Allerede redusert
INNLEGG: Kuttene ved IMV kan på sikt skade norsk musikkforskning, skriver komponist Ole-Jacob Sand.

Innlegget følger opp debatten om Institutt for Musikkvitenskap, som må gjennom harde kutt de kommende årene, red. anm.

Guro H. Bjørnstads innlegg angående kuttene ved IMV tar oppmerksomheten vekk fra det denne debatten faktisk handler om.

For det første markedsfører IMV seg som en universitetsutdanning, ikke en hovedinstrumentutdanning slik for eksempel NMH tilbyr. Dette er hentet fra Bachelorprogrammets hjemmeside:

Hvorfor velge musikkvitenskap?

På musikkvitenskap lever R'n'B, Røyksopp og Ravel side ved side. Du studerer musikken deres med en bok i den ene hånden og plekteret i den andre. I løpet av en dag spiller du fiolin med kammerorkesteret, diskuterer forholdet mellom Bach og James Brown og sampler musikk på MIDI-rommet. Eller kanskje du vil lage et helt nytt instrument på musikkteknologi-lab'en? Vi har eget innspillingsstudio og et av landets beste redigerings-og mikserom.

Instituttet har et svært godt utbygd tilbud innenfor arrangering, og Nordens største musikkvitenskapelige miljø med internasjonalt kjente lærerkrefter.


Les også: En hilsen fra øvingsrommet ved IMV


Stor overføringsverdi
IMV tilbyr altså en bred musikkfaglig utdanning på bachelornivå. Dette står i kontrast til en spesialisert utdanning ved de andre institusjonene. På masterutdanningen må man prøvespille på nytt for å få undervisning i hovedinstrument, og det bør også ha direkte relevans for masterstudiet til eleven. Skal du skrive om for eksempel fremføringspraksis eller improvisasjon, vil undervisning i hovedinstrument være en viktig faglig kilde, fordi teori og praksis i musikkvitenskap ikke er mulig å skille. På masternivå har også IMV en rekke studenter med bakgrunn fra en utøvende utdanning.

Det er viktig å presisere at praktiske fag er langt fra bare hovedinstrument. Noen av disse fagene er satslære, musikkproduksjon og lydprogrammering. Dette er emner der IMV har svært høy kompetanse hva gjelder lærerkrefter og produserer elever som holder et høyt faglig nivå. Disse fagene kan sies å være både praktiske og teoretiske, men de sorteres under praktiske emner. Svært mange fag innen musikkvitenskapen inneholder denne dynamikken og overføringsverdien mellom de forskjellige emnene er så stor at det strengt tatt er vanskelig å overvurdere denne effekten.


Sterkt redusert allerede
Hvor mange praktiske fag som faktisk vil forsvinne er vanskelig å si, men det er naturlig å se for seg en nedadgående spiral der lavere søkertall grunnet kutt i emnetilbud vil føre til mindre bevilgninger, ytterligere kutt og så videre.

Det skal også sies at emnetilbudet allerede er sterkt redusert sammenlignet med det tilbudet som var tilgjenglig da jeg begynte min utdannelse ved IMV i 2006.


Kan påvirke nivået
Derfor vil musikkteori faktisk være et fagfelt som vil bli kuttet helt ut eller i hvert fall marginalisert dersom musikkvitenskap skulle bli et rent teoretisk studie.

Hvis ikke studentene ved et musikkvitenskapelig studie holder det høyeste nivået blant utdanningsinstitusjonene innen de musikkvitenskaplige disiplinene, vil fagets relevans forsvinne. Rekrutteringen av studenter innen disse emnene videre i akademia (master, doktorer, universitetslektorer og professorer) vil heller ikke lenger fungere.

Til syvende og sist vil resultatet være at Norge ikke produserer musikkforskning på høyt internasjonalt nivå slik de gjør i dag.


Siste nytt fra musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsmail


Ikke lillebror
Når det gjelder anklagen om at IMV markedsfører seg som en lillebror utdanning for de store utøvende institusjonene er dette rett og slett tull. Det er riktig at en del studenter på Bachelorgrad er studenter som søkte på NMH, og endte på IMV. Svært mange av disse fullfører ikke graden sin ved IMV, fordi de kommer inn på den utøvende utdanningen de ønsker. Fra mitt kull gjaldt dette rundt en femtedel av de opprinnelige studentene på studieprogrammet. Hvis man ser på merittene til IMV er det tydelig instituttet har en selvstendig rolle som utdanningsinstitusjon per dags dato, og at de oppnår gode resultater, helt i toppklassen blant fagene ved UIO.

Det er viktig å presisere at den økonomiske situasjonen IMV befinner seg i, ikke er selvforskyldt. Den er et resultat av dårlig økonomisk styring sentralt ved UIO for noen år tilbake, samt manglende politisk vilje til å satse på humanistiske disipliner. Det er altså trangere vilkår for HF generelt som fører til disse kuttene. Ikke at IMV har gjort noe feil.


Les også: En musikkelsker og strømmetjenestene


Viktig å si fra
Hvorvidt det utdannes for mange musikere her til lands, hører ikke hjemme i denne debatten. Mange musikere har ikke musikkutdannelse i det hele tatt. Disse musikerne tilhører gjerne sjangre som det ikke finnes høyere hovedinstrumentutdanning for, og du skal ikke se bort i fra at det finnes mange musikanter med utøvende ambisjoner av denne typen også ved IMV. Hvem som i det hele tatt ønsker å delta i et kommersielt musikkmarked må være opp til hver enkelt musiker. Det er i hvert fall ikke en estetisk universitetsutdanning sin oppgave å begrense denne type ambisjoner.

Drømmen om at utøvende utdanninger skal ha monopol på å produsere musikere til samfunnet bør tas i en annen debatt.

Trenden med å se kunnskap som noe som bare har verdi i forhold til å fylle arbeidsplasser, setter hele det humanistiske feltet under angrep. Dersom man ønsker et samfunn med kunnskapsressurser er det derfor viktig at vi ikke aksepterer kutt som ødelegger fagmiljøene ved universitetene.

Ole-Jacob Sand er korpsdirigent, arrangør/komponist, kulturskolelærer og tidligere masterstudent ved IMV