Toner til trøst
Professor Gro Trondalen skriver om musikkens rolle som livbøye etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Gro Trondalen er professor i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole (NMH) og leder for Senter for musikk og helse. Hun skal i høst ferdigstille en artikkel om musikk og sorg i Norge etter 22. juli.

- Artikkelen omhandler hvordan mennesker selv sier musikk har påvirket dem, hvordan artister har gitt toner og tekst til en felles skakende hendelse, og hvordan folk bruker musikk i krisetider, forklarer hun.

Arbeidet utføres i samarbeid med kollega Marie Strand Skånland, som har forsket på hvordan mennesker bruker musikklytting som selvomsorg.


Delta i musikkdebatten: Ballade på Facebook


Sanger i sorg
Flere sanger har i etterkant av terrorhandlingene 22. juli hatt samlende effekt gjennom allsang og offentlige fremførelser, deriblant "Til Ungdommen" av Nordahl Grieg, "Mitt Lille Land" av Ole Paus og "Barn av Regnbuen" - opprinnelig av Peter Seeger, men gjort til kjenne på norsk av Lillebjørn Nilsen.

- Hvordan enes en nasjon om slike sørge- og trøstesanger?

- Det handler om å finne et felles uttrykk for følelser. Ord blir fort for tydelige, mens i musikken kan det gis rom for alle typer følelser. Man får følelse av fellesskap, at man deler noen av de samme verdiene. "Til Ungdommen" er jo en sang som Ap har brukt veldig mye, som ungdommen på Utøya kan. Teksten i seg selv kan jo forstås symbolsk. Den uttrykker mye håp og optimisme, og man deler tanker og grunnleggende verdier på gruppenivå.

Hun forklarer at sangene knyttet til 22. juli for mange har fungert som livbøyer i en traumatisk situasjon.

- Når det gjelder en slik sjokkartet opplevelse har mange ikke ord for følelser. Her ble ord tilbudt, sier Trondalen.


Siste nytt fra musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsbrev


En sang, flere funksjoner
Sangenes funksjon er å uttrykke og dele følelser, uten at disse nødvendigvis er de samme for alle, forklarer hun.

- "Ja, vi elsker", som ble sunget spontant under rosetoget på Rådhusplassen, kan være synliggjøring av tilhørighet og støtte til landet man tilhører. "Barn av Regnbuen" var for mange en protest mot tiltalte, mens for andre en støtte til de berørte. Man kan legge sin fortolkning og verdi inn i musikkopplevelsen.

Lillebjørn Nilsen uttalte nylig til Fredrikstad Blad at han aldri ønsket at "Barn av Regnbuen" skulle bli et symbol mot Anders Behring Breivik. Til avisen forteller han at han ledet allsangen på Youngstorget under rettsaken på oppfordring fra Seeger, og fordi han så at sangen gav trøst og samhold.

Nilsen er en av artistene som skal opptre under minnekonserten på Rådhusplassen på søndag.


Kort sagt: Slik blir minnemarkeringen


- Tidligere i år uttalte en av de pårørende til VG at en ettårsmarkering med "Mitt lille land" ville være som å rippe opp i gamle sår. Når går såkalte sørgesanger fra å være samlende til å bli såre?

- Musikk inneholder følelsesmessige minner, det er et sterkt medium. For noen aktiveres følelser de ikke vil forholde seg til, eller som de tenker de er ferdige med på det personlige plan, forteller Trondalen.

- Flere sier de ønsker å komme videre uten å stadig bli minnet på de vonde opplevelsene. Under "Barn av Regnbuen" var det noen som sa de ikke ville være en del av den type gruppeidentitet. Den individuelle fortolkningen "forsvant" i en slik musikalsk gruppemarkering.


Følg Ballade på Twitter


- Musikk beskriver verden
I tillegg til Nilsen skal blant andre Bjørn Eidsvåg og deLillos spille på søndagens minnemarkering. Prosjektleder for minnekonserten, Stig Karlsen, uttalte nylig til pressen at disse to er blant artistene som skal fremføre sanger skrevet spesielt for anledningen.

Halvdan Sivertsen, som også skal opptre, har på sin siste plate skrevet to låter om 22. juli - "Gjennom sorga går en sang" og "Dagen etter".

- Er nye sanger om hendelsen et slags symbol på bearbeidelse?

- Artister har til enhver tid skapt sanger, og komponister har latt seg inspirere av hendelser i samfunnet de lever i. De er som oss andre, de blir berørt. En artist som ble bedt om å opptre i domkirken søndagen etter 22. juli var glad for å kunne være med, nettopp for å gi sitt bidrag. Det handler om å gi et gjensvar til verden med utgangspunkt i egne følelser. Journalister bruker ord for å beskrive verden, musikere bruker musikk.

- Rent kompositorisk, finnes det elementer som musikk knyttet til sorg ofte inneholder?

- Jeg tror ikke det er slik at noen elementer i musikken alltid gir visse følelsesreaksjoner. Musikken kan ikke programmere oss mennesker. Vi går til den musikken vi har tilhørighet til, sier Trondalen.

Hun trekker frem Tom Christian Lindbäck som var på Utøya 22. juli i fjor og skrev en rap om sine opplevelser. Hun nevner også Jarle Bernhoft som under fjorårets minneseremoni gjorde en versjon av sin "Stay With Me".

- Mange trykket den sangen til sitt bryst. Hvilket uttrykk sorgen får er knyttet til musikalsk identitet, enten individuelt eller som gruppe. Det handler om artistens egne uttrykksformer. Som mennesker som lytter, lar vi oss berøre.


Les også: Salmetoner i fri harmoni


- Musikk er terapi
Ifølge Trondalen er allsang, som har vært en viktig del av markeringer knyttet til 22. juli, en toveisprosess.

- Man tar opp vitaliteten fra gruppen og bidrar til fellesskapet. Man både får og gir.

- Har 22. juli vært med på å skape en bedre forståelse for ditt fagfelt?

- Jeg kan jo håpe på det. Men om denne hendelsen har bidratt til at musikkterapi er mer synlig? Kanskje, kanskje ikke. Men at folk vet at musikk kan fungere terapeutisk - ja, sier Trondalen.

I forbindelse med 22. juli har folk erfart at det går an å sørge individuelt og samtidig kjenne på at hele nasjonen er berørt, ikke minst gjennom musikk.

- De er en del av noe som er større enn seg selv - 'jeg er ikke alene', den type terapeutisk erfaring. Sorg er ikke noe galt, det er sunt og normalt, avslutter professoren.