Ingebrigt Håker Flaten og Tord Gustavsen: Motstands-bevegelsen
Ingebrigt Håker Flaten og Tord Gustavsen opererer i nokså forskjellige musikalske landskap, og skal begge opptre på Kongsberg Jazzfestival. Redaktør for festivalavisen til Kongsberg, Svein Egil Hatlevik, har samlet de to til en samtale om musikk. Der Gustavsen blant annet ønsker å jobbe med rom og stillhet, etterlyser Flaten friksjon, dynamikk og motstand. - Jeg er heller ikke glad i musikk som er uten friksjon eller motstand, men disse kvalitetene kan ligge på så mange plan, sier Tord Gustavsen.

Av Sven Egil Hatlevik

Tord Gustavsen Trio braste inn på VG-lista i februar med plata «The Ground», og fikk terningkast av grommeste valør både her og der. Med seg i trioen har Gustavsen bassisten Harald Johnsen, som blant annet har spilt med Sigurd Køhn, og trommeslager Jarle Vespestad, som kanskje er mest kjent for sitt arbeid med gruppa Supersilent. Alle tre er også kjent for å utgjøre komp-plattformen som Silje Nergaard står på. Gustavsen, som selv spiller piano, har dessuten også samarbeidet med blant andre Live Maria Roggen, Kristin Asbjørnsen og Siri Gjære.

Ingebrigt Håker Flaten vant Vitalprisen i 2004, Kongsbergs Jazzfestival og Vital forsikrings æresbevisning til norske musikere som har gjort en spesielt stor innsats for å holde jazzen levende og frisk. Flaten har markert seg som en spesielt profilert skikkelse innenfor friimprovisasjon, og spiller blant annet i Atomic, Scorch Trio, Close Erase, The Thing og School Days. Han kommer til Kongsbergjazzen med sin egen kvartett bestående av – i tillegg til ham selv – tre svært spennende musikere: nordmennene Anders Hana (gitar) og Klaus E. Holm (saksofon) samt svensken Fredrik Rundqvist (trommer).

Festivalavisa til Kongsberg Jazzfestival samlet de to musikerne, og lot dem prate musikk med hverandre.

Først til Tord: Du spiller såkalt meditativ og langsom musikk. Er ikke det en pen måte å si glætt og kjedelig på?

– Jeg tror at de som hører godt etter, og som opplever musikken på noe i nærheten av den måten vi føler om den, vil finne masse stofflighet og friksjon i måten vi spiller på. Vi gjør mer ut av færre virkemidler. Det gjør ofte utrykket mye sterkere. Jeg er heller ikke glad i musikk som er uten friksjon eller motstand, men disse kvalitetene kan ligge på så mange plan, sier Tord.

Hvor ligger denne motstanden?

– For det første ligger den i mikrotimingen, altså i hvordan men spiller en rytme på en presis upresis måte; små, men helt vesentlige rytme-forskyvninger. Og i detaljer i samspillet, som den rytmiske intimiteten mellom trommer og piano, og den kontrapunktaktige dialogen mellom kontrabassen og piano. Vi jobber intenst med rytmisk rikdom og flertydighet innenfor noe som kan virke «snilt» ved første ørekast. Og musikken vår er definitivt romantisk. Enkelte musikksynsere blir fornærmet av romantikk og musikk som spilles så melodisk som mulig, men det treffer også en spesiell nerve hos temmelig mange – kritikere og musikerkollegaer inkludert.

Melodiredsel

Ingebrigt: Du kan jo virke som om du er redd for å spille en melodi?

– Noen kan kanskje oppleve det sånn, men det gjør ikke jeg. Mye av den musikken jeg driver med er improvisert, og det er også mye av den musikken jeg setter mest pris på å høre selv: Det har med å bli overrasket å gjøre.

Så når du står på scenen, hva ser du for deg at du jobber med?

– Å finne magien i musikken, energien, å få magefølelsen for når ting swinger. At liksom... DER! var det noe som skjedde. Du kjenner det i mellomgulvet. det er snakk om å gi og å ta imot, sier Ingebrigt.

Ditt svar var veldig intuitivt, mens Tords svar var veldig analytisk?

- Ja, bryter Tord inn. – Men jeg kunne egentlig ha sagt akkurat det samme. Det er et spørsmål om å komme dit hvor musikken blir så viktig og så stor at du ikke kunne ha holdt et foredrag i stedet.


Ekte og ærlig

Ingebrigt: Hva hører du når du hører Tord Gustavsen spille?

– Vi har helt klart forskjellige estetiske vinklinger på musikken. Jeg oppfatter nok at musikken hans har lite friksjon. Jeg savner musikalske hendelsesforløp hvor ting skjærer med det som har skjedd tidligere. Men jeg oppfatter musikken som veldig ekte og ærlig, og det er ikke noen tvil om at musikken hans har appell til mange, og det kan jeg forstå. Men personlig er jeg opptatt av musikk som har større variasjon i dynamikk.

Og du da, Tord. Hva hører du hos Ingebrigt?

– Det jeg først og fremst forbinder med ham er en sterk groove-kraft som er unik i å gi et band både retning, tyngde og fundament. Det er en voldsomt sterk kraft. Hvis jeg går for å høre ham på konsert, så savner jeg ikke noe, for da er jeg på den bølge-lengden. Men hvis jeg skulle hørt på den som min idealmusikk, så ville jeg savnet større rom, og muligheter til å spille med stillheten og de små nyansene i rytmikken og harmonikken.

- For min egen del er det veldig frigjørende å ha et band hvor vi ikke bruker alle delene av det dynamiske spekteret – spesielt på temposiden, fortsetter Tord.

- I trioen så har vi jo egentlig ganske store spenn, og særlig på konsert. Men stort sett går alle låtene fra medium og ned i grunntempo. Vi utforsker variasjonsmulighetene som ligger i andre parametre, og prøver å frigjøre oss fra tvangstrøyeaktige kontraster. Jeg prøver å kjenne etter hvilke kontraster jeg egentlig har noe å si med. Og de siste årene har det definitivt ikke gått ut på å ha en låt som er sakte og svak og en låt som er sterk og fort, men heller å begynne de fleste låtene i nesten samme landskap og se hvilke kurver som kommer ut av det.

– Det er interessant at du sier dette med medium og ned, sier Ingebrigt.

– Jeg husker at jeg tenkte på det da jeg hørte den første Tord Gustavsen Trio-plata. Jeg skjønner at det er bevisst, og jeg synes det er veldig sterkt at du gjør et konsept så gjennomført. Det har jeg veldig respekt for. Selv ser jeg ikke på det som en tvangstrøye å ha flere plan. Jeg må ha det, og jeg trenger den motstanden som ligger i den musikken som har høyt intentistetsnivå. Plutselig kommer det ut ting som er noe helt annet. Noe som er så kontrastfylt som er samtidig er så rent. Men det kan også være på mikroplan. Jeg liker å utforske ytterpunktene i dynamikken.

Tidligere prisvinnere av Vitalprisen er: Ingebrigt Håker Flaten (2004), Live Maria Roggen (2003), Håkon Kornstad Trio (2002), Christian Wallumrød (2001), Petter Wettre (2000), Audun Kleive (1999), Sidsel Endresen (1998), Bugge Wesseltoft (1997) og Nils Petter Molvær (1996).

Redaksjonell note: Denne artikkelen står også å lese i festivalavisen for Kongsberg Jazzfestival, og er bragt videre med velvillig tillatelse. Kongsberg-festivalen går i år av stabelen fra onsdag 6. til og med lørdag 9. juli. Årets Vitalpris vil bli delt ut på den utendørs Pavescenen klokken tolv lørdag 9. juli. Du kan som vanlig skaffe deg full oversikt over de mange gode konserttilbudene ved å gå til www.kongsberg-jazzfestival.no/.