Sølete bagettinnlegg
INNLEGG: Om saken "Kordebatten på baguettnivå" prøver å være morsom, hinte til at debatten har vært dum, eller ønsket å lage en fiks tittel, vet jeg ikke. Uansett er resultatet nedslående, skriver Per Erik Kise Larsen, Direktør i Det Norske Kammerorkester.

Det er høyst uklart hva Ballades redaktør forsøker å melde med artikkelen "Kordebatten på baguettnivå". Det er blottet for annet innhold enn uskyldig småprat og fjas fra en øvelse med et amatørkor. Hans samtale med korets dirigent, Øystein Fevang er det eneste som bringer et par setninger med en smule substans til artikkelen, men den innfallsvinkelen tror jeg ikke redaktøren har sett. Hadde han det, hadde han også gjort noe ut av det.

Debatten om profesjonelt kor går ikke akkurat som en farsott gjennom avisgangene og mediene. Den trenger saktens drahjelp der den kan få det. Det er utrolig stille, ikke minst fra alle de som burde være interessert i å løfte saken.

Ballades redaktør gjør med sin artikkel sitt beste for å sørge for at ethvert lite musepip stilner hen. Det er svært lite annet enn artikkelens skrikende tomhet som oppildner til videre debatt. Men kanskje er tilfanget på saker til Ballade så dårlig om dagen at dette var det beste redaksjonen klarte å komme opp med?


Amatører blir sølete
Det lille å henge seg fast ved i artikkelen som kunne gitt grunnlag for videre diskusjon er følgende sitat fra dirigenten Øystein Fevang; “For all del, en kunne gjerne ønsket seg at det fantes et helproft kor på 80 personer som sto klar til å synge med Filharmonien de gangene det trengtes. Men det kommer nok aldri til å skje”. Med en politisk vilje til endelig snart å bryte gjennom lydmuren av amatørenes begeistrede, men ikke profesjonelle sang for å etablere kor i en profesjonell kontekst, er det altså denne pessimismen som råder i miljøet. Jeg tror dessverre ikke kordirigent Fevang er den eneste i så måte.

Arnfinn Bjerkestrand har på vegne av Kulturrådet etterlyst engasjement fra feltet. Svaret som kommer er at den våteste drømmen en kordirigent kan ha i så måte er å få forsterket sitt amatørkor med noen profesjonelle stemmer, gjerne i form av et helt kammerkor. Dette er etter min mening den verste innfallsvinkelen vi kan få som initiering til et profesjonelt kor. Proffer må gjerne jobbe med amatører i frivillig sammenheng, men som base for et profesjonelt ensemble er det et helt håpløst utgangspunkt.

Med artikkelen bidrar Ballade til å sause til diskusjonen om profesjonalisering enda mer. Dette er en debatt den profesjonelle delen av musikklivet må ta, amatørene holder på med noe helt annet og ære være dem for det. Men å bringe dem inn som element i debatten blir mer sølete enn noen liker å få en bagett, for ordens skyld uten u.