Nye impulsar ved Bergen-festspela
- Festspillene har ikke hatt det internasjonale gjennomslag som man noen ganger kan få inntrykk av at de hadde. For å bevare den sterke posisjonen Festspillene har hatt, tror jeg man må gjøre noe nå, seier Per Boye Hansen, ny direktør for Festspillene i Bergen til Ballade. I møte med Ballade utdjupar Boye Hansen sine ambisjonar for Festspillene, med vekt på å gjera festivalen meir attraktiv i utlandet. - Mitt håp er at vi skal fange interesse hos et internasjonalt publikum. Hvis vi klarer det, vil Festspillene bli et lokomotiv i utviklingen av Bergen som by, og ha betydning for byens næringsliv slik Salzburg-festspillene har det for Salzburg og Edinburgh-festspillene for Edinburgh, seier Boye Hansen i dette intervjuet.

Av Ida Habbestad

Ein ny festspeldirektør betyr ny dagsorden, ny vilje og nye impulsar. Kanskje er forventningane særleg høge når det gjeld ein ny direktør for flaggskipet blant festivalane – Festspillene i Bergen.

Etter at Bergjlót Jónsdottir i 2004, etter intern strid, måtte gå, vart Erling Dahl jr. konstituert festspeldirektør i 2005 – inntil Per Boye Hansen overtok skuta i august same året. Tilsetjinga vekte merksemd — for direktøren er kjend for å vera visjonær og nyskapande.

”La det briste og bære!”
Boye Hansen gjekk tidleg ut med sin ambisjon om at Festspillene “skal sette dagsorden og være premissleverandør for en bred, offentlig debatt. Ikke bare om estetiske spørsmål; gjennom kunstneriske uttrykk skal vi leve med i det som skjer rundt oss og delta i en større samfunnsmessig og politisk diskurs.” (Bergens Tidende).

Ei oppfylgjing av dette kom nyleg ved lanseringa av Festspillenes nye profil, med overskrifta “La det briste og bære!”. Her vart festspel-namnet utvida til også å heita “Nordiske impulser”, for å tona flagg om festivalens satsingsområde i komande år.

Radikalt er det, men direktøren har tru på at bergenspublikummet vil ta nyvinningane godt i mot:

- Jeg tror det er en myte at bergenspublikummet er konservativt, seier Boye Hansen. - Det ble mye styr da man tok Bergens-sangen ut av åpningsseremonien, men jeg mener det er en sak for seg. Det er under åpningsseremonien Festspillene celebrerer. Man har et fast rituale, kongen kommer, man synger Bergens-sangen — jeg tror folk hadde følelsen av at man tok fra dem noe som de hadde et eierskap til, seier Boye Hansen – men lyser så opp i eit smil:

- Men det var på mange måter kanskje ikke så dumt, for det skapte en skikkelig debatt!

Festspillene som premissleverandør for offentleg debatt
Det er altså engasjement og debatt Boye Hansen er ute etter. På tradisjonsrike Lido Café — vis á vis festspillkontoret i Bergen — fortel den nye festspeldirektøren særs engasjert om målsetjingane sine. Og direktøren teiknar i eitt og alt oversiktlege og tydelege bilete, kva det enn er han snakkar om.

Kva meiner du når du seier at Festspillene skal vera premissleverandør for ein brei offentleg debatt?

- Det å kunne være med på å diskutere problemstillinger knyttet til hva kunst skal være, er en debatt jeg selv har deltatt mye i – og er også noe jeg ønsker at de kunstneriske uttrykkene vi presenterer skal gjøre, forklarer Boye Hansen:

- Det handler om at kunst skal gjenspeile vår egen samtid, og være noe vi aktivt må bruke i forståelsen av oss selv og samfunnet. Hvis en ønsker å ta det oppdraget på alvor, så bør også det vi gjør skape reaksjoner. Da deltar man i en diskurs som er levende og pågående, og ikke noe som er bare tilbakevendt og celebrerende.

Å leia er å gjennomføra endringar
Boye Hansen fortel om fire hovudføringar som ligg til grunn for det nye festspelprogrammet. Det handlar om å vera unik, nyskapande, levande – og nettopp ikkje lena seg attende på ein tradisjon som ein har og som ein er stolt av, men aktivt føra den vidare. Utgangspunktet er likevel historien, meiner Boye Hansen:

- Det å lede er å gjennomføre forandringer, seier han. - Da må du vite hva du vil forandre, og du må også vite hvordan du skal forandre det. Mye av den første jobben var derfor en analyse av hvor Festspillene står: - Hva har vært kvalitetene, hva har vært problemene, og hva kan gjøres for å komme videre?

Nasjonal manifestasjon, globalisering og nye uttrykk
Når det gjeld kvalitetar, har ikkje Boye Hansen noko problem med å finna eksempel. Alt sidan Festspillene var oppretta rett etter andre verdskrig, har dei vore nærast ein nasjonal manifestasjon av det norske kulturlivet. I byrjinga var festivalen verkeleg den eine møteplassen ein hadde, der ein kunne få innblikk i kva som gjekk føre seg utanfor landets grenser.

Når det gjeld svakheter er det verre, og problema Boye Hansen peikar på, er nært knytte opp mot den øvrige samfunnsutviklinga. Med globaliseringa har opplevingar vorte meir tilgjengelege, og kravet til fornying har byrja gjera seg gjeldande. Publikum vart interessert i eit større repertoar, og tidlegmusikk og samtidsmusikk fekk etterkvart plass på programmet.

Etter eit delvis mislukka — i alle fall økonomisk sett — fornyingsforsøk ved Daniel Bohr gjekk festivalen inn i nokre konservative år, før Bergljót Jónsdóttir overtok på midten av nitti-tallet.

Revitalisering med Jónsdóttir
- Det viktigste Bergljót gjorde, tror jeg, var å oppdra publikum gjennom å knesette et kvalitetsprinsipp, seier Boye Hansen.

- Hun var dessuten flink på tidligmusikk-bevegelsen, - og det var vitaliserende og nytt i den målestokken og med den kvaliteten som det skjedde her. Så fikk hun oss til å se at det å skape høyverdig kunst ikke er et europeisk fenomen, men noe som også skapes i andre kulturer. Og til slutt innførte hun mye visuelt nonverbalt teater, nysirkus, store spektakulære forestillinger som var et scenisk språk vi kjente lite til i Norge.

Manglande internasjonalt publikum
Men ei negativ side hadde dette likevel, meiner Boye Hansen. Ein mista, — i den grad ein nokon gang hadde hatt det — det internasjonale publikummet: - Jeg tror dette førte til at Festspillene i forholdsvis stor grad ble en anledning der vi opplevde noe utenfra. Interessen utenfra var derfor ganske liten.

Det er på dette stadiet den nye direktøren kjem inn i biletet. Med utgangspunkt i den historiske utviklinga, ser han eit høve til fornying, som kanskje ikkje kunne ha vorte gjennomført før no.

Fire føringar
Boye Hansen tykkjest ikkje vera i tvil om korleis dette skal gjennomførast. Ikkje før har han kome fram til konklusjonen om at noko bør gjerast, før han er i gang med ei punktvis framleggjing av tiltak: - Programmet jeg legger frem nå, har fire føringer som jeg mener er viktig for å få dette til:

1. Eigne ting
Det viktigste er at vi gjør egne ting: vi må komme med impulser herfra. Jeg tenker først og fremst på hvor forestillingene blir produsert, at det ikke blir bestilt inn ferdige produkter; det skal være under Festspillene du åpner pakken og sier ”her er det”!

Døme på dette er tre store co-produksjonar i årets program: ”Das Rheingold” er den første av tre oppsetjingar i samarbeid med Rigaoperaen. Vidare vert det ei nyoppsetjing av Peer Gynt, bestilt frå Teatre Romea i Barcelona, med premiere i Bergen. Og det tredje store prosjektet er ei uroppføring av Jon Fosses nye stykke ”Skuggar”, i samarbeid med Nationaltheateret i Oslo – også denne med premiere i Bergen.

2. Geografisk nedslagsfelt — Nordiske impulsar
- Den andre viktige føringen er at vi har valgt å skaffe oss et geografisk område å virke i. Vi har sagt at Nord-Europa, med Norden og Baltikum som sentrale land, er vårt nedslagsfelt, og vi skal bli det viktigste møtestedet for skapende og utøvende kunstnere i dette området. Vi kaller det for ”Nordiske impulser”, seier Boye Hansen og legg til:

- Det betyr ikke at vi er på jakt etter en eller annen form for nordisk identitet eller en idé om at det er noe spesielt som samler oss. Det er mer at vi sier: her bor vi, og i dette området har vi kulturelle likhetstrekk og ulikheter.

3. Kontakten med samtida
Så langt altså det unike Bergen kan tilby, med hovudvekt på det som vert til i dei Nordiske og Baltiske land. Boye Hansen understrekar vidare at det er viktig for Festspillene å vera i kontakt med den levande kunsten:

- Den tredje føringen som er veldig viktig, er ikke ny for Festspillene, men ny i det omfanget vi gjør det: nemlig å bringe Festspillene i kontakt med vår egen samtid. Det å vie oppmerksomhet til en nåtidig festspillkomponist og å spille samtidsdramatikk er viktig:

- Vi gjør det like naturlig å spille samtidsmusikk som det er å spille Beethoven eller Brahms og Mahler, lovar Boye Hansen, og varslar dessutan urframføringar av to nye stykke av Jon Fosse i åra framover.

4. Rituell tankegang
- Den fjerde bærende søylen for programmet er at vi må tenke i rituelle tankeganger og ikke i seremonielle, seier Boye Hansen. - Det betyr at vi ikke skal være en feiring av en tradisjon vi celebrerer, men vi skal bli et sted hvor vi utsetter oss for påvirkning.

Her er ein altså attende der det heile starta — kanskje der alle ting starta, skal ein tru Boye Hansen. Han meiner nemleg at festspel og festivalar til alle tider har hatt ein forvandlande rolle:

- Et rite er noe som gjør at vi blir utsatt for en forvandling, og det er den kraften som Festspillene egentlig har hatt, helt fra starten, fra den antikke vugge – nemlig et sted hvor menneskene samlet seg i en kort periode og lot seg påvirke i en eller annen kollektiv rituell handling — ved å oppleve og se, i fare for å gå forvandlet ut på den andre siden.

Kanskje er det også det som ligg til grunn for denne haldninga om at Festspillene skal engasjera? Det gjenstår å sjå korleis prosjektet tek form – men sjansane tykkjest gode, og det er all grunn til å sjå fram til årets rituelle storhende i Bergen.

Vidare utfordringar
Avslutningsvis - kva vert dei største utfordringane for festivalen i tida som kjem?

- Jeg tror den største utfordringen blir å ta vare på den posisjonen Festspillene har hatt, å ta vare på publikummet og entusiasmen som er i Bergen, samtidig som man forsøker å utvikle programmet og Festspillene for å få en internasjonal gjennomslagskraft, seier Boye Hansen.

- Men hvordan programmet blir mottatt hos publikum, er det jeg er mest spent på. Det er mer mystikk en vitenskap!

Per Boye Hansen er utdanna operaregissør frå Essen. Han har mellom anna arbeidd med regi ved operahusa i Düsseldorf, Oslo, München og Köln, samt ved Festspela i Salzburg. Boye Hansen grunnla og dreiv Oslo Sommeropera frå 1983 til 1992, og Oslo Arts Management frå 1990 til 2000 - eit selskap som dreiv internasjonal formidling av songarar, instrumentalistar, regissørar og dirigentar.

Boye Hansen har óg vore frilans journalist i Dagbladet og Morgenbladet. Han starta arbeidet ved Komische Oper i Berlin i 2001, og vart operadirektør der i 2003, før han vart tilsett som direktør for Festspillene i Bergen i 2005.

Festspillene i Bergen sine nye nettsider finn du her, her finn du og meir informasjon om årets program.