Max Mathews er død
En av musikkteknologiens viktigste pionerer er død. Vi har mye å takke ham for, skriver Jøran Rudi, faglig leder for Norsk senter for teknologi i musikk og kunst (NOTAM).

Da 84-årige Max Mathews døde den 21. april, var det en av computermusikkens og musikkteknologiens viktigste pionerer som gikk bort. Den kunnskapen om lyd som Mathews opparbeidet, systematiserte og gjorde tilgjengelig gjennom sine programmeringsspråk danner grunnlaget for den moderne lydbehandlingen som vi har rundt oss overalt i dag, og konsekvensene av arbeidet hans har hatt enorm betydning.

Da Mathews begynte å arbeide ved Bell Labs i 1955 var det flere som hadde begynt å gjøre seg nytte av datamaskiner til musikkformål, men på det tidspunktet arbeidet maskinene så langsomt at det var arbeid med tonestrukturer de ble brukt til, og den nye teknologien ble stort sett brukt til å konstruere tonerekker etter forskjellige prinsipper. Dette la selvsagt store begrensninger på hvilken nytte datamaskinene kunne ha som musikkinstrumenter, og da Max Mathews og Jean-Claude Risset hos Bell Labs begynte å arbeide med musikalske spektra, arbeidet andre med digital kontroll av analog elektronikk, slik man kjente den fra den europeiske elektroniske musikken. Dette utviklingsarbeidet skjedde ved Bell Labs, ved Universitetet i Toronto, hos Zinovieff Studio i London og ved EMS i Stockholm, den gang under norske Knut Wiggens ledelse.


Programmeringsspråk
Max Mathews’ største bidrag til den digitale musikkteknologien, var programmeringsspråk (Music I til Music V) som gjorde det mulig å arbeide med nøyaktig konstruksjon av syntetisk lyd, og dermed forskning på lydens sammensetting (spektra).  Dette la igjen grunnlaget for all moderne musikalsk signalbehandling. Det var disse programmene John Chowning brukte da han utviklet FM-syntese, som formet klangbildet i 80-tallets populærmusikk på slik avgjørende måte.


Elektronisk dirigentstokk
Mathews ble tidlig opptatt av mulighetene for sanntids arbeid med elektronisk kontrollert og generert lyd, og lanserte systemet GROOVE i 1970. GROOVE muliggjorde digital kontroll av analogt utstyr via en kombinasjon av skruknotter, joystick og tangenter. Økende datakraft og oppfinnelsen av MIDI gjorde sanntids interaksjon mellom musiker og datamaskin mulig, og mot slutten av 80-tallet utviklet Mathews en elektronisk dirigentstokk som gjennom måling av håndbevegelsene kunne la brukeren dirigere avspillingen av MIDI-filer fra en datamaskin.

Mathews har vært en inspirator for musikkteknologer verden over gjennom mange år, og under den første NIME-konferansen (New Interfaces for Musical Expression) i Seattle var Mathews seremonimester for konsertene. Konferansen holdes i år i Oslo. Etter sin periode ved Bell Labs arbeidet Mathews ved CCRMA, Stanford University, og har vært del av å bygge opp denne institusjonens omdømme som et av computermusikkens viktigste sentra.


Litt overmodig
Alle som har vært så heldige å møte Max Mathews har blitt slått av hans vennlighet, engasjement og entusiasme. Selv om hans spådom om at nær sagt all musikk fra rundt 2010 kom til å være skapt ved hjelp av digital teknologi nok var litt overmodig, så er den nye folkemusikken i dag elektronisk, både i komposisjon, fremføring og formidling.

Mathews’ arbeid har utgjort et viktig grunnlag for dette, og vi har mye å takke for.