Blues for de unge
Man kan få inntrykk av at norsk blues er uhip, konserverende og tilårskommen. Vi håper og tror at bildet er langt mer nyansert enn det, skriver Fagrådet i Norsk Blues Union.

I sin kommentar "Hvorfor er norsk blues blitt en gubbeklubb" i Aftenposten 25.2.11 fremsetter Svein Andersen en utfordring til de norske bluesmiljøene. I hvert fall håper vi at det var intensjonen.

Svein Andersen er en av relativt få musikkjournalister som har hatt en viss nærhet til bluesen, spesielt i Oslo. Derfor ble vi ekstra overrasket over innholdet. Ved å lese innlegget kan man fort få inntrykk av at norsk blues er uhip, konserverende og tilårskommen. Vi håper og tror at bildet er langt mer nyansert enn det.

Vi trenger heldigvis ikke gå langt i Akersgata for å finne et annet inntrykk på prent. En av Svein Andersens kolleger og ”konkurrenter”, Øyvind Rønning skrev senest under by:Larm på dagbladet.no om det Tromsøbaserte bandet Pristine med karismatiske Heidi Solheim som frontfigur. Rønning nevner også Stina Stenerud, Katrine Klemp og Ellen Marie Løkslid (som Andersen heldigvis også nevner) som ung kvinnelig frontfigur i bluesen. I tillegg finner vi kvinnelige frontfigurer som Rita Engedalen og Margit Bakken.

Arena for de unge
Videre påstås det at blusen ikke åpner arenaer for yngre musikere. Vi føler for å korrigere påstanden.

Rundt omkring i landet jobbes det strategisk med tiltak for å gi unge musikere arenaer for å utvikle seg. Det finnes bluesverksteder og profileringsscener slik som Rampelys i regi av Østkanten bluesklubb og Oslo bluesklubb og Eftasblues på Lillestrøm i regi av Skedsmo bluesklubb. Det er også opprettet en egen scene under Notodden bluesfestival som er forbeholdt unge musikere.

På Notodden bluesfestival arrangeres i regi av Norsk Blues Union hvert år Union Blues Cup, hvor man de senere årene har hatt en gjennomsnittalder på rundt 20 år. Det er et viktig element i knutepunktsstatusen som Notodden bluesfestival har. Vinnerne av Union Blues Cup får tilrettelagt en turne i Norge det påfølgende året. Vinnerne i 2009 og 2010 har også fått hjelp til å delta på verdens største bluestalentkonkurranse, nemlig International Blues Challenge (IBC) i Memphis i USA.

Av andre tiltak arrangeres det flere steder såkalte crossoverkonserter hvor bluesartister er blitt satt opp sammen med artister fra andre sjangere og slik promoterer bluesen.

Øyafestivalen har i åtte år samarbeidet med Østkanten bluesklubb om klubbarrangement på klubbkvelden. På disse kveldene blandes og promoteres blues sammen med andre sjangere til glede for nye publikumsgrupper noe som er av verdi for både blues, rock, jazz og folkemusikk.

Dette er bare noen av de tiltakene som finnes innenfor norsk bluesmiljø.


Tradisjonstro
Det er imidlertid i bluesen, som i andre sjangere, ulike leire som er mer tradisjonstro enn andre. Det er heldigvis en kjensgjerning og det diskuteres friskt. Disse diskusjonene ville ikke vært der hvis bluesen var så ensartet som Andersen synes å mene.

Videre påstår Svein Andersen at bluesen er gått ut på dato i Norge. Men forhåpentligvis er det vel heller slik at bluesens røtter fenger de yngre musikerne til å tolke og tilfører sjangeren sitt uttrykk, noe man ikke skal være redd for at det norske bluesmiljøet ikke ivaretar med sine dyktige musikere.

Svein avslutter sin kommentar med at ”4. mars åpner en ny bluesklubb, The Crossroad Club i Maridalsveien 3. Det må føles som et skikkelig spark bak for det etablerte bluesmiljøet at det nok en gang er folk fra rockemiljøet som ordner opp.” Mulig det, men klubben er tatt godt imot av de etablerte bluesmiljøene. Vi trenger uomtvistelig flere klubber med ulikt ståsted i bluesmiljøet og spesielt et sted som høyst sannsynlig vil rekruttere fra bredere miljøer og kanskje også bidra til mer ”kred” i yngre miljøer.


Ingen fyrtårn?
I dag finnes det ingen fyrtårn i norsk blues i følge Svein Andersen. Men hva da med Vidar Busk, Bjørn Berge, Amund Maarud, Rita Engedalen og ikke minst Knut Reiersrud? Svein skriver følgende om Bjørn Berge, Ketil Grande og Amund Maarud: ”.. men driver de med blues nå?” Svaret er et definitivt ja! (selv om flere gjør parallelle ting som de fleste profesjonelle musikere i Norge gjør i dag).

Men det har muligens Svein Andersen ikke fått med seg. Det går lenge mellom hver gang vi ser Andersen på blueskonserter i klubbene i Oslo nå. Kanskje er det derfor slik som musiker Håkon Høye skriver, ”Kanskje det ikke bare er enkelte innen menigheten, men også musikkjournalistene i rikspressen, som har fastlåste oppfatninger av blues som sjanger?”

En av de utfordringene som norsk bluesmiljø nok står ovenfor er manglende evne til å få mange fra norsk musikkpresse til å dekke alle disse gode tiltakene som på sikt sikkert kommer til å fostre frem gode bluesmusikere og et levende aktivt bluesmiljø i neste generasjon også. Det skal det norske bluesmiljøet ta selvkritikk på og jobbe videre med.

Vi håper i framtida å se Svein Andersen i større grad ute på norske blueskonserter slik at han kan se at det gror, noe som helt sikkert vil glede en veteran i musikkpressen..

Mvh
Fagrådet i Norsk Blues Union: Susanne Sørensen, Gøran Stensrud, Anne Grethe Johansen og Sveinung Lervåg