NOTAM på leiarjakt
Sidan oppstarten i 1993 har Jøran Rudi vore dagleg leiar for musikkteknologisenteret NOTAM. No sender han stafettpinna vidare. – Jeg synes det er gledelig med den store veksten i kompetanse og bruk av musikkteknologi vi ser rundt oss. Jeg vet at vi har spilt en viktig rolle i denne utviklingen i Norge, seier Rudi om drifta så langt.

Av Ida Habbestad

Sjølv går Jøran Rudi over i ei stilling der han vil arbeida med faglege, ikkje administrative spørsmål. Utlysinga av stillinga som dagleg leiar medfører altså ei lenge etterlengta utviding av staben, forklarer han.

- Vi er i en fase hvor vi vokser. Vi har en økning i bevilgningen, og vi utvikler institusjonen for å gjøre en både større innsats. Det er positivt; i mange år har vi følt oss hindret av å komme til kort med leveringsevnen. Vi har kunnskapen, men vi har ikke kunnet levere tilstrekkelig på høyt nivå.

Gjennom storparten av tida dei har eksistert, har NOTAM prioritert det som jo er hovudoppgåva; å bistå kunstnarar med tekniske løysingar og ressursar, samt driva kursing og formidling innan musikkteknologi.

- Tanken har vært å betjene så mange som mulig på en god nok måte. Med tanke på hvor lite midler vi har hatt til rådighet, mener jeg vi har lykkes veldig bra. Men vi har ikke kunnet være spisse nok, nettopp fordi vi har konsentrert oss om å betjene så mange som mulig, seier Rudi.

For ein kan i lengda ikkje betena breidda utan òg å tenkja spisst, hevdar han, og peikar på innleiiande spissande grep i fjor, då NOTAM mellom anna arrangerte ei lydkunstutstilling på Henie Onstad Kunstsenter, og gav ut bok i same høve. Fleire eigeninitierte prosjekt står med andre ord på ynskjelista, og Rudi meiner dette vil gjera verksemda meire synleg.

Men korleis er spissinga tenkt i praksis?

- Med en rent administrativ sjef på toppen, vil de som er faglig ansatte på hvert sitt felt få utfordringen med å finne ut hva som er deres viktige prioritering, slik det ofte fungerer i akademia. Vi ønsker å ansvarliggjøre alle de ansatte – så får vi se om det vokser en profil ut av det. Selv kan jeg tenke meg å arbeide mot det tverrfaglige innen lydkunst. Det er viktig nå at NOTAM ikke forsvinner som en usynlig medhjelper til alle kunstnerne og institusjonene som får bistand fra oss.


Vil ivareta det fleksible
Det er ikkje lenge sidan Rudi var pessimistisk innstilt med tanke på NOTAM si framtid. Pengane kom ikkje inn, og NOTAM innskrenka drifta. I 2009 fekk NOTAM ein million kroner ekstra å rutta med. Rudi ser dermed meir positivt på framtida, og meiner han gjev frå seg eit senter som ikkje trør i ein like bratt oppoverbakke som før.

Kva er utfordringane for institusjonen vidare?

- Å vokse klokt er vanskelig, svarer Rudi. - Et viktig fokus for NOTAM er å beholde manøvrerbarheten og det fleksible. Vi vil være en aktiv del av utviklingen, ikke begrense oss til å forvalte en tradisjon. Vi må ikke bli byråkratiske med en tungrodd organisasjon.

- Av mer praktisk rettede problemer er spørsmålet om lokaler. Vi har hatt byggestøy i lokalene våre i et år, og det er et spørsmål om dette er farbart særlig mye lenger. Byggingen rundt oss er nemlig ikke over med det første. Men overordnet opplever jeg nå at forholdene for driften er endret. Vi har kontakt med bevilgerne, det finnes en forståelse for både de oppgaver og utfordringer vi har og vi er under evaulering. Utfordringen for den nye lederen blir å bygge institusjonen videre med disse nye rammene, og å velge kurs i det arbeidet.

De snakkar om ivaretaking av breidda. Mange vil tenkja om NOTAM at det er til for kunstmusikkomponistane spesielt?

- Jeg skjønner at mange tenker sånn, men det er ikke noen god beskrivelse av vår virkelighet i dag. Da vi begynte, på 90-tallet, snakket vi om computermusikk. Utviklingen foregikk da hovedsakelig på universiteter og ved forskningsinstitusjoner, der den ble drevet frem av teknologer og til en viss grad komponister. Mens man innen populærmusikken gjerne drev med MIDI. Slik sett var det et skille – vi drev ikke med MIDI hos oss, det var ikke der utviklingen skjedde.

- Men i dag er fokuset radikalt annerledes. Det er mange flere som bruker musikkteknologi, den er jevnt over mye mer avansert, og sjangergrensene er ikke lenger verken viktige eller klart uttrykte. For eksempel har vi mange billedkunstnere innom som bruker lyd på en måte som ligger nært musikken. Vi har en tverrfaglig drift, hvor alle er velkomne, og hvor folk kan søke hjelp ut fra de ideer de har, ikke hvilken sjanger de kommer fra.

Du har vore med sidan før oppstarten, i 1992. Kva er du mest nøgd med å ha oppnådd?

- Jeg er stolt av at vi, tross de voldsomme utfordringene vi har hatt med tanke på økonomi og synlighet, har klart å etablere en velfungerende institusjonen som hver dag gjør så mye nyttig. Og så synes jeg det er gledelig med den store veksten i kompetanse og bruk av musikkteknologi vi ser rundt oss. Jeg vet at vi har spilt en viktig rolle i denne utviklingen i Norge. Vi har siden oppstarten vært tilstede for veldig mange, på mange arenaer. I det som har vært en ganske heftig utvikling – da vi begynte var ikke engang www oppfunnet, seier Rudi.