SV om LOK-støtten: - Kunne gjort ting annerledes
Kulturpartiet SV har vært en taus aktør i den mye omtalte LOK-saken i høst. Partiet støtter avgjørelsen om å legge ned LOK-ordningen, men innrømmer at ting kunne vært gjort annerledes i behandlingen av denne saken. – Vi må være ydmyke overfor slike innspill, sier May Hansen nå til Ballade. Hun understreker dessuten at det nå hviler et stort ansvar på kommunene.

Av Bjørn Hammershaug

Underskriftskampanjen mot fjerningen av LOK-støtten ble i løpet av kort tid en av tidenes største av sitt slag. I løpet av tre uker ga over 9000 kulturaktører sin støtte til oppropet med det klare budskap til regjeringen og kulturminister Giske: ”Ikke legg ned LOK-ordningen!”

Opposisjonen mot Giske
Høyre, FrP og Krf har alle stilt seg kritisk til Giskes beslutning om å legge ned LOK-støtten og å overlate denne oppgaven til de enkelte kommunene:

- Vi ser med bekymring på at pengene skal overføres kommunene uten at midlene blir øremerket, uttalte Fremskrittspartiets Karin Woldset til Ballade.

- Regjeringens forslag vil skape usikkerhet og store forskjeller sa Olemic Thommesen (H) i et intervju her på Ballade den 8. november.

Høyres representant i familie- og kulturkomiteen hadde følgende merknad til regjeringens budsjettinnstilling:

”Disse medlemmer satser på å styrke virksomheten i det frie feltet. Dette betyr en styrking av de frie gruppene innenfor teater og dans samt de frie musikkensemblene. Disse medlemmer ser også festivalene og støtteordningen for lokale konserttiltak som viktige i denne sammenheng.” [journ. uthevelse]

Stort byråkrati og dyr administrasjon
Det tradisjonelt markante kulturpartiet og regjeringspartner SV har på sin side vært merkverdig tause i denne i denne høyt profilerte saken. Etter lengre tids forsøk fikk Ballade endelig kontakt med May Hansen, stortingsrepresentant fra Østfold og medlem av Stortingets familie- og kulturkomite.

Etter budsjettinnstillingen å dømme støtter SV forslaget om å fjerne LOK-støtten. Hva er bakgrunnen for at partiet stiller seg bak Giskes forslag i denne saken?

- Vi mener at LOK-ordningen var for dyr å administrere - det ble for mye byråkrati til for lite penger, svarer Hansen.

Hun trekker inn det faktum at Rikskonsertene har fått overført pengene fra LOK-ordningen som en positiv effekt for lokale musikktiltak:

- Jeg mener at Rikskonsertene skal bruke disse midlene til å samarbeide og stimulere med musikklivet når de har sine konserter. Dessuten har kommunene fått styrket sin økonomi med 18 milliarder over to år. Jeg mener de bør bruke mye av dette til kultur.

Men mye av kritikken mot forslaget har gått på at midlene som nå blir overført kommunene ikke er øremerket. Giske mener at med en mangedobling av kommunenes budsjetter så vil dette naturlig generere økte kulturbudsjetter. Både arrangører, musikere og kommuner vi har vært i kontakt med stiller seg altså sterkt tvilende til at dette blir gjennomført i praksis.

- Stortinget gir bare penger til kommunene, så må vi stole på lokalpolitikerne ser det verdifulle i lokale musikkarrangementer. Man vet best selv hva man skal støtte ute i distriktene. Dessuten vil jo også Rikskonsertene vurdere sine samarbeidspartnere grundig.

Hvordan vil du sette dette i sammenheng med innføringen av ”kulturloven” som blant annet skal sikre spredning av kultur ut i distriktene?

- Kulturloven er kjempeviktig. Den skal gi ansvar både sentralt og lokalt for å legge til rette for et levende kulturliv. Regjeringen har som uttalt mål å flytte oppgaver fra sentralt hold til lokale og regionale myndigheter. Jeg mener de lokale vet best, og at det er kommunen sjøl som best kjenner sin situasjon. Jeg håper dette blir bra, men kommunene har selvsagt et stort ansvar.

Stoler på Rikskonsertene
Hansen sitter fremdeles i bystyret i Moss, noe hun har gjort i 20 år, og kjenner godt til forholdet mellom statlige beslutninger og lokale konsekvenser. Hun sier til Ballade at i hjemkommunen har de sett en markant bedre økonomi de siste par årene, noe som også har kommet det lokale kulturlivet i byen til gode.

På neste års kulturbudsjett i Oslo er det satt av 129 millioner kroner til museer, teatre, musikkfestivaler og andre kulturtiltak. Over halvparten av disse midlene går til Oslo Nye Teater, millioner kommer også større festivaler som Ultima, Oslo Kammermusikkfestival og Oslo Jazzfestival.

De små arrangørene har 200.000 kroner på deling. Dagsavisen skrev nylig at det i år var 86 søkere om totalt 6,6 millioner kroner fra en pott på 200.000 kroner: - Kun åtte av søknadene ble innvilget. Blant de fire musikkarrangementene som fikk penger, var Filadelfias julekonsert, Den norske studentersangforening og en konsertserie i Akershus slottskirke, i følge Dagavisen.

Kulturbyråd Anette Wiig-Bryn (FrP) fortalte i Ballade om en annen virkelighet enn det regjeringen skisserer: - Noe mer vil nok gå til kultur, men ikke i den størrelsesordenen, det er helt urealistisk. Vi vil selvfølgelig prøve å hjelpe til så godt vi kan, men pengene skal gå til å dekke mye annet i tillegg, sa Wiig-Bryn til Ballade tidligere i høst.

Ser dere i SV en fare for at Giskes forslag fører til at det er den såkalt smale kulturen som blir mest skadelidende med dette forslaget?

- Nei, vi gjør ikke det. Vi har tro på at Rikskonsertene vil samarbeide med både det proffe musikkmiljøet og andre miljøer. Det var hos Rikskonsertene disse midlene også til inntil for fem år siden.

Positivt engasjement – ydmyke politikere
Hva er partiets budskap til de 9000 kulturaktørene fra hele landet som har protestert mot denne beslutningen og til arrangører og organisasjoner som nå frykter for fremtiden?

- Det viser først og fremst at det er et veldig stort engasjement der ute. Det viser også at det er viktig å gå i dialog når man gjør endringer. Her kunne man kanskje gjort dette annerledes i samhandling med alle parter, innrømmer Hansen.

- Men Regjeringen har sagt at man skal flytte ulike områder ut av det statlige og da må det skje innenfor kultursektoren også. Samtidig vil jeg understreke at det selvsagt er viktig at vi har nasjonale føringer og beholder nasjonale institusjoner. Men alt kan ikke være som det var i kultur-Norge. Når vi gjør omstillinger og endringer er det viktig å gå i dialog, sier May Hansen, som avslutter:

- Det som er positivt med denne kampanjen er at den viser hvor viktig kulturlivet er og hvor mye engasjement som skapes rundt lite. Vi må være ydmyke overfor slike innspill som kommer, og arbeide for større dialog fremover.