RVs kulturprogram: - Mot kommersialisering; for arbeider-, innvandrer- og kvinnekultur
Ballade bringer her videre et utdrag fra RVs arbeidsprogram, der de bl.a. tar for seg kultur, kulturarv og media. - RV arbeider for et rikt og variert kulturliv der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer med både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv blir stimulert. RV legger særlig vekt på å støtte tiltak som stimulerer og får fram arbeider- og kvinnekultur, heter det, samtidig som man også uttrykker støtte til ungdomshuset Blitz.

Fra arbeidsprogrammet:

Kapittel 26 - Kultur, kulturarv og media
RV arbeider for et rikt og variert kulturliv der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer med både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv blir stimulert. RV legger særlig vekt på å støtte tiltak som stimulerer og får fram arbeider- og kvinnekultur.

Mangfold i kulturen

For å motvirke den økende kommersialiseringa må det legges spesiell vekt på den norske og samiske folkekulturen i alle sine former. Forholdet må også legges spesielt til rette for innvandrerne sine kulturer og kulturaktiviteter.

RV vil jobbe for å øke andelen av norsk, samisk og kvensk folkekultur, romanikultur og innvandrerkultur i media og i form av bevilgninger i offentlige budsjetter.

RV går inn for å synliggjøre innvandrernes kultur, og bidra til å øke deres muligheter som kunstnere. Dette kan bl.a. skje ved at Norsk Kulturråd i langt større grad enn i dag gir støtte til innvandrer relaterte kulturuttrykk. Innvandrerkultur er en selvfølgelig del av det norske kulturbildet.

Det offentlige må legge forholdene til rette for kulturen gjennom at den bl.a. får en stor plass i skoleverket. Dette må også gjøres gjennom bygging av kulturbygg og rimelig utleie av lokaler til frivillig kulturaktivitet, gjennom offentlig støtte til både profesjonelle og amatører sin aktivitet, og gjennom subsidiering av priser.

Det offentlige må satse på videre oppbygging av Riksteateret, regionteatrene og støtte til amatørteatrene.

Teatrene må trygges gjennom økte bevilgninger. Det samiske teatret må få nok faste stillinger og driftsmidler direkte over statsbudsjettet. Det må komme en sterk økning av bevilgningene til frivillige grupper.

Bryt kommersialiseringa

Det rike og allsidige kulturlivet i Norge blir i dag truet av kommersialisering og forflatning. Da NRK ble omgjort til AS tok Stortinget et langt steg for å avvikle NRK som en kultur- og mediabedrift med et bredt ikke-kommersielt riksdekkende ansvar. Kommersialisering vinner fram i fjernsyn, riksdekkende radio, nærradioene og i de nye media som kunne ha økt den kulturelle bredden. Det offentlige må stille lokaler og utstyr til rådighet for nærradiostasjonene. Reklameinntektene bør gå til et fond som fordeler inntektene mellom alle nærradiostasjoner etter hvor store stasjonene er, og hvor lang sendetid de har. Nærradioene skal ikke drives etter rent kommersielle prinsipper.

Det norske skriftmålet - nynorsken - er under harde angrep. De fleste statlige etater, inkludert NRK, bryter målloven. Til og med et forsiktig ønske om en fjerdedel nynorsk, er det få som klarer å oppfylle.
ierkonsentrasjonen i norske media svekker demokratiet. Særlig er Schibsted og Orkla sin maktposisjon i medie-Norge en trussel mot mangfold og fri meningsbryting. Aviser og etermedier setter mye av dagsordenen for politisk kamp i Norge, og RV vil motarbeide at makta over media blir samlet på få hender, som i tillegg representerer snevre interesser.

RV arbeider for:

- Mer nynorsk i NRK og statsforvaltninga.

- Gjenoppretting av NRK som en riksdekkende kultur- og mediabedrift som ikke er markedstyrt.

- Mangfoldige massemedia. Strengere avgrensinger av eierkonsentrasjon i mediebransjen.

- Offentlig utbygging av digitalt fjernsynsnett.

- Offentlig utbygd og eid bredbåndsnett gratis til alle husstander og arbeidsplasser.

Kultursatsing i kommunene
Offentlige innstramminger fører til dårligere bibliotek-tilbud, nedlegging av kulturskoler, økt sponsing fra næringslivet og høyere priser på kulturtilbud. RV jobber for en styrking og videreutvikling av Folkebibliotekene. Disse har en sentral rolle som et sted hvor informasjonsteknologi kan stilles til rådighet for alle.

RV arbeider for:

- Styrking av bibliotekene. Bevilgningene må økes drastisk.

- Kommunale kulturskoler over hele landet.

- Økte bevilgninger til idrettsorganisasjoner, musikk, korps og andre som tilbyr fritidsaktiviteter for barn og unge.

- Offentlig støtte til internasjonale kultursentra i kommunene.

- Fortsatt vekt på kommunal kinodrift

Ta vare på fortida

Det er viktig å ta vare på vår felles kulturarv og kulturminner enten de finnes som anlegg og bygninger i byen eller bygdebyen, i kulturlandskapet eller innsamlet på museum. Manglende midler fra staten fører til at mye viktig kunst- og kulturhistorie er truet og forfaller pga. dårlig vedlikehold.

RV vil ikke la forfallet fortsette, men ha levende kulturminner. Mye av kulturarven holdes i hevd av ildsjeler og dugnadsinnsats, men dette er ikke nok. Vi vil ha en satsing fra statens side for å sikre det som er truet av forfall og for å skape økt aktivitet og arbeidsplasser.

RV arbeider for:

- Opprettelse og styrking av arkiver og museum som tar vare på kvinnekultur, arbeiderkultur og industrihistorie. De må gjøres tilgjengelig for folk, skoleklasser, studenter osv.

- Statlig støtte til enkeltmuseer, istedet for omfattende snetralisering også på dette området

- At det offentlige må ta vare på arkivmateriell fra organisasjoner og private.

RV går også inn for:

- Opprettelse av en statlig filmhøyskole med fullt utbygd teoretisk og praktisk undervisningstilbud.

- Økte bevilgninger til norsk filmproduksjon

- Permanent høyskoleutdanning for norsk folkekultur.

- At kunstner- og skribentorganisasjonene sine krav til økt bruk og skikkelige vederlag blir innfridd.

- At det rusfrie kulturtilbudet må bli styrket.

- Økte midler til frivillig studiearbeid


Landsmøtevedtak om bibliotekene:

Vedtatt på landsmøtet 02.03.03
Kulturminister Svarstad Haugland høster for tida omfattende og krass kritikk for forslaget sitt om ny biblioteklov. Motstanden samler bibliotekansatte og -studenter, bibliotekbrukere, skribenter og kunstnere og også flere lokalpolitikere. Til og med direktøren for Statens Bibliotektilsyn har uttalt offentlig at han frarådet departementet å gjøre så drastiske endringer. Som mange andre krever han utsetting til etter den kommende bibliotekutredninga er gjennomført.

Den pågående bibliotekstriden vil bli en prøvestein for de kulturkampene som vil måtte kjempes i åra som kommer både til forsvar for det nasjonale kulturtilbudet og -institusjonene og mot ytterligere utarming av lokalsamfunna. Og vi ser her at det ikke bare handler om distrikta, men også storbyene, der mange titalls store filialer blir nedlagt bare i 2003. Nedleggingene er direkte resultat av statens sterkt reduserte overføringer til kommunene, noe som går hånd i hånd med svekkinga av lovverket.

Kulturministeren og regjeringspartiene hevder at det vil være til bibliotekas og kommunenes eget beste at kravet om fagutdanna biblioteksjefer fjernes. De vil på denne måten provosere fram interkommunalt samarbeid. Men det er et meget merkelig signal å svekke fagkompetansen når de samtidig erkjenner at biblioteka står foran mange store, nye utfordringer og oppgaver. Rød valgallianse støtter tanken om økt samarbeid mellom bibliotek, også uttrykt som "det sømløse biblioteket", men avviser på det sterkeste nedbygging av den lokale kompetansen.

Til nå har det vært obligatorisk med bibliotek i hver kommune. Dette vil Svarstad Haugland ha slutt på, og hun foreslår kravet redusert til at "Kommunen har ansvar for lokale folkebibliotektjenester". Også dette skal ifølge departementet være til bibliotekbrukernes beste. At dette ikke holder vann så vi når enkelte rådmenn tok denne lovendringa "på forskudd" og foreslo å legge ned bibliotektilbudet fra nyttår 2003, allerede før lovforslaget er ferdigbehandla i Stortinget.

Enda et aktuelt svik fra regjeringas side denne høsten er at de i statsbudsjettet for 2003 ikke følger opp Stortingets vedtak fra 2000 om en opptrappingsplan over en 5 års-periode med 72 millioner kroner til fellestiltak og -tjenester på biblioteksektoren. Dette står i stil med mye annen ansvarsfraskrivelse på kulturområdet de siste åra, vi kan bare nevne den manglende nasjonale breibåndsatsinga og støtta til Store Norske Leksikon som det ikke ble noe av, men der stiftelsen Fritt Ord måtte trå til med krisehjelp. Det er alarmerende at ledelsen i Kulturdepartementet ikke engang ser det lille norske språksamfunnets behov for særskilt offentlig støtte for å overleve.

Men dette er en villet prosess: Det offentlige skal trekke seg ut av det meste; markedet skal bestemme, og næringsliv og mesener skal overta der det brenner mest. I realiteten blir det der det gir mest reklamegevinst og popularitet å bidra. I tillegg er dette den sikreste metoden for å slippe til internasjonal kapital blant annet via GATS-avtalen, som nå også planlegges utvidet til tjenester innen kunnskap og kultur.

Endringene i biblioteklova er bare enda en liten brikke i et det store spillet for å overlate det norske samfunnet til markedet. Også derfor støtter Rød valgallianse den omfattende motstanden mot forslaget. Det bør bli flere bibliotek i Norge - ikke færre! I flommen av informasjon og åpen og fordekt kommersialisme trengs bibliotekarene mer enn noen gang!


Landsmøtevedtak om Blitz:

Vedtatt på landsmøtet 02.03.03

- La Blitz bli!

Byrådet i Oslo la i oktober 2002 en rekke bygninger i Oslo ut for salg, deriblandt Pilestredet 30c, som Blitz og Radiorakel ligger i. Dette er et forsøk på å bli kvitt et sjølvstyrt ungdomshus med et politisk aktivt miljø. Byrådet håper på en by uten Blitz og andre "bråkmakere" som kan stå i veien for deres rasering av Oslo.

Vi tror ikke at en kjøper vil la Blitz være i huset i 24 år. Vi tror i likhet med Blitz at forslaget i praksis vil bety utkastelse.

I de over 20 årene Blitz har eksistert, har huset vært en base for solidaritetsarbeid. Ved salg av Blitz-huset risikerer man å rasere dette miljøets arbeid.

Blitz har ingen garantier for å kunne fortsette som før etter eventuelt salg. Å ivareta et mangfold i byen er kommunens ansvar. Ungdomshuset Blitz har blitt drevet i 20 år, og vært et gratis kultur- og fritidstilbud. Nå prøver kommunen å overlate sitt ansvar til de rikes hender. Eiendomsspekulanter bryr seg ikke om prosjekter de ikke kan tjene penger på. På det profitthungrige private markedet taper ungdom, fattige, arbeidsløse, kulturen og mangfoldet.

Blitz har sagt klart ifra om at et salg ikke vil bli godtatt og huset vil bli okkupert. RV støtter Blitz-miljøets kamp for å beholde Blitz-huset.

Ja til et mangfoldig ungdomsmiljø! Nei til salg av Blitz-huset!

Utdragene er hentet fra Rød Valgallianses hjemmesider, og er her presentert som et ledd i Ballades fokus på kulturpolitikken i forbindelse med Kommunevalget 2003.