvard: - Vi prater MYE!

Alx: - Det er defor vi samarbeider så bra. For å si det slik, dette er mitt siste band. Dette er det jeg satser på. Vi er helt frelst for tiden, vi sender demoer til inn-og utland. Kanskje særlig sistnevnte, vi vil ikke bruke opp liveshowet vårt i Norge, vi har fremdeles litt lite materiale.

Halvard: - Det må nevnes at vårt liveshow er tøffere rent lydmessig enn platen vår.

Men responsen dere fikk er dere fornøyde med?

Alx: - Jeg ble helt rørt, jeg...

Halvard: - Det tok meg halve settet, men plutselig så jeg at alle stod og digget.

Alx: - Jeg tror og håper det nå er slutt på den tiden da jeg pleide å komme i bråk for den musikken jeg spiller.

Hva er dere inspirert av?

Halvard: - Det er egentlig ganske mye mer enn "bare" synth-musikk, vi drar også mye fra metal og rock. Selvfølgelig er det mye inspirasjon fra Depeche Mode! Vi har mye fra mange verdener - melodiøst men hardt.

Alx: - Jeg foretrekker å kalle det "Cyber-industrial-body-techno". Jeg spilte techno-remixer før, men jeg klarte ikke å lage lange nok låter.

Hvordan er det dere spiller live? Jeg så at dere hadde med dere en dat-spiller eller noe slikt, som dere spilte oppå...

Alx: - Det var en mini-disc. Vi er bare to, så vi har med komp, men vi tweaker lyder og kjører effekter og lignende live.

Halvard: - Synthene blir jo brukt, de er ikke til pynt!

Alx: - Ellers så er jo selvfølgelig vokalen det viktigste, den er jo 100% live.

Har dere noen musikkutdannelse eller annen musikkteoretisk bakgrunn?

Halvard: - Ikke i noen særlig grad, men det er jo også det fine med denne musikken, at man ikke trenger å ha det for å kunne skape noe. Ellers så skal det sies at jeg har hatt sangtimer som en del av skuespillerutdannelsen, i tillegg til at jeg har jobbet som radioteknikker. Jeg har altså en del peiling på produksjonssiden.

Alx: - Jeg har gått på Lydskolen, ellers har jeg bare spilt synth hele tiden siden jeg var liten.

Hvilken vei går dere nå?

Halvard: - Jeg føler at vi nærmer oss noe som kan kalles "industri-pop", selv om vi ikke er der helt enda. Ulempen med den genren er jo at det ikke kan spilles på gitar rundt et leirbål, men det trenger vel ikke å være målet heller?

Alx: - Jeg vil kalle det "voksenpop", musikk for de som likte og husker gammel synthmusikk. Vi viderefører den tradisjonen.

Halvard: - Men vi skal aldri bli som VNV Nation!

Alx: - De suger! Teenie-kidsa får få kicksa sine andre steder!

Hva er så galt med dem?

Halvard: - En virus-synth og 3 presets og heltetekster løst basert på historiske tekster. Ærlig talt...

På dette tidspunkt ramler de to pansrede vepsene inn i en lang utlegning om VNV Nations - etter deres mening - elendige tekniske og musikalske ferd. Denne skal vi spare leserne for. Etter en kort utblåsning fra bandet forsøkte vi oss med et spørsmål til, for å få intervjuet på skinner igjen:

Men har dere fått noe negativ kritikk, da?

Alx: - Jada, mange mener vi er litt trege, at musikken går litt langsomt. Men platen er ikke laget for å danse til, den passer derimot meget bra til bilkjøring!

Halvard: - Vi har ikke tenkt på dansegulvet engang, da vi lagde denne platen.

Dere er utgitt på Angel, et selskap som du jobber i, Axl. Kan du fortelle litt om det?

Alx: - Angel er et uavhengig selskap som utgir masse forskjellig musikk, deriblant Code64 og InVein. Vi har også hatt hardere band, men det begynner å bli mindre av det og mer elektronisk musikk etterhvert. I mai kommer det en samleplate som blir utgitt i samarbeid med folkene i Irio.co.uk, som er ildsjeler i synth-miljøet i Oslo.

Halvard: - Den kommer til å ligne litt på "Serial Killer Electronics", som kom ifjor; med mange forskjellige norske synth-band

Alx: - Og med Panzerveps!

Halvard: - Selvsagt!

Kjære pansrede vepser, takk for at dere tok dere tid til denne samtalen.

Hjemmesidene til Panzerveps finnes på denne lenken.