- Norsk kvalitetsheving
Man må undersøke markedet før man drar ut, sa Bernhofts manager Per Eirik Johansen på Music Norways debatt fredag. Jenny Hval mener man får mest ut av å jobbe med kunsten først og bli overrasket over hvor den passer inn.
Fredag 7. juni arrangerte Music Norway info- og debattmøte om handlingsplanen Fra gründer til kulturbedrift på Kulturhuset på Youngstorget i Oslo.
I panelet satt Chris Wareing (Made), Jenny Hval (artist), Per Eirik Johansen (manager Jarle Bernhoft m.fl.), Erica Berthelsen (MFO), og Kathrine Synnes Finnskog (Music Norway).
Innleder og moderator var kulturrådsmedlem Arnfinn Bjerkestrand.
- Forskjellen på kulturnæring og andre næringer er at det er vanskelig å leve av fordi det er søknadsbasert og prosjektbasert. Man vet ikke om man får tilslag på søknadene, noe som gjør planlegging vanskeligere. Og gjennomslag handler også mye om flaks, sa Bjerkestrand i innledningen.
- I denne planen står kunstneren mindre i sentrum enn normalt. Det er ikke fordi kunstneren ikke er viktig, men på grunn av aktørene som skal kommersialisere produktet. Det er ikke nok for en langsiktig økonomi at et band får 40 000 kr for en turné. Da må man tenke en annen økonomi, sa Bjerkestrand.
Ildsjeler og indie
Johansen, Hval og Wareing har alle et veldig eksportrettet fokus.
Per Eirik Johansen mener at den norske bransjen ekstremt er profesjonalisert på alle plan de siste årene.
- Artistene er mer spissede, studiokulturen er bedre, livelyden er blant de beste i verden og det har skjedd en profesjonalisering i management-leddet.
- Vi har mange ildsjeler i Norge og er veldig "indie". Folk ønsker å gjøre ting på sin egen måte. For Made var det viktig å samle kompetanse under ett tak. Jeg hadde ingen utdannelse innen business eller eksport da jeg startet. Det var en stor svakhet, sa Wareing i Made Management.
Erica Berthelsen i Musikernes fellesorganisasjon (MFO) understreket at organisasjonene er en del av "bransjen", og at MFO og artistene også er opptatt av vekst og profesjonalisering.
- MFO er i tillegg opptatt av trygdeordninger, skatteytelser, og forenklinger for enkeltforetak og AS.
Berthelsen gjentok kritikken av utvidelsen av reisestøtteordningen som ble gjennomført tidligere i vår.
- Ikke fordi vi ikke ønsker managere inn, men fordi ordningen må ha større midler hvis flere skal inn. Dette var kun utviding av søkegrupper og ikke ordningen som sådan, sa hun.
- Vi skal redde eksporten med eksisterende virkemidler, så da må vi justere de virkemidlene vi har. Vi har åpnet for større søkergrupper i reisestøtten. Det er viktig å hjelpe apparatet, ellers flagger artistene ut hvis de ikke finner kompetanse hjemme, sa Synnes Finnskog.
Jenny Hval velger å sitte med søknadene selv. Men sliter med langsiktighet, alik at man ikke går konkurs mens man er på reise i Europa.
- Jeg har vært heldig og fått støtte som har gjort det mulig å holde på langsiktig. Men jeg må skjønne hvilke mekanismer som ligger bak businessen, ikke bare at min manager kan dette. Jeg trenger kunnskap, og jeg savner kanskje en businessmentor-ordning for artister, sa Hval.
Finasiell doping
Bandet Casiokids, som Wareing er manager for, har turnert siden 2008. I den perioden har de mottatt om lag 2,5 millioner kroner i støtte, inkludert én million kroner i stipend fra a-ha. Siden 2008 har Casiokids spilt om lag 1000 konserter i 29 land.
- Vi har god samvittighet, for vi har hatt en plan. Men for å være helt ærlig: Pengene hjalp oss å gjøre en del ting feil, som en slags finansiell doping. Band er skjøre ting. Fra et forretningssynspunkt er det en dårlig investering å satse på et band. Plutselig er det for eksempel noen som slutter.
Johansen er ikke enig i at det er stipend- og støttepenger av den typen er finansiell doping.
- Ordningene er et "helvete", men vi ville aldri vært dem foruten. Jeg synes det er enormt positivt det som skjer i Norge. Utenlandske A&Rs ser mer og mer etter norske artister og produsentkultur, understrekte Johansen.
Markedsresearch
Det Music Norway gjør er også basert på rapporter fra reisestøtte, sa Synnes Finnskog.
- Når et band får 40 000 kroner for å reise på turné i Japan og spiller for totalt 100 personer, må man vurdere om pengene brukes riktig. Neste gang er det et helt annet marked man søker for. Det er fint at band reiser, men man bør vite hvorfor man reiser til et spesifikt sted.
- Det er utrolig mange musikere som får småpenger i støtteordninger for å skape seg et marked, og de kan leve av dette i år etterpå. Inntjeningspotensialet i jazz er ikke så stort, men de kan likevel reise rundt og leve av musikken, sa Berthelsen.
- Det beste jeg har gjort med støtten er å reise og skape langsomt nettverk. Da åpner det seg et nisjemarked for mange musikere, sa Hval.
Johansen mener at man bør bestemme seg for et marked ved hjelp av market research for å finne ut hvor man passer inn.
- Det er ubrukelig å reise på South by SouthWest hvis man ikke har en større plan. Jarle Bernhoft spilte nylig der og gjorde det veldig bra på bakgrunn av en plan.
Hval er uenig i at man må finne ut av markedet på forhånd.
- Det man får mest ut av er å jobbe med kunsten først og bli overrasket over hvor den passer inn. Ta kunstnerisk risiko.
Alle som driver for seg selv må få lov til å være bransje, mener Hval.
- Selv om man ikke snakker bransjespråket.
- Vi har en veldig god mulighet nå, mener Johansen.
- Vi kan ikke sitte å krangle om de samme pengene. Det som gjør muligheten for eksport bra, er spesielt nisjene. Klassisk og jazz for eksempel, er unikt. Men jeg føler det er en kvalitativ økning over hele linja. Og en manager er ansatt av artistene. Ikke glem dette!