- Åpner for utpressing
Gisle Hannemyr mener høringsforslaget til ny åndsverklov betyr innstramming av både personvern og ytringsfrihet.

IT-ekspert Gisle Hannemyr er ansatt ved Institutt for Informatikk ved Universitet i Oslo som forsker og lektor.

Han mener forslaget om revisjon av åndsverkloven som Kulturdepartementet har lagt ut på høring er todelt. Delen som handler om registrering av IP-adresser og muligheten til å identifisere personer som står bak ulovlig fildeling kommer ikke som en overraskelse på Hannemyr.


Les høringspaprirene på sidene til Kulturdepartementet.


- Det kom signaler på forhånd signalene om at man kom til å gå i samme retning som den svenske IPRED-loven. Forslaget om å åpne opp for privat overvåkning er dårlig av to grunner: Det er en svekkelse av personvernet i den forstand at private aktører ikke lenger må ha konsesjon for å overvåke trafikk på nett. Det andre er at det åpner for en lang rekke sivile søksmål som ikke nødvendigvis er den beste muligheten å bekjempe ulovlig fildeling på. Vi kan få veldig mange rettssaker hvis dette ikke skal slå vilkårlig ut. Det sivile rettssystemet er sånn at hvem som helst kan saksøke hvem som helst for hva som helst. Dette kan føre til at man får en lang rekke rettssaker der den som taper må betale kostnadene. Det åpner også for en form for utpressing utenfor rettsapparatet, der man sier "du kan slippe rettssak dersom du betaler så og så mye". De som ikke har penger kan måtte betale for slippe en rettsak.


Om IPRED på Wikipedia


Trådløst bredbånd sårbart
Politiet har monopol på overvåkning, private aktører på dette området er et dårlig forslag, mener Hannemyr.

- Det man vil gjøre er at man, som i USA, mer eller mindre på måfå plukker enkeltpersoner som man kan henge ut i media og lager ofre av. Man vil ikke søke rettferdighet, men skremme andre fra å gjøre de samme handlingene. Dette legger opp til en jus som er problematisk i forhold til personvernet.

Jakten på IP-adresser identifiserer abonnementet, ikke hvem som står bak krenkelse av opphavsrett. Det kan gå ut over folk som dårlig kontroll rundt bruk av en datamaskin i en husstand, mener Hannemyr.

- Når det gjelder mer eller mindre åpne trådløse internett-tilkoblinger kan man risikere at noen sitter utenfor huset ditt og bruker en åpen node. Folk må med andre ord skjerpe seg med oppsett av trådløst bredbånd med denne loven.


Les også: Vil blokkere The Pirate Bay


- Pirate Bay ikke essensiell for ytringsfriheten
Forslaget åpner for en skjønnsmessig vurdering rundt hva som “åpenbart og i stort omfang tilgjengeliggjør innhold i strid med opphavsretten” i forhold til blokkering av nettsteder.

- Hvordan ser du på dette?

- Slik det er formulert er det åpenbart at de snakker om The Pirate Bay. Det er ikke er et nettsted som selv bryter opphavsretten, men det er veldig mange som tilgjengeliggjør materiale i strid med opphavsretten via The Pirate Bay. Det de mener er at The Pirate Bay er dømt for medvirkning, og ikke tilgjengeliggjøring. Sett bort fra slurvefeilen i formuleringen er dette et forslag som kan gi en større mulighet for å ha en viss effekt på ulovlig fildeling. Når det kommer til blokkering av nettsteder som setter seg ut over det som er samfunnets lover og regler har jeg ikke de helt store motforestillingene. The Pirate Bay er ikke essensielt for ytringsfriheten. Informasjonen der er tilgjengelig andre steder, men mot betaling. Jeg ser ikke at de har en så essensiell rolle i et ytringsfrihetsperspektiv at man ikke kan blokkere dem hvis man mener at loven bør håndheves.


Vil ha domstolsbehandling
I motsetning til overvåkningsdelen av forslaget er ikke denne blokkeringsbiten i samme grad invaderende overfor personvernet og rettssikkerheten, mener Hannemyr.

- Det er to forskjeller på de to delene. Den første åpner for vilkårlig rettsforfølgning av aktører som kan være uforsiktig. Den andre åpner for en skjønnsmessig vurdering av omfanget av krenkelsene, der forslaget antyder to veier – en domstolsbehandling, eller at medietilsynet blir tillagt en førsteinstansvurdering og deretter en klagenemnd.

Hannemyr mener at domstolen er det beste forslaget.

- Det er uansett et vesentlig poeng at partene i en slik tvist ikke er internettleverandørene som det var IFPI/Telenor-saken. Det viktige er at partene er nettstedet som blir beskyldt og de som representerer opphavspersonene. Det er klart at man kan argumenter for at dette er et forslag som går ut over ytringsfriheten på internett. Men det er allerede begrensninger for eksempel i forhold til overgrepsbilder av barn. All den tid man har en åndsverklov og noen medvirker til at den brytes mener jeg det kan være legitimt med denne type forføyning så lenge det skjer på en betryggende måte med mulighet for kontradiksjon.


Avveining av hensyn
Hannemyr er av den oppfatning at høringsforslaget betyr innstramming av personvern og ytringsfriheten.

- Begge er utvilsomt viktige menneskerettigheter. Det blir opp til de ulike aktørene å argumentere for og imot, og man må avveie hensyn til opphavspersonene og samfunnets behov for personvern og ytringsfrihet.