Musikkhovedstaden
KRONIKK: Oslo kan anses som ”Nasjonal scene for sjangerblanding”, skriver kulturbyråd Hallstein Bjercke (V).

Denne uken arrangeres byLarm i Oslo – musikkhovedstaden. Det er noe vi kan være stolte av. Samtidig kan vi gjøre mer – mye mer – for å skape bedre kår for musikknæringen i Oslo.

Tre departementer har i ved oppstarten til by:Larm bedt om bidrag til sitt arbeide med ny handlingsplan for kultur og næring. Som byråd for både kultur og næring vil jeg komme med noen innspill i denne sammenheng.


Viktig premissgiver
Kommunen er en viktig premissgiver for musikklivet.

Som tilskuddsgiver, tilrettelegger av arenaer for utøvelse og øvelse, som ansvarlig for kultur- og musikkskole, samt vanlig musikkundervisning og talentsatsing i skolen.

Kommunen påvirker arena-, event- og scenemulighetene for artistene og næringen. Kommunen representerer forhåpentligvis mange av brukerne – både utøvere og publikum, eller kunder, alt ettersom. Og siden hovedtyngden av det som skjer i landet, skjer her – er byens synspunkter viktige.


Følg Ballade på Facebook


Står sammen med kulturnæringslivet
Kommunen ønsker å stå skulder mot skulder med det fantastiske kulturnæringslivet som er så spesielt for musikkbyen Oslo. Derfor har vi spilt inn noen konkrete tiltak til kultur- og næringsdepartementene i forbindelse med innspillskonferansen under byLarm.

Vi har mange gode tilbud i Oslo for å foredle musikalske talenter. Et eksempel er vårt nye og flotte øvingshotell, som stiller musikalsk infrastruktur til rådighet, mens kulturlivet selv skaper innholdet.

Musikkrådets arrangørskoler er et annet eksempel, blant annet på Rommen i Groruddalen. Oslo Musikkråd har avholdt en rekke kurs og workshops, og resultatet har vært at unge mennesker har lært seg å utvikle kultur som konsept for både opplevelser, frivillighet og forretning. Her blandes brennende engasjement med selvbærende konsepter.

Men det holder ikke å få ungdom og andre interessert. Vi må også sørge for at mulighetene for å skape en levevei gjennom kulturtilbud benyttes. Da kan man både sikre et sterkere kulturtilbud, og skape fremtidens arbeidsplasser.


Les også: Hva går galt når det offentlige lager øvingsrom?


Spesielle forhold for sjangerblanding
Oslo har et unikt godt grunnlag for et rikt og mangfoldig kulturliv, og et næringsliv tilknyttet dette. Vi har svært mange scener, både offentlige og private. Men det viktigste er miljøet og aktørene i Oslo som fyller disse scenene.

Det heter i Lars Lillo-Stenbergs sang at ”Oslo er liten til å være så stor”. Det vil si at vi har et stort og mangfoldig musikkmiljø, men at det samtidig er lite nok til at aktørene møtes og finner sammen på tvers av bransjer og sjangre. Dette har gitt spesielt gode forhold for sjangermix i Oslo, noe som legges merke til også internasjonalt.

Oslo kan anses som ”Nasjonal scene for sjangerblanding”.


Utelivet må sikres
Dette er en god grobunn for kultur som næring. Men det er viktig at det offentlige legger til rette, og i hvert fall ikke legger hindre i veien. Et eksempel er den tette koblingen mellom uteliv og musikkliv. Dersom det kappes en time av åpningstiden til alle utesteder i Oslo, kappes samtidig næringsgrunnlaget for en stor del av aktørene.

Utesteder i Oslo med en liten eller stor scene gir artistene et sted å spille. Ofte kryssubsidieres arrangementer med ukjente artister av større og mer inntektsbringende fester og arrangementer. Næringen tar selv ansvar for å utvikle fremtidige stjerner, men dette står i fare dersom muligheten for å tjene penger på uteliv i Oslo blir krympet uansett hvor ansvarlig et sted driver.

Det musikkvennlige utelivet må derfor ikke strupes. Samtidig er det på sin plass å skape større rom for andre finansieringskilder enn alkohol for musikknæringen. Her er et samarbeid på sin plass. Stat og kommune bør lytte, og næringen selv – kanskje spesielt med sine unge arrangører – bør kunne gi gode råd.

Dessuten: Hvorfor går ikke innovasjonsmidler til kulturgründere, på samme måte som de går til andre gründere? Verdiskapning basert på kultur er like god som verdiskapning basert på teknologi eller industri.

Her ligger kanskje noe av problemet i at offentlige innovasjonsmidler i Norge ikke går dit innovasjonspotensialet er størst. Tynt befolkede områder preger mottakerlistene. Det er ikke der det største potensialet for lønnsom musikknæring finnes.


Les også: Investeringsfondet Buzz i Bergen


Såkornfond og inkubatorer
Helt konkret burde det etableres såkornfond og såkalte inkubatorer for som også kan være åpne for kulturnæring. Foreningen Musikkbyen Oslo får i disse dager støtte fra kommunen til å utrede hvordan man kan øke eksport av musikk.


Men det trengs mer. Min påstand er at det underinvesteres i dette området.

De store byene er og har alltid vært arnesteder for lønnsom musikknæring. I flere norske storbyer er det etablert egne satsinger som skal styrke musikklivet og musikkeksporten, som Great Moments i Stavanger og BUZZ i Bergen. Oslo har svært spennende arenaer som kunne utvikles som inkubatorknutepunkter.

For eksempel kunne man tenke seg at en slik inkubator fikk husrom i Sparebankstiftelsens nye kulturbygg i Oslo, ”Centralbanken”, som står klart om noen år. Her kan man se for seg en flott blanding av ideell og kommersiell, privat og offentlig finansiert aktivitet, fra alle sjangre og kulturuttrykk. Også andre områder i Oslo har et næringsmiljø som ville gjøre en åpen inkubator attraktiv for kreative bedrifter i tidligfaser.


Samarbeid gjør sterkere
Men landets og Nordens kulturnæringsmiljøer vil bli enda sterkere med mer samarbeid og erfaringsutveksling.

by:Larm er et eksempel på hvorfor slikt samarbeid er så viktig. Men jeg ønsker også sterkere bidrag fra staten for å få til bedre nettverk mellom storbyene. En inkubatorkjede for de seks største byregionene kunne være et godt tiltak, selvsagt basert på lokale etableringer av inkubatorer. Jeg håper i hvert fall vi i Oslo i løpet av de neste årene kan stille med en eller flere innovasjonssatsinger for musikk- og kulturnæring.


Følg Ballade på Twitter


Talentenes by
Hva skal vi leve av i framtiden? spør vi oss stadig vekk. Mitt svar er at vi må tenke på både hva vi skal leve av og hva vi skal leve for: Vi skal leve av talentene og evnene våre – store og små, en uutømmelig og fornybar ressurs.

Det spiller mindre rolle om talentene og evnene er teknologiske, industrielle eller kulturelle, så lenge det finnes et marked og en evne og vilje til nyskaping.

Men vi må våge å satse der variasjonen var størst, kulturmangfoldet bredest, forskjellighetene videst, sjangerblandingen best og potensialet størst. Derfor må vi foredle vår viktigste kapital, talentene. De må utfordres, inspireres, bygges og slipes i et storbysamfunn og i møte med den store verden.


Hallstein Bjercke (V) er Oslos byråd for kultur og næring. Denne teksten er en lengre versjon av innlegget Bjercke holdt under innspillskonferansen om kultur og næring i forkant av by:Larm.


Music Industry, Debate, Conferences / Seminars, Politics, Funding