Hva skjer nå med korsaken?
INNLEGG: Ved å gi penger til eksisterende ensembler oppnår man å få gode ensembler, men man oppnår liten effekt for sangeres og dirigenters arbeidsmarked og utvikling, skriver dirigent Tone Bianca Dahl.

Proffkorsaken har tatt mange retninger de siste årene, og nå en uventet retning med statsbudsjettets bevilgning til 5 ensembler, på tvers av kulturrådets innstilling om å opprette nye profesjonelle kor rundt om i landet.

Mange har sagt det har vært veldig stille fra fagmiljøet i denne saken, og flere teorier er fremsatt om hvorfor. Til og med spekulasjoner om at noen er redde for å miste sine sangere til proffkor og derfor egentlig ikke ønsker at det gjennomføres, eller at deres kor på høyt amatørnivå skql defineres ut, (Arnfinn Bjerkestrand, Ballade 23.9.) Det tror jeg absolutt ikke er tilfelle. De fleste av de som jobber med kor på høyt amatørnivå i Norge i dag ønsker nok sine sangere det beste; når de er utdannet og i toppklasse skal de ha et toppkor å gå til, og få betalt for det. Det vil ikke føre til at man selv blir definert ut, jeg tror ikke så mange av disse korene har en ambisjon om å bli profesjonelle. Stillheten beror nok heller på motstand mot å uttale seg offentlig om noe som er så sårbart i et lite miljø. Det er lett å trå feil og ikke minst bli forstått feil. 



Alle ønsker det samme
Alle ønsker vi det samme: ett eller flere rågode kor/ensembler. Noen synes i tillegg det er viktig at sangere og dirigenter tilbys utviklingsmuligheter og arbeidsplasser.


Det har vært flere innlegg i Ballade de siste dagene om stillingsstørrelse i profesjonelle kor. Hva er viktigst? Stillingsstørrelse eller nivå? Disse to tingene henger ikke nødvendigvis sammen. Man kan se for seg et kjedelig kor med heltidssangere, rett og slett fordi å synge i ensemble hele dagen hver dag ikke nødvendigvis er særlig spennende, og dessuten temmelig slitsomt. Og man kan se for seg et kor med deltidssangere hvor sangerne er slitne av undervisning og egen karriere, ved siden av å synge i ensemble, og derfor heller ikke makter å skape et slikt resultat. Og selvfølgelig et knallbra kor med heltidssangere osv.

Men er ikke dette en avsporing i debatten? Det er vel ikke egentlig stillingsstørrelsen som er kjernen her?


Rammen er allerede satt
Det mest interessante med denne diskusjonen synes jeg personlig er det Rullestad skriver om fri konkurranse i hans kommentar
"spydspisser og denslags" i Ballade 8.12.

At Solistkoret for eksempel har åpen prøvesang endrer ikke på at rammen allerede er satt - du prøvesynger da til Solistkoret og ikke et kor som er i fri konkurranse. Ved å skape nye ensembler, gjerne med deltidsansatte sangere, får man reell mulighet til å skape noe helt nytt. Solistkoret, eller Kor Vest for den saks skyld, har som alle andre kor sin egen stil, sin kultur, sin måte å musisere på, og sin dirigent. Nye sangere må passe inn i dette. Et nytt ensemble er vel tenkt å fungere som et orkester, med en kunstnerisk leder på åremål og mange gjestedirigenter? 
Dette er en vesentlig forskjell. For oss som er dirigenter og for sangerne. Jeg leser at Kor Vest nå med de tildelte  midlene vi lyse ut stillingen som kunstnerisk leder. Det er et fint signal om at de tar profesjonaliseringen på alvor. 


Et allerede eksisterende ensemble som fungerer godt er naturligvis vel verdt å gi penger til, det fortjener de. Det er fantastisk hvis det kan finnes penger til dette ut over penger som skal gå til opprettelsen av profesjonelle kor i Norge. Men hva skjer nå - noen kor er satt opp på statsbudsjettet - er ikke dette de midlene som skulle brukes til å danne ensembler? Eller i det minste ett profesjonelt kor? Blir disse automatisk Norges nye profesjonelle kor? (Jeg vil presisere at jeg unner disse ensemblene hver krone, det er ikke det saken handler om her).


Hvem skal bestemme?
Jeg er ikke redd for at vi ikke skal få spydspisser, både Solistkoret og andre ensembler har mulighet til å bli det med nok midler fra det offentlige. Det finnes nok av gode sangere og dirigenter i landet, og med midler til profesjonalisering er det ingen grunn til at dette ikke skal bli fantastisk. Spørsmålet er vel heller: hvem skal bestemme hvem som er berettiget til slike midler, og ut fra hvilke kriterier? Er det
politikerne, eller er det fagmiljøene?

Hva i alle dager er vitsen med først å la Kulturrådet og andre bruke mange år og masse arbeid og midler på å lage en innstilling i proffkorsaken, for så med en politisk avgjørelse å legge helt andre føringer for hvordan dette skal gjennomføres? Hvordan og hvorfor skjedde dette? Hvis politikerne skal utpeke hvem som er verdige støtte innen kunst fra nå, kan det gå i alle retninger. Er det ikke tradisjon i Norge for å la fagmiljøer ta seg av vurderingene? 


Hva med kordirigentene?
Og hva med utdanningen av nye norske dirigenter, trenger ikke også de oppdrag å gå til i profesjonelle ensembler? Ikke minst for å bli spydspisser, de også? Med nyopprettede ensembler ser jeg for meg at også de vil nyte godt av fri konkurranse. Norges Musikkhøgskole igangsetter fra høsten 2011 et nytt bachelorstudium i dirigering. Nå, flere dager før søknadsfriten er ute, er det 30 søkere til studiet. Med dirigering som hovedinstrument i 4 år, og etter det et masterstudium, vil disse nye dirigentene være topp utdannet til å lede profesjonelle ensembler. Står vi overfor en framtid hvor det bare er orkesterdirigentene som skal ha muligheter for oppdrag i Norge, mens kordirigentene må ut av landet eller lede amatørkor?


Liten utvikling
Ved å gi penger til eksisterende ensembler oppnår man å få gode ensembler, men man oppnår liten effekt for sangeres og dirigenters arbeidsmarked og dermed utvikling. Men det var kanskje ikke på agendaen for politikerne? Dersom de korene som nå er satt på statsbudsjettet seiler opp til å bli norges profesjonelle kor for framtiden, burde det ikke samtidig være et krav om at kunstnerisk leder skal lyses ut, og sangernes stillinger likeså? Og at det skal åpnes for gjestedirigenter?

Jeg mener ihvertfall det er et nasjonalt ansvar å sørge for at alle disse sangerne og dirigentene som utdannes i landet gis reelle muligheter for relevant arbeid. Og igjen - dette betyr ikke at de ensemblene som har fått penger ikke fortjener dem og ikke burde fortsette å være seg selv, med sine sangere og sin dirigent. Det betyr at de burde få midler gjennom ensemblestøtten, og at de profesjonelle korene bør være nystartede ensembler.

Hva skjer nå med den flotte innstillingen fra Kulturrådet som kollegaer i andre land allerede har misunt oss? 


Music Industry, Debate, Genre\Classical, Genre\Classical\Contemporary, Genre\Classical\Vocal, Choir, Politics, Vocal