Første skritt på vei mot et Folkemusikkens hus?
Norsk folkemusikk- og danselag overleverte i dag en utredning om ny riksscene for folkemusikk og folkedans til stortingsrepresentant Olemic Thommesen (H). Utredningen er skrevet av professor i antropologi Odd Are Berkaak, som konkluderer med at det bør opprettes en nasjonal scene for folkemusikk og dans i hovedstaden. - En slik nasjonalt produksjonsmiljø bør ha den klassiske tradisjonsmusikken som basis, og bør samtidig også gi rom til nyskapning, andre kulturers folkemusikk og dans og folkekultur i popularisert form, sier Berkaak.

Av Hild Borchgrevink

Da utrederen hadde presentert sin rapport, ble den kommentert av et panel bestående av folkedanser Frode Rolandsgard, Ap-politiker og skuespiller Ellen Horn og musiker og NOPA-representant Bendik Hofseth.

Bakgrunnen for at Berkaak ble engasjert, var et notat av 28. mai 2003 utarbeidet av de store folkemusikkorganisasjonene i fellesskap – Landslaget for Spelemenn, Noregs Ungdomslag, Norges Folkemusikk-og Danselag og Rådet for folkemusikk og folkedans. Her heter det: ” Det trengst ei scene i hovudstaden som kan laga produksjonar og ta imot forestillingar produsert andre stader: eit nasjonalt fyrtårn for rikdomen og breidda i folkemusikken og dansen i Norge.”

Dette bygger videre på det som står om folkemusikk i kulturmeldingen og i Arnestad-rapporten fra 2001.

-Kulturpolitikken er iferd med å endre seg, den nasjonale tankegangen brytes opp, sa Odd Are Berkaak da han presenterte utredningen. - Kulturpolitikk handler ikke lenger bare om nasjonsbygging. Man kan si at vi begynner å få en ”heimskultur” i stedet for en nasjonal kultur. Det er et ønske i miljøet om å fristille folkemusikkgenren fra et nasjonalt kulturelt regime og forholde seg til den som musikk og dans uten å måtte ta stilling til problemstillinger om identitet, tradisjon, arv og nasjon samtidig.

”[Men] for å bestemme en genres verdi er det utilstrekkelig å bare presentere miljøets egne verdiopplevelser og begrunnelser for egen virksomhet. Det vil alltid være slik at de som er direkte involvert i en virksomhet tilskriver den kvaliteter som almenheten vil ha vanskelig for å kjenne seg igjen i. I en kulturpolitisk situasjon hvor man skal argumentere for verdien av en virksomhet overfor andre miljøer og beslutningstakere, er det av viktighet å kunne formulere en samfunnsnytte og almene kunstneriske verdier som gjelder utenfor aktørenes egne rekker,” skriver Berkaak i utredningen.

- Slåttemusikken og kvedingen er unik for vårt land, sa Berkaak. – Man kan si at denne musikken er ”stedegen”, den finnes bare her! Det unike ved folkemusikken gir vårt land et helt spesielt ansvar i verdensmålestokk.

Odd Are Berkaak mener at en riksscene for klassisk tradisjonsmusikk må legge hovedvekt på det folkemusikalske kjernerepertoaret, på samme måte som kunstmusikkens institusjoner har et ansvar for å spille standardrepertoar. – I tillegg må det være rom for videreutvikling, for eksperimentelle uttrykk, og folkemusikkens hus bør dessuten også ha et ansvar for det mer populære repertoaret, hevder Berkaak.

Folkedanser Frode Rolandsgard, Ap-politiker og skuespiller Ellen Horn og musiker og NOPA-representant Bendik Hofseth fikk kommentere Berkaaks presentasjon. Deretter overleverte NFD utredningen til Høyres Olemic Thommessen som sitter i Stortingets kulturkomite og er saksordfører for kulturmeldingen.

Frode Rolandsgard roste utredningen og anbefalingen om å etablere en riksscene for folkemusikk og dans. - Miljøet må ta et oppgjør med den nasjonale rosemalte forestillingen om hva folkemusikk er, sa Rolandsgard. - Vi har gått fra 0 til 5 høyskoler for folkemusikk på få år. Dette er en helt ny situasjon, og utdannede folkemusikere vil ha folkemusikken som levebrød. Det finnes en fare for at traderingen, overleveringen av musikken, vil endres og svekkes ved at undervisningsinstitusjonene har sluppet inn folkemusikken. Derfor er det viktig slik Berkaak sier at den tradisjonelle folkemusikken må være grunnlaget. Folkemusikken utvikler seg hele tiden, men det er viktig å få utvikling med basis i tradisjon.

Rolandsgard mener det også er viktig å trekke med amatørfolkemusikkmiljøet. - De er ikke minst et kjernepublikum for det som skal foregå på en nasjonal scene. Oslo er sentrum for folkemusikken, det er flere aktive folkemusikere og dansere her enn noe annet sted i landet, sier han.

- En nasjonal scene for folkemusikk og folkedans er spennende initiativ, og spesielt spennende for Oslo by, sier Ellen Horn om utredningen. - Jeg er også veldig glad for at forslaget er så grundig utredet. Generelt gjøres det altfor få utredninger av kulturtiltak som settes i verk. Hovedstaden er en smeltedigel som samler mennesker fra hele landet, og Oslo har dermed potensiale til å bli en brobygger mellom tradisjonen og det nye.

Bendik Hofseth understreket at han hadde valgt å være tilstede som utøver. - Når vi har en så grundig utredning foran oss, er det mulig å ta opp tråden og begynne å diskutere hva som skal skje på en slik scene. Jeg mener også at det er viktig å ikke ta for gitt at scenen skal ligge i Oslo. Under en debatt om musikk og det nasjonale på by:Larm nylig kom det flere uttalelser fra musikere som ikke har noe forhold til et nasjonalt nivå. De legger ikke vekt på at de kommer fra Norge, men at de er fra Namsos, fra Harstad, fra Stavanger. Man må åpne for å kunne stille spørsmålet om en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans skal være i hovedstaden eller om den skal der hvor de skapende miljøene er. En nasjonal scene må utvikles i tett samarbeid med de skapende miljøene i regionene – man må være nasjonal og regional samtidig.

- En veldig viktig ting med denne kulturmeldingen er at den gjør en stor omdreining i forhold til verden, sa Olemic Thommessen. – Jeg har ikke mulighet til å si noe om våre vurderinger av denne konkrete saken før kulturmeldingen er behandlet. Men hvis man ser på norsk kulturpolitikk over tid, så har folkemusikkfeltet kommet dårligere ut enn andre felt. Jeg tror den alminnelige nordmann har et sterkt forhold til folkekulturen sin, uansett om man bor i distriktet eller i hovedstaden. ”Eg har så låg ei stemme”, sang Øyonn Groven Myhren i sted, og folkemusikken har vært knyttet til låge stemmer, til hjemmene, til det lokale. Nå er det i ferd med å forandre seg.

Kulturmeldingen nå er på høring og skal behandles i Stortinget 1. april. Etter de tre kommentatorenes innlegg ble det åpnet for debatt blant de fremmøtte, som du kan lese utdrag av her i Ballade på mandag.