På tide å komme seg videre
INNLEGG: Mens resten av verden begynner å innse at det finnes flere måter å distribuere kultur på, krangler vi i Norge fortsatt om fildeling burde bli lovlig eller ei. Det er på tide å tenke nytt, skriver pressetalsmann Svenn-Arne Dragly i FriBit.

Valget er ikke så enkelt som å si blankt ja eller nei til fri deling av filer. Ikke minst er det mye som skal på plass for at fildeling skal ha positiv effekt for artister og filmskapere. Derfor er det på tide at vi tenker nytt, ser lengre frem i tid og slutter å surve over enkle uenigheter.

Forfatter Erik Fosnes Hansen hevdet nylig i et innlegg i Dagbladet at ulovlig fildeling automatisk fører til tapte inntekter. "For hver ulovlig nedlastet fil, går produsenten glipp av inntekter...", skrev han om piratkopieringen av Max Manus-filmen. Denne påstanden har vi hørt så mange ganger før, og nok en gang savner jeg at noen viser til en reell sammenheng mellom piratkopiering og tapte inntekter. Undersøkelser har nemlig en tendens til å vise det motsatte.


Full fyr, gamle idéer
Anne Solsvik fra Unge Venstre svarte noen dager senere på tiltale. Noe som igjen ble kraftig kritisert av Tom Skjeklesæther. Dermed var det full fyr i debatten igjen med nytenkningen like fraværende som alltid, og med samme argumentasjon som før. Skal vi komme oss videre er vi nødt til å få et par ting på plass.

Vi må også innse at mp3-filer ikke er det samme som et fysisk album. Jeg får aldri solgt det nye albumet til Madcon videre på Finn.no etter å ha lastet det ned fra eMusic, i motsetning til om jeg kjøper albumet hos Platekompaniet. Det digitale markedet er et helt annet marked enn det vi er vant med og det er effektene av dette nye markedet, i det store bildet, vi burde debattere, ikke effekten av ulovlig fildeling i seg selv. Vi er kort og godt nødt til å tenke nytt og spørre oss om hva som er rettferdig i dagens digitale samfunn.

Opphavsretten er viktig og har en betydningsfull rolle, men å anvende den i sin nåværende foreldede form på dette nye markedet er rett og slett galskap. Det blir som å komme med hest og kjerre på motorveien og tro at alle kommer til å avpasse farten etter deg.

Likevel fortsetter diskusjonen om fildelerne skal gå fri eller straffes med millionbøter. De sentrale spørsmålene i denne diskusjonen forsvinner i den altfor enkle debatten om "ja eller nei" til fri fildeling.

For FriBit sin del svaret like enkelt som det er vanskelig. Vi må legge markedet til rette slik at man gir forbrukerne det de ønsker til en pris som gjør det attraktivt å skape mer kultur.

Heldigvis viser Stefan Langfors, i sin kronikk her på Ballade fra forrige uke, at ikke alle ønsker å diskutere fildeling i overflaten og går i stedet dypere inn i argumentasjonen fra begge sider. Han gjør noe som burde vært gjort for lenge siden, nemlig å påvise at argumentene på begge sider er utdaterte og ugyldige når man går løs på dem med et mer kritisk blikk.

Dessverre kjører Langfors litt for hardt på og bestemmer seg for torpedere for mange på en gang. Innledningsvis nevner han oppblomstringen av artister på Urørt, MySpace og andre community-sider som et tegn på at musikkbransjen ikke er død.

Samtidig imøtegår han ideen om at  «fildeling fremmer nye artister» ved å si at fildeling knapt har ført en eneste artist på øverste hylle. Om Myspace ikke er ulovlig fildeling, så innebærer den og andre sosiale nettsteder en friere deling av innhold. Det er nok av eksempler på at også slik "mild" deling har møtt sterk motstand i platebransjen.

Øverste hylle ser uansett ut til å være forbeholdt artister som bransjen satser ekstra mye på, ikke nødvendigvis de flinkeste artistene. Bransjen har også vist motvilje til å satse på artister som allerede har delt musikken sin gratis. Da er det ikke rart at vi ikke ser så mange fra Urørt på øverste hylle på Platekompaniet.


Utfordringer
Platebransjen har fått noen reale utfordrere de siste ti årene. Spillindustrien har blant annet vokst kraftig.  Filmindustrien burde nesten se på piratkopieringen av Max Manus som en dråpe i havet, da de tjener bedre og bedre både i Norge og i  USA. Da er det ikke rart at platesalget går nedover. Vi som forbrukere har tross alt ikke ubegrenset med penger. Når pengene går til andre ting blir det mindre igjen til kjøp av cd-er.

Likevel har jeg stor forståelse for at platebransjen ser til piratkopiering når de lurer på hvor pengene har blitt av. De har tross alt hatt en suksesshistorie når man ser på de siste års statistikk. Men det er ikke gitt at kurvene skulle peke oppover for alltid. Platebransjen hadde en modell som fungerte fint mot slutten av 1990-tallet. Med ny teknologi har verden forandret seg. Uten at bransjen har hengt med.

Mens resten av verden har begynt å innse at det finnes flere måter å distribuere kultur på (f.eks Spotify og andre abonnementsordninger), krangler vi i Norge fortsatt om fildeling burde bli lovlig eller ei.

Vi er nødt til å tenke nytt og se på mulighetene Internett gir oss før vi bruker for mye tid og penger på å bekjempe ulempene. Frivillige i FriBit jobber nå hver eneste dag med å legge til rette for nye forretningsmodeller på nett. Fildelingsteknologien er kommet for å bli, men den er ikke alene det eneste svaret på hvordan vi skal forholde oss til kultur i framtiden.

Svenn-Arne Dragly, pressetalsmann i FriBit

FriBit er en nystartet organisasjon med medlemmer som engasjerer seg i problemstillinger knyttet til fildeling og opphavsrett med en praktisk vinkling. Målet er å etablere en fremtidsrettet debatt på feltet og skape konkrete forretningsmodeller som ivaretar interessene til både fildelere og opphavsmenn.