Demokratisk forbund?
Denne helga var det leiarsamling i Norges Korforbund. To styremedlem – mellom dei politisk visepresident – trekte seg frå verva sine, begge grunna det dei meiner er ei dårleg styring av forbundet. I tillegg har tre av åtte tilsette i administrasjonen sentralt forlete stillingane sine dette året.

Av Ida Habbestad

I grunngjevnaden som politisk visepresident, Theodor Lind, leverte Norges Korforbund denne helga, oppgjev han kritikkverdig personalbehandling, manglande oppfølgjing etter deira og andre sine henvendingar til styret, kritikkverdige tilhøve ved tilsetjing, samt manglande kommunikasjon internt i styret som sentrale punkt for å trekkja seg frå vervet sitt.

Til Ballade seier han at respekten for demokratiet fordrar at han varslar om kritikkverdige tilhøve.

- Slik styret fungerer nå, kan jeg ikke lenger ta min del av det kollektive ansvaret, seier Lind.

Norges Korforbund er (i følgje heimesidene deira) Nord-Europa sin største interesseorganisasjon for kor og kordirigentar og organiserer i dag omlag 1000 kor. Forbundet arrangerer opplæringstilbod, både for koristar, dirigentar og tillitsvaldte – og arbeider politisk for korsaka og for kulturlivet generelt.

Årsaka til den noverande konflikten handlar i hovudsak om korleis bedriften vert leia – med både faglege og personalmessige konsekvensar, hevdar samtlege kjelder Ballade har vore i kontakt med.

Mellom dei som betonar faglege spørsmål som bekymringsverdige er tillitsvald i musikk- og studieutvalet, Frank Havrøy. Dette utvalet er tenkt rådgjevande ovanfor styret innan musikk- og studieområdet, men Havrøy melder at han opplever at han ikkje vert teken med på råd.

- Utvalget skal være rådgivende både for styret og distriktsledd innen musikk og studieområdet. Men jeg har ikke, siden jeg kom inn i utvalget, blitt kontaktet av noen andre i organisasjonen enn mine egne utvalgsmedlemmer og de i administrasjonen som har hatt direkte med utvalget å gjøre. I den grad vi har kommet med forslag til ting og prøvd å legge noen planer, har det ikke blitt tatt hensyn til, seier Havrøy.

Han valde å trekkja seg frå vervet sitt i førre veke, gjennom eit kritisk brev til heile organisasjonen. Til Ballade uttrykkjer han uro for at tilhøva han har opplevd i sitt utval gjeld generelt for organisasjonen.

- Jeg er bekymret for at man skaper en organisasjon hvor ikke alle stemmer blir hørt. Jeg er også bekymret over at det kan se ut som om organisasjonen ikke skjønner hvor viktig det er å skape en kunnskapsutveksling mellom de profesjonelle korkreftene og amatørkreftene. Jeg mener at den øverste ledelsen i korforbundet, representert ved president Svend-Ola Hådi styrer forbundet uten å ta hensyn til forbundets valgte organer. Det kjøres sololøp på politiske prioriteringer og den musikkfaglige retningen. Det er en utvikling jeg ikke kan være med på, seier han.

Ei slik form for utelating vert stadfesta av politisk visepresident Theodor Lind, som hevdar at han ikkje er inkludert tilstrekkeleg i saker det er vedtaksfesta i styret at han skal vera med på.

- Som politisk visepresident skal jeg være delaktig i å utvikle det politiske feltet og arbeidet i Norges Korforbund. Men det har vært avholdt møter mellom korforbundet og partigrupper på Stortinget – det gjeder Ap, KrF ogFrP – der det er levert dokumenter med prioritering av det politiske korfeltet fra vår side. Til dette møtet fikk jeg ingen orientering om at møtet var planlagt, jeg ble ikke på forhånd spurt om jeg hadde noe å bidra med, og jeg fikk først i etterkant melding om at møtene var avholdt gjennom referat til styremøtet, seier Lind.

Også eit anna styremedlem, Torbjørg Lindquist, valde å trekkja seg denne helga. Ho fortel til Ballade at det i sær er handteringa av styret sine mange b-sakar, altså sakar som er haldne hemmelege for alle utanom styret sjølve, som ligg til grunn for dette.

- Jeg har sendt ut til organisasjonen en rekke punkter som årsak til at jeg ikke lenger ønsker å sitte i styret. Men den viktigste årsaken er at jeg ikke lenger finner det etisk forsvarlig å ta del i det kollektive ansvaret som styret har for beslutninger, vedtak og ikke minst håndtering i forbindelse med bekymringsmeldingene vedrørende arbeidsforholdene i sentraladministrasjonen, seier Lindquist.

Du meiner styret ikkje har teke oppseiingane frå dei tilsette på alvor?

- I enhver politisk sak er det naturlig at man skal følge flertallsvedtak. Men til forskjell fra politiske saker, er vi som arbeidsgivere ansvarlige for de ansatte. Det strider mot arbeidsmiljøloven å ikke gripe fatt i problemstillinger som er meldt fra ansatte på en grundig måte. For meg personlig er det dermed vanskelig å slutte seg til et flertallsvedtak om at man bare skal ta meldingene til etterretning. I dette styret er det ikke gitt rom for å analysere påstandene som er kommet fra de ansatte sentralt.


Ryddige prosessar?
Forut for dei tillitsvalde som no forlet verva sine har heile tre av åtte tilsette i adminstrasjonen sentralt forlate stillingane sine. To av dei – organisasjonssjef Ingrid Danbolt og økonomisjef Sonja Engen – i protest mot prosessar kring tilsetjinga av ny generalsekretær i mai dette året. Den siste, studiekonsulent Håvard Gravdal, hevdar i intervju med Ballade at der i utgangspunktet var andre grunnar for at han trekte seg frå jobben sin, men at han under noverande tilhøve ikkje ville vurdera å gå attende i stillinga. Ein fjerde tilsett i administrasjonen er sjukemeld, og forbundet er meldt inn til vurdering av Arbeidstilsynet som no ser på om dei skal ta ut sak.

Dei tre tidlegare tilsette uttrykkjer alle bekymring for forbundet si framtid.

- Kontakten mellom styret og administrasjonsledelsen har vært så godt som ikke-eksisterende. Om man føler seg sett eller ikke, er kanskje ikke så viktig for offentligheten, men det er direkte skadelig for forbundet at styret ikke har forståelse for arbeidet som gjøres. At man ikke satte inn tilstrekkelige ressurser i stillingen jeg hadde som studiekonsulent da jeg tok permisjon og senere sa opp min stilling, førte blant annet til avlysning av årets sommerkorskole, som er en av de store satsningene våre, seier Håvard Gravdal.

- Jeg sluttet i korforbundet på grunn av behandlingen av ansatte fra presidentens sin side. Å bli oversett, ikke hørt, ikke tatt hensyn til overhodet, var rett og slett ikke holdbart i lengden. På et mer overordnet plan var vi misfornøyde med behandlingen av vår generalsekretær som var på vei ut. Rent menneskelig har jeg aldri opplevd maken av usakligheter som ikke hører hjemme arbeidslivet, seier økonomisjef i forbundet gjennom 14 år, Sonja Engen.

Både ho og Danbolt fortel at dei finn tilsetjinga av ny generalsekretær som ekskluderande og uryddig. Etter å ha fått innpass i prosessen sin første runde trekte den kandidaten som først var ynskt til stillinga seg. I prosessen vidare, fekk dei tilsette ikkje innsyn, og vedkomande som tilslutt vart tilsett var rekruttert frå organisasjonen sitt eige styre.

- Som frivillig organisasjon er det ingen lovlige hjemler som forplikter forbundet til å informere oss i ansettelsesprosessen. Men i og med at det ble ansatt en person fra samme styrebordet som dem som ansatte, er det en inhabilitet i ansettelsesprosessen som er uryddig. Tatt i betraktning at vi er en frivillig organisasjon som legger stor vekt på demokratiet og hvor man bygger mye på tillit og åpenhet, er det bekymringsverdig hvordan dette ble løst, seier Ingrid Danbolt, som understrekar at dette ikkje er til forkleinelse for ny generalsekretær, Cathrine Schumann.


Mykje hemmeleghald
Theodor Lind melder at også han fann tilsetjingsprosessen uryddig.

- Det var en prosess som jeg følte meg svært ubekvem i forhold til. Helt kort kan jeg si at det etter andre gangs vurdering var en rekke kvalifiserte søkere som ble utelatt.

Meiner du ein har brutt lovar i denne prosessen?

- Da utfordrer du meg på min lojalitet i forhold til det å være tillitsvalgt. Denne saken er unntatt offentligheten, og jeg ønsker ikke å uttale meg om den. Men det jeg kan si er at vi nå har flere b-saker i organisasjonen enn vi har hatt i de 20 foregående år til sammen. Også dette strider mot mitt syn. Landsmøtet og presidenten proklamerer en åpen og demokratisk organisasjon, men vi har altså mer hemmelighold enn noen sinne.

Kva tenkjer du om dette?

- Jeg er veldig bekymret; jeg ønsker et forbund hvor så mange prosesser som mulig er åpne. Jeg ønsker ikke at styret – som skal være både tankesmien og beslutningsorganet for å utvikle Norges korforbund – skal være hemmelig og ikke-kommuniserende. Jeg opplever at sakene er avgjort før vi kommer til styremøtet. Når jeg nå trakk meg fra vervet, ble ikke meldingen min gjort kjent på ledermøtet før en av delegatene hadde reist spørsmål. Min begrunnelse ble ikke lest opp av presidenten, seier Lind.

President i Norges Korforbund, Svend-Ola Hådi, svarer på kritikken i denne artikkelen.