Politisk klarsignal for norsk proff-kor?
En enstemmig Familie- og kulturkomité på Stortinget ber Regjeringen om å styrke satsingen på kor- og vokalensembler på profesjonelt nivå her til lands. Dette vekker spesielt glede i Norges Korforbund, som lenge har kjempet for et profesjonellt norsk kor. Direktøren for stavanger Symfoniorkester, Thorstein Granly, er også positiv til et norsk proffkor: - Det er veldig viktig at også Norge får et profesjonellt kor. - Vi ville nok ønsket å bruke dette koret til en del 1900-tallsmusikk, samtidsmusikk og andre produksjoner, som med fordel kunne gå inn i en ukesproduksjon der vårt eget kor ville kreve mye lengre innøvingstid, sier Granly til Ballade.

Av Knut Steen

Dette ble klart da komiteen la fram sin innstilling i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2006, tirsdag 6. desember.

Familie- og kulturkomiteen foreslår videre at Regjeringen sørger for at det lages en utredning på feltet som skal se på alternative modeller for en slik satsning. I innstillingen fra komiteen, som vil bli vedtatt i Stortinget 13. desember, konstaterer samtlige partier at den offentlige orkester- og ensemblesatsingen i Norge i for stor grad har vært forbeholdt instrumentalister, først og fremst innen vestlig kunstmusikk.

Komiteen ber derfor Regjeringen se på mulighetene for å styrke innsatsen på kor- og vokalensembler på et høyt, kunstnerisk nivå, slik at disse kan få bedre muligheter for profesjonalisering og større aktivitet, skriver kor.no.

- Viktig seier
- At en samlet Familie- og kulturkomité stiller seg bak en så offensiv politikk på vegne av kor- og vokalfeltet i Norge er en viktig seier for kor-Norge, sier Geir Arne Servan, rådgiver for strategi og utvikling i Norges Korforbund, til kor.no. Servan er også tilfreds med at økte bevilgninger til Norsk Kulturfond særlig skal komme korfeltet til gode:

– I forbindelse med økt støtte til musikkensembler peker en samlet komité på betydningen av særlig å tilgodese vokal- og korfeltet. Dette viser at Stortinget tar Norges Korforbunds signaler på alvor når det gjelder verdien av å løfte hele korbevegelsen opp og frem, sier han.

- Norges Korforbund har tatt et ansvar i denne saken og vi er glade for politisk gjennomslag. Nå blir det viktig å følge opp hvordan Regjeringen i sin tur håndterer dette fremover. Norges Korforbund tar fortsatt ansvar her, ikke minst blir det kommende utredningsarbeidet viktig, sier Servan. Til kor.no kan han fortelle at forbundet har tatt initiativ til flere møter om saken i tiden fremover.

- Ingen ferdig skisse

Men hvordan skal et slikt proffkor organiseres?

Informasjonskonsulent i korforbundet, Sara Reitan Jacobsen, forteller at det meste fremdeles er på planleggingsstadiet:

- Frem til nå har den prinsipielle ideen om et profesjonelt kor vært det viktigste for oss. Norge bør være utstyr med et slit ensemble, på lik linje med andre europeiske land det er naturlig å sammelikne oss med. Forbundet har ikke laget noe skisse på hvordan et slikt kor bør organiseres. Vi håper på en bredere dialog, der musikkutdanningsinstitusjonene, politikerne og de profesjonelle orkestre i Norge skal få være med.

Noe å strekke seg mot

Reitan Jacobsen tror et norsk proff-kor vil bety mye for hele korfeltet, helt ned til grasrota.

- Jeg tror det blir et kjempetilskudd. Det profesjonelle musikklivet vil få et nytt "instrument" å spille på. Lenger nede i Europa ser man at de tunge orkestrene nyter godt av samarbeidet med profesjonelle kor. Dessuten tror jeg også på en god kobling mellom topp og bredde - selv bredden kan ha inspirasjon av at det finnes en topp. Selv om målet for den enkelte korsanger rundt om i landet kanskje ikke er å bli like god som de profesjonelle, kan det være en inspirasjon å vite at det finnes en perle på toppen, mener Reitan Jacobsen, før hun tilføyer:

- Nivået på utøvere i Norge nå har blitt så høyt at det bare var et tidsspørsmål før et profesjonelt kor ville tvunget seg frem. Den amatørmessige epoken er nok over.

- Umulig uten offentlig støtte

Men hvis både talentene og behovet er der - hvorfor måtte det et politisk vedtak til for å stable et slikt kor på bena?

- Det har nok med økonomien å gjøre, tror Reitan Jacobsen: - Et proff-ensemble på korfeltet vil være en stor virksomhet å drifte. Skal man kunne betale ut lønninger og ha et produksjonsapparat vil dette umulig kunne gå rundt uten offentlig støtte.

Men at et slikt kor vil få nok å gjøre - det er ikke Reitan Jacobsen i tvil om:

- Et slikt kor vil kunne hentes inn til en haug av konstellasjoner, opptre som selvstendig ensemble, gjøre oppdrag i Norge og utlandet. I dagens musikkbilde er det veldig mange crossover-sammenhenger og nye samarbeidsmuligheter, så dette er langt fra noe hermetisk arbeidsmiljø.

Må takle store utfordringer

På spørsmål om hva et slikt kor skal kunne takle av repertoar, henviser Reitan Jacobsen til kunstmusikkfeltet - i den bredeste forståelsen av begrepet.

- Et sånt ensemble vil i likhet med orkesterensemblene møte mange ulike utfordringer, så det bør vel ikke være mer sjangerbundet enn det må være. Men allsidighet er jo også et viktig aspekt av den høyeste musikkutanningen vi har i landet, her ligger også føringer for hva man kan forvente av en rutinert og professjonell sanger. Profilen vil nødvendigvis være kunstmusikkorientert, men innenfor det begrepet er det jo stor variasjon. Dette vil være musikere på et høyt nivå som skal kunne takle store utfordringer, sier Reitan Jacobsen

SSO: - Vikitg med norsk proffkor

En meget aktuell bruker av et slikt kor, skulle være Stavanger Symforniorkester. Selv om SSO på linje med Oslofilhamonikerene, har et eget kor, kunne Direktør Thorstein Granly kunne godt tenke seg å bruke et profesjonelt kor til spesielle fremføringer:

- Vårt amatørkor holder et veldig høyt nivå, selv om det består av folk som ikke lever av å synge. Derfor blir det også en viss begrensning på hvilke typer repertoar de kan håndtere. Vi ønsker uansett å beholde vårt eget kor, men det er veldig viktig at Norge også får et profesjonelt kor. Det finnes utrolig mye flott vokalmusikk som fortjener å bli fremført av et profft kor, fordi de mer krevende korverkene er vanskelig å gjennomføre uten.

Har tro på frilansmodellen

Organisatorisk sett mener Granly at modellen til Det Norske Kammerorkester kan være noe å bygge videre på:

- De har en god modell. Et frilansensemble uten faste ansatte, med en kjerne som er knyttet opp til koret, vil de kunne variere størrelsen i forhold til hva som skal fremføres. På den måten betaler man bare for det man bruker. Samtidig er det viktig at koret kan ha en solid nok økonomi til å hente inn sangere hele landet, ikke bare Oslo - selv om det kanskje er naturlig at koret får en base i hovedstaden. Å kunne bruke sangere fra byer som Stavanger, Bergen og Trondheim - uten at de trenger å flytte ut - hadde vært et klart fortrinn. Har man mulighet til å hente inn proffe sangere boende i egen by, vil man få nyte godt av sangkrefter fra hele landet, mener Granly, som også presiserer at koret må kunne fraktes til andre byer enn Oslo, uten at det skal koste orkestrene ekstra.

Selv ser han flere bruksområder for et proffkor i forhold til SSO:

- Vi ville nok ønsket å bruke dette koret til det vi ikke kan bruke vårt eget kor til - det er en del 1900-tallsmusikk, samtidsmusikk og andre produksjoner som med fordel kunne gå inn i en ukesproduksjon der vårt eget kor ville kreve mye lengre innøvingstid.

Gode nok?

Men til slutt - er det i SSO-direktørens øyne høyt nok nivå på de norske sangkreftene til at man vil kunne hevde seg internasjonalt?

- La meg si det slik: Jeg hadde gleden av å overvære Det Norske Solistkor forleden, og ble veldig imponert av både konserten og det kunstneriske nivået. Nå har ikke jeg hørt alle kor i Norge, men på bakgrunn av den konserten, finnes det absolutt en stamme av sangere til å bygge et svært godt kor i Norge, Mener Granlly.

Last ned Familie- og kulturkomiteens budsjettinnstilling her.
(Se kapitlene 315 og 323, red. anm-).