Ministeren fraskriver seg ansvar
INNLEGG: Det virker som om Huitfeldt driver bevisst villedende fremstilling av hva som går tapt ved omleggingen av Rikskonsertene, skriver de ansattes representanter.

Kulturminister Anniken Huitfeldt har bestemt at Rikskonsertenes (RKs) offentlige konsert- og turnévirksomhet skal nedlegges i sin nåværende form. Midlene overføres til musiker- og arrangørstøtteordninger gjennom Norsk kulturråd. Vi som er ansatt i RK mener dette er en svært uklok løsning både kulturpolitisk og distriktspolitisk. Vi savner en faglig forankring for beslutningen, og setter spørsmålstegn ved kulturministerens vilje og evne til løfte blikket og se landets musikkliv som et hele.


Les også: - Omlegging av RK kan bety flere jobber for musikere


Et ressurssenter i norsk musikkliv
Det er positivt at Kulturrådets støtteordninger styrkes. Regjeringen har økt kulturbudsjettet med over 3 milliarder siden 2005, og det skal økes ytterligere. Hvor hensiktsmessig er det da å la én ordning fortære en annen? Dette gjør norsk musikkliv fattigere i en periode med vekst. Kulturrådet og RK utfyller hverandre.

RKs avdeling for offentlige konserter spiller og kan spille en verdifull rolle som et ressurssenter i norsk musikkliv: Vi gir musikere en unik mulighet til å realisere prosjekter med fullfinansiering og støtte fra et solid produksjonsapparat. Vi tilbyr distriktene et godt og bredt sammensatt konsertprogram av høy kunstnerisk kvalitet i alle musikalske sjangre. Vi jobber med publikumsbygging i samarbeid med lokale arrangører, og vi involverer lokalt musikkliv i en rekke prosjekter. Vi samarbeider med institusjoner som Den Norske Opera & Ballett og Forsvarets musikk om å realisere turneer når de mangler et eget apparat. Dette og mye mer (som INTRO-programmene for nye uetablerte musikere innen klassisk, jazz og folkemusikk samt Oslo World Music Festival) inngår i vår virksomhet, og gir RK som institusjon mange ben å stå på.


Les også: - Omleggingen kan føre til ytterlige profesjonalisering av bransjen


Jevnlig press
Mulighetene er mange, og RKs virksomhet skal komme alle til gode. Med flere roller å fylle, må også forskjellige hensyn balanseres opp mot hverandre. De siste årene har RK vært utsatt for et jevnlig press fra departementet om høyere publikumstall og økt inntjening. Nå kritiseres vi indirekte av ministeren for å ha imøtekommet departementets egne krav.

Noen sjangre, landsdeler og oppgaver har i perioder fått mindre fokus enn andre. Men RK er i utvikling, samarbeidsvillige og åpne for endring i samspill med andre aktører i bransjen. Den såkalte Difi-rapporten omtaler denne utviklingen som positiv, og gjennom hele prosessen med departementet har RK forsøkt å formidle en slik holdning. Vi mener det ville vært klokere å diskutere forbedringer enn total nedlegging av den offentlige turnévirksomheten. Dessverre tyder alt på at kulturministeren hadde bestemt seg lenge før vi ble bedt om å utrede vår virksomhet.


Distriktene er taperne
Kulturministeren hevder at distriktene vil få et bedre konserttilbud gjennom denne omleggingen. Vi som har jobbet med dette gjennom flere tiår, ser derimot at de som bor på mindre steder blir de store taperne. Vi oppfordrer Stortinget til å lytte til arrangørene ute i distriktene når spørsmålet behandles.

I sin begrunnelse hevder Huitfeldt at RK i altfor stor grad holder konserter i de store byene.

Statistikken viser at mindre enn 15 % av RKs offentlige konserter spilles i landets store byer (disse byene innkasserer derimot over halvparten av Kulturrådets støttemidler). Dette er dokumentert i vårt og Kulturrådets tallmateriale. Kulturministerens gjentatte bruk av løsrevne eksempler bidrar til å tåkelegge fakta, med det resultat å fremstille RKs distriktsprofil som svakere enn den er. Hva kan være motivasjonen for dette?


Se oversikt over kommunene Rikskonsertene har besøkt


Kompetanse forsvinner
I over 40 år har RK opparbeidet en unik produksjons- og turnékompetanse. Vi tar hånd om hele prosessen fra kunstnerisk idé, produksjon og markedsføring til planlegging og gjennomføring av turneer. Vi antar det ikke vil gå lang tid før det på nytt vil oppstå behov for en slik organisasjon i et profesjonalisert musikkliv. Det er synd om kompetanse, erfaringer og systemer går tapt i mellomtiden. Frilansmusikere og bransjen som helhet fortjener styrking, ikke nedbygging av profesjonelle miljøer.

Kulturministeren legger nå ned et viktig redskap for de sjangrene og artistene som ikke selger seg selv. Artister med stor markedskraft vil fortsatt bookes av kulturhus med stort publikumstilfang. Når det gjelder mer ukjente artister, utenlandske artister, unge INTRO-musikere, klassisk musikk, verdensmusikk, samtidsmusikk, samt nyskapende eller smalere produksjoner, er det vanskeligere å se hvem som skal ivareta at små steder får dem på besøk. For å skape interesse rundt slike prosjekter, er det ofte nødvendig å jobbe aktivt i tett samspill med arrangør og lokalt musikkliv. Publikumsbygging er langsiktig arbeid som krever idealisme og ressurser. Tiden vil vise om artister eller kommersielle bookingbyråer har kapasitet til å jobbe for å lykkes med dette på steder som Suldal, Vågå og Sortland.


Se oversikt over Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet 2006 - 2012


Bevisst villedende
Kulturdepartementet og Anniken Huitfeldt påpeker stadig at omleggingen ”bare gjelder 300 av RKs 10 000 konserter”. Slik fremlegges Huitfeldts kulturpolitiske grep for offentligheten i departementets egen pressemelding. Her likestilles kveldskonsertene til landets kulturhus (deriblant bestillingsverk, sceniske nyproduksjoner med lys/lyddesign, scenografi og regi, internasjonale storheter på Norgesturné, forestillinger med fullt orkester og hundrevis av lokale medvirkende osv) med skolekonserter, som om de var fullt ut sammenlignbare størrelser. Dette kan se ut som en bevisst villedende fremstilling av hva publikum i distriktene nå mister. Er en bagatellisering av nedleggelsen tilsiktet fra departementets side?

Kulturministeren vil kompensere for bortfallet av de offentlige turneene gjennom å utvikle såkalte kombikonserter. Det innebærer at musikere på skolekonsertturné i tillegg skal holde konserter for blant annet arbeidsplasser og institusjoner. Overføringen av midler fra Rikskonsertene til Kulturrådet signaliserer at dette skal være lavkost-konserter, og ministeren fraskriver seg ansvaret for de større satsingene. Disse mister nå et nasjonalt ledd, og overlates til private og lokale krefter.

Det gjøres et nummer av gjennomsnittlig bruttokostnad for Rikskonsertenes offentlige konserter. Vi diskuterer gjerne kostnader, men ser her også en forherligelse av musikernes ofte ubetalte arbeid for å drive sin egen promotering og legge sine egne turneer.


Les andre reaksjoner på omleggingen: * Opprørt og skuffet
* - Et særdeles dårlig valg * - Vil doble arrangørstøtten * - En veldig positiv omlegging


Konsekvensene
Er det gjort noen refleksjoner omkring konsekvensene som Huitfeldts arbeidsplasskonserter kan få for musikklivet over tid? Hvordan vil det bli mottatt hvis RK beveger seg inn på det kommersielle eventmarkedet? Skal et betalingsdyktig næringsliv med vilje til å satse på kulturprogrammer nå bli vitne til at deler av arbeidslivet mottar subsidierte produksjoner? Hva med de mange kulturhusene som bygges av nasjonale midler hvert år, skal de benyttes? På hvilken måte kan det påvirke konsertmarkedet dersom landets befolkning tilbys gratis kveldskonserter på kulturhuset gjennom arbeidsplassen? Kan det være at vi ender opp med en konkurransevridningsproblematikk der både det private og det offentlige konsertmarkedet blir skadelidende?

Det er viktig at kulturlivet holder sin statsråd ansvarlig for de omfattende konsekvenser som hennes omlegging kan medføre. Vi sitter alle med verdifull kompetanse og erfaringer fra våre respektive fagområder – nå er vi tjent med å løfte blikket og bruke dem i felleskap.


På vegne av de ansatte i Rikskonsertene,

Are Tomter Hansen, Jon Egil Brekke og Hallgeir Frydenlund, tillitsvalgte i henholdsvis PARAT, NTL og MFO