- Umulig med rigid lovverk
IFPI-direktør Marte Thorsby mener det er viktig med rom for skjønnsmessige vurderinger i åndsverksloven.

Regjeringen har sendt ut høringsforslag til endringer i åndsverkloven. I forslaget ligger det at rettighetshavere kan registrere IP-adresser under tilsyn av Datatilsynet. Identiteten bak en IP-adresse som er benyttet til ulovlig fildeling kan først skje etter en uttalelse fra Post- og teletilsynet om internettleverandøren kan løses fra taushetsplikten, før en domstol tar stilling til om identifisering.


Les også: Vil blokkere Pirate Bay


- I følge forslaget går vi fra konsesjonsplikt til meldeplikt til Datatilsynet, og vi vil ikke lenger trenge konsesjon for å lagre opplysninger om IP-adresser. Rent faktisk betyr ikke dette noen stor forskjell i forhold til de ordningene vi har i dag, annet enn at det gjør det enklere, sier Marte Thorsby, direktør i IFPI - interesseorganisasjonen for de største plateselskapene i Norge.


- Umulig med helt rigid lovverk
Forslaget åpner også for blokkering for av “nettsteder som åpenbart og i stort omfang tilgjengeliggjør innhold i strid med opphavsretten”. Det kan skje gjennom at Medietilsynet fatter et vedtak om blokkering, med en egen nemnd som klageinstans. Eller at man legger denne typen kompetanse til domstolene gjennom egne regler i åndsverkloven.

Forslaget åpner for en skjønnsmessig vurdering rundt hva som “åpenbart og i stort omfang tilgjengeliggjør innhold i strid med opphavsretten.”

- Hvordan ser du på dette?

- Man klarer ikke å være presis i forhold til hva som er graverende rettighetsbrudd. Og det virker som en fornuftig løsning, sånn må regelverket være. Det er umulig å ha et helt rigid lovverk på hva som skal være en krenkelse. Det må være opp til domstolen hva de synes er alvorlig nok. I Max Manus-saken så handlet det ikke om omfanget - det ble lastet opp kun én film - men det ble ansett for å være tilstrekkelig. Den man legger opp til nå vil etter min oppfatning ikke endre den praksisen som Høyesterett har lagt til grunn.


Les også: Mener endringene betyr innstramming av personvern og ytringsfrihet


Ønsker mulighet til gradert respons
I forslaget som ble sendt ut på høring savner Thorsby muligheten til å sende brev til brukere som krenker opphavsretten.

- Det mener vi er en skånsom måte å opptre overfor brukeren på. De vil forbli anonyme, men får brev hvor det varsles om at vi er oppmerksomme på den ulovlige fildelingen som skjer fra IP-adressen, og at dette vil kunne følges opp dersom den ulovlige aktiviteten ikke avsluttes. Denne muligheten har Kulturdepartementet foreløpig ikke lagt opp til, men de har åpnet døren for at vi i høringsrunden skal gi tilbakemelding på blant annet et forslag om slik gradert respons som nå foreligger i Danmark.

Forslaget beskriver muligheter til å blokkere tilgangen til nettsteder som The Pirate Bay og hente ut identiteten til fildelere som krenker opphavsretten. Thorsby mener det mulig å omgå sperringer til nettsteder, men at det gir en mulighet for brukere å gå over til andre tjenester.

- Forhåpentligvis lovlige tjenester, sier Thorsby, som sier at vi ikke vil se et ras av søksmål hvis loven blir revidert etter forslaget.

- Det er noen større ulovlige nettverk og fildelere som vi gjerne skulle stanset, men noe rush vil man ikke se. Vi er fremdeles opptatt av de store fiskene og ikke av å gå inn på gutterommene.


- Ivaretar grunnleggende prinsipper
Torgeir Waterhouse i IKT Norge mener forslaget ivaretar nettets grunnleggende prinsipper.

- Det som er bra med dette forslaget, med alle mulige forbehold om at det er noe her jeg ikke har lest, er at man ivaretar det grunnleggende prinsippet om hvordan nettet fungerer; nemlig ansvarsfrihetsprinsippet for nettleverandørene. At de er ansvarsfrie for det andre måtte gjøre på nettet slik at hvis du henter ulovlig materiale på internett så er det ikke din nettleverandør som er ansvarlig for det. Hvis det kommer et vedtak, som er foreslått nå, må de følge det. Hvis de ikke gjør det kan det medføre ansvar. Dersom nettleverandør stenger tilgangen til et nettsted og nettstedet ikke liker det så er myndighetsorganet man skal klage til, ikke nettleverandørene, sier Waterhouse.

- Vil nettleverandør automatisk rette seg etter et vedtak?

- Det er mye som gjenstår å se når det kommer til detaljer og tekniske løsninger, men jeg tror vi kan regne med som utgangspunkt at så lenge man har et lovfestet system som fungerer godt, og som ikke legger en urimelig byrde på nettleverandørene, så vil de følge opp vedtakene. Så kan det selvfølgelig være at det finnes unntak, men det er derfor man har klageadgang i systemet.


Balansegang og kompromiss
Av tiltakene som regjeringen har sendt ut på høring ligger det også utlevering av identitet. Waterhouse tror dette kommer til å sette i gang “en grundig personvern-debatt”.

- Man har fjernet konsesjonskravet for å samle personopplysninger, men man må, selv om man har samlet IP-adresser, gå til Post og teletilsynet og domstol for vedtak på utlevering av identitet. Utfordringen, siden der er unntatt konsesjon, er at man avhengig av at man varsler Datatilsynet slik at Datatilsynet kan føre tilsyn med at dette gjøres skikkelig. Her har Datatilsynet en betydelig oppgave som det er viktig at tas på alvor. For her handler det om en miks av personvern, rettssikkerhet og tilliten til internetts funksjonsgrad.

- Praksis i Frankrike, Sverige og USA har blitt trukket fram som skremmebilder – er dette en norsk mellomløsning?

- Det er helt opplagt at dette er en balansegang. Dette handler både om å ivareta personvern og at man har en konkurransenøytral løsning som hjelper rettighetshaverne. Det er av natur et kompromiss. Kulturdepartementet skal ha ros for at de ikke er blendet av propagandaen til Sarkozy. Der har Huitfeldt vært tydelig hele tiden og det er veldig bra. Utfordringen er skjønnsvurderinger, som "hva er omfattende rettighetsbrudd?", "hvor mye ulovlig innhold skal det være på et nettsted før det blokkeres?", og "hvordan skal man ivareta rettssikkerheten tilstrekkelig?". Det er klart at i den sammenhengen tar man et betydelig steg når man fjerner konsesjonskravet for innsamling av data og personopplysninger. Det er en grunn til at det var der i utgangspunktet.

- Noen av utfordringen med forslaget at det er ensidig fokus på håndheving, og ikke på nye tjenester, sier Waterhouse, som mener musikkbransjen har tatt et steg i riktig retning, noe de andre bransjene burde lære av.


- Personverndel godt ivaretatt
Andreas Galtung er advokat med opphavsrett som felt. Han var nestleder i Nettnemnda, og har blant annet levert utredninger til Personvernkommisjonen.

Galtung mener at personverndelen av forslaget virker å være godt ivaretatt.

- Kulturministeren har sagt at det bare er de alvorligste tilfellene som skal tas. Det er mye som skal godkjennes underveis i prosessen, og hvor effektivt det vil bli får tiden vise.

- Konsesjonskravet er fjernet i dette forslaget. Hva mener du om det?

- Det er bygget inn en del andre garantier med domstolskontroll. Selv om man fjerner ett element har man prosedyrer som er ganske omfattende. Men igjen, man må se hvordan det vil virke i praksis.


Tror på særordning
Forslaget åpner for skjønnsmessige vurderinger rundt innhold som er i strid med opphavsretten.

- Den delen er mer interessant, og der er det to alternative forslag. Det ligner på det nettnemnda var i sin tid, og det er også referert i høringsdokumentet. Det man forsøker er å effektivisere håndhevingen. Jeg har alltid ment at skal det ha en effekt, må man ha organer som kan jobber fort samtidig som man ivaretar personvern og ytringsfrihet. Skal man gjennom Medietilsynet og en klagenemnd lurer jeg på hvor fort det kan gå. Men jeg tror at det er riktig. Det andre forslaget som er domstolbasert har jeg ikke jeg noen tro på. Det er bedre at man har en særordning med klagenemnd. For at det skal være noen poeng må det være et effektivt system som kan agere fort.


Kommer an på praksis
Galtung har foreløpig ingen store ankepunkter i forhold til forslaget.

- Jeg skjønner alle personverninnvendingene, men de har man søkt å ivareta. Så spørs det hvordan det blir håndtert i praksis. Praksisen legger føringer, det hørte man tydelig ministeren si, og det ser man også på utforming forslaget har fått. Man sett fra andre land at man av og til går etter enkeltpersoner. Det spørs hvordan man vil gjøre det her. Det viktigste er at man får midler til å stoppe enkeltkrenkelser. Derfor kan blokkering være viktig hvis man bruker den med forsiktighet og får krenkelsen til å opphøre framfor at man krever enkeltpersoner for usannsynlig store erstatningsbeløp. Det tror jeg ikke domstolene vil akseptere, sier Galtung.