Dikter Arild døde i romjulen
Arild Nyquist (1937 - 2004) døde i romjulen. Forfatteren, musikeren og billedkunstneren opptrådte så sent som 8. desember på et jublende Cafe Mono i Oslo. Blues-poeten og den mollstemte humoristen får det beste skussmål av diktervennen Jan Erik Vold: "Arild var en dødsdikter, men i humorens tegn", sier Vold til VG. Ved siden av en rikholdig litterær produksjon ga Nyquist også ut elleve plater - mange av dem i nært samarbeid med Svein O. Blindheim og Lars Martin Myhre.
Av Arvid Skancke-Knutsen
Arild Nyquist ble født i Oslo 6. mars 1937. Han debuterte litterært i 1963, og skulle med tiden gi ut rundt femti bøker, samt en rekke plater. Bøkene omfattet både romaner, noveller, dikt, barnebøker, skuespill, epistler, viser og billedbøker. Selv forklarte han den høye produktiviteten på følgende vis: " Jeg arbeider etter en stram timeplan. Det betyr ikke noe om det er påske eller julaften, jeg jobber. Derfor utgir jeg mye. Jeg har god økonomi og det kommer alltid noe penger inn. Men jeg har vært uten penger. Noen ganger skremmer dette meg. Jeg vil ikke jobbe som lærer. Jeg er vant til å jobbe selvstendig og gå på fisketurer på onsdager."
Arild Nyquist leste dikt på Café Mono i Oslo bare tretten dager før sin død. Selv om han var noe svekket fysisk, fikk 66-åringen nok en gang salen til å lytte, le med - og tenke etter.
- Arild fikk hele salen til å vri seg av latter. Det var en enorm opplesning, helt magisk. Og jeg vet at Arild var lykkelig den kvelden. Vi to er gamle, gode venner, og det var fantastisk å se ham levere en slik uforglemmelig opptreden, sa diktervennen Jan Erik Vold til VG. Vold omtalte også Nyquist som en fornyer av nyere, norsk dikterkunst, og sammenlignet ham med størrelser som Alf Prøysen og Johan Wessel, i det at også dikter Arild etablerte et hverdagslig uttrykk, og ikke skrev "så innfløkt at folk ga opp".
Blant hans mange bokutgivelser kan Ballade i farten trekke frem "Nå er det jul igjen! og andre dikt" (Pax), "Barndom" (1976) roman, Kollvikabrev (1978), "Kelner!" (1979), "Abborfiske i Norge" (1981), " Mr. Balubers trompet (1984), "Jeg heter Arild" (1990), "Sorg er en pike" (1991) og "Arilds Hus " (1998). Han ga i 1981 ut viseboken "Epleslang/Tomme bord" med musikk av Terje Wiik. Den prisbelønnede "Ungdom" fra 1995 var et oppgjør med hans egen oppvekst, der han strevde bitre følelser i forhold til foreldrene, med påfølgende anoreksia, alkoholmisbruk og pillemisbruk. Boken ble innstilt som en av Norges kandidater til Nordisk Litteraturpris.
Arild Nyquist var ellers en folkekjær oppleser - og som Jan Erik Vold - en særegen, sterkt personlig stemme også på scenen. Han har samarbeidet med musikere som Terje Viik og Lars-Martin Myhre. Samarbeidet med den sistnevnte gikk under navnet Trio Tre, der Svein Olav Blindheim utgjorde den siste tredjeparten. Trioens siste platesamling var "I sans og samling" på Tylden i 1999 - en CD-utgivelse som også supplerte boken "Dikt i samling" på Aschehoug Forlag. Platen inneholdt fine smakebiter på trioens drøyt sekstenårige samarbeid, inkludert live- og plate-favoritter som "Nå er det jul igjen", "Blymandag Blues" og "Kalde øl og heite jenter". Til sammen ga Arild Nyquist ut elleve plater, i tillegg til at han også oppnådde anerkjennelse som billedkunstner.
Arild Nyquist bodde den siste tiden i Asker, og har selv uttalt om sitt liv: "Jeg skriver bøker for å overleve. Livet er hardt, det er mye høst i meg, men jeg er ingen selvmordskandidat. Jeg er en svært melankolsk person." Han døde av hjertesvikt rett utenfor hjemmet den 21. desember.
I anledning nyheten om dikter Arilds bortgang velger Ballade å bringe videre et av hans mest kjente, kortere dikt:
Ensomhet
Ensomhet, sier du. Det
er greit med litt
ensomhet bare det ikke
blir for mye. Da åpner jeg døren
og roper ut i natten: kom inn
kom inn - her er ensomhet nok
for to! ja for fire! Og
på riktig ille dager brøler
jeg: her er ensomhet nok
for et helt orkester!