Ønsker ikke kritisk forskning
- Det er kun hallelujaforskning det er oppdrag for, sier Knut Vareide ved Telemarksforsking.

I vinter presenterte Telemarksforsking rapporten “Skaper kultur attraktive steder?”.

Svaret rapporten konkluderte med, et kontant “nei”, ble ikke godt mottatt. En av forskerne bak rapporten, Knut Vareide, beskriver
i en kronikk på Ballade det han omtaler som “kulturfundamentalisme”, hvor “kritiske røster nærmest blir stemplet som forræderi”.

- Nesten alle som ytret seg mente funnene våre var feil, de fleste ønsket ikke en gang å sette seg inn i argumentasjonen, sier han.


Vareide påpeker at det finnes veldig mange grunner til å satse på kultur. Men:

- Rapporten viser at ett mye brukt argument - kultur øker bostedsattraktiviteten - egentlig er tvilsomt fundert. Jeg er forbauset over at det skulle skape så mye motstand. Det er som jeg lever i et kulturfundamentalistisk land, hvor det hersker en påfallende ensretting om saker det går å finne ut av om faktisk stemmer.


Kun halleluja-forskning
Telemarksforsking tok selv initiativet til rapporten. Vareide sier at den aldri ville blitt eksternt finansiert.


- Det er ingen som vil finansiere kritisk forskning på kultur, det er kun hallelujaforskning det er oppdrag for. Da er spørsmålet: Når det er sånn, kan vi stole på forskningen da? Mitt inntrykk er at feltet ikke er reelt interessert i kunnskap, de er bare interessert i det som kan føre til økt satsning på kultur. Alt annet skal avvises.


Forskerne ble sogar anklaget for å ha onde hensikter med rapporten.


- Det virker som om kultursektoren ikke er interessert i objektiv kunnskap. Fakta skal ikke få ødelegge for ellers gode argumenter her. Vi ble for eksempel beskyldt for å ha ødelagt for et nytt kulturhus ett sted, fordi noen i kommunestyret hadde lest rapporten. Da var argumentet at det var ondsinnet av oss å legge fram noe sånt, fordi det kunne skade finansieringen av kultur.



Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Feil vei å gå
Vareides kronikk handler ikke spesifikt om debatten etter rapporten. I stedet skriver han om et beslektet tema, de mange ringvirkningsanalysene kulturfeltet bestiller. Vareide mener dette er feil argumentasjonsrekke å velge for kulturfeltet.

- Disse analysene tar jo overhodet ikke opp i seg at enhver annen ting man satser på, også skaper ringvirkninger. Kulturen oppfører seg som om de er de eneste med denne egenskapen.


- Du har på en måte levd av å lage slike ringvirkningsanalyser selv – nå sier du at det ikke er verdt å satse på?

- Det er klart at slike analyser er en inntektskilde for oss. Når jeg nå kritiserer det, er det fordi vi ikke lenger er interessert i å gjøre dem. Vi mener det er mange andre ting som er mer verdt å forske på. Disse analysene presenterer jo også en ikke-generaliserbar kunnskap - festivaler, for eksempel, er jo forskjellige fra år til år. Man kan ikke lage analyser på hvert arrangement, det vil være en vanvittig sløsing med ressurser. Særlig når motivet er av legitimerende art.



Kun kulturen vil ha tilbakebetalt
Vareide luftet disse tankene på Norsk Rockforbunds 30-årsjubileum.


- Da sa jeg at analysene brukes som argumenter for å få mer av skattebetalernes penger. Jeg ble arrestert på det, og fortalt at hensikten for mange av arrangørene heller var å få mer sponsorkroner fra bedriftene. Jeg vil si at hensiktene dermed i det store og hele ble bekreftet.


Vareide stusser på logikken i sponsorargumentet.


- Logikken er altså at kulturarrangementet genererer inntekter til en butikk, derfor bør butikken være med å finansiere arrangementet. Det er jo veldig mange ting som generer butikkomsetning, men det er bare kulturen som mener at denne omsetningen bør tilbakebetales.



Les også: Svensk eksport i vekst


Bare avvisning
Mange rapporter viser at kultur har økonomiske ringvirkninger. Det er også slik mange politikere tenker.


- Det er også rådende politikk i Kommunal og regionaldepartementet, sier Vareide.


- Jeg var i en paneldebatt med Navarsete, der ministeren sier rett ut at hun ikke tror noe på vår forskning. Det er i og for seg greit. Men vi har kanskje tenkt at det sitter smarte, kulturinteresserte folk der ute, som etterhvert kan komme med saklige argumenter i møtet med våre funn. Den eneste som har forsøkt seg på det, er
Anne-Britt Gran. Ellers er det bare avvisning og «nei, dette kan ikke stemme». Den holdningen går helt til topps i det politiske hierarkiet.

En representant fra departementet mente at det Vareide og hans kolleger hadde gjort, var “å sammenligne to databaser”, forteller han.


- Det er jo det man gjør i all kvantitativ forskning. Argumentet slår bena under all kvantitativ forskning. Det kan neppe være hensikten.



Siste nytt fra Musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsbrev



Ikke ført noe videre
Det viktigste og riktigste sporet for disse næringene er uansett et annet, mener Vareide. I kronikken skriver han at kulturen har en egenverdi, og at det er denne egenverdien, ikke eventuelle bivirkninger, som bør økes. For selv om de er grundige og nøyaktige, sier ringvirkningsanalysene til syvende og sist fint lite.


- En analyse ble nylig gjort på
festivaler i Arendal, der Agderforsking blant annet hadde regnet ut at 35 millioner kroner har blitt lagt igjen i lokalt næringsliv. Det slo det meg at de sikkert gjort et godt arbeid. Men hva så? Er denne summen, 35 millioner kroner, høy eller lav i forhold til andre arrangement og tiltak? Det er åpenbart at hvis man trekker masse folk på en festival, så vil de bruke penger. Men med mindre vi hadde regnet ut analyser av alle mulige tiltak i kommunene, så vet ikke hvor dette spesifikke arrangementet plasserer seg. Da har vi brukt mye forskerressurser uten at det har egentlig ført oss noe videre.

Av Carl Kristian Johansen Foto/illustrasjon: