- Ansvarsfraskrivelse
INNLEGG: Statssekretær Lisbet Rugtvedt prøver å velte ansvaret for kulturskolene over på den enkelte kommune, i stedet for å ta grep for å bedre situasjonen for elever og lærere, skriver Hans Ole Rian, nestleder i Musikernes fellesorganisasjon.

Statssekretæren i Kunnskapsdepartementet Lisbet Rugtvedt prøver nå å velte ansvaret for kulturskolene over på den enkelte kommune. I stedet for å ta grep for å bedre situasjonen for elever og lærere, argumenter hun for at det er den enkelte kommune som selv fastsetter omfang, kvalitet og pris. Og dette til tross for at kulturskoletilbudet er en lovpålagt oppgave.

Selvsagt har kommunene et betydelig ansvar, men som på mange andre samfunnsområder behøver ikke sentrale myndigheter å sette seg helt på sidelinjen. Det er mange midler regjeringen kan bruke for å fremme sin politikk og sine mål overfor den enkelte kommune. Jeg bare nevner: lover, rammeplaner, øremerkede midler, innføring av makspriser, og klare og forpliktende forskrifter. Eller kombinasjoner av disse.


Jeg rettet i min forrige kronikk skytset mot Trond Giske, vel vitende om at kulturskolene sorterer under kunnskapsdepartementet. Det var det to grunner til. For det første er det Giske som har vært regjeringens fremste talsmann og forkjemper for den rød-grønne regjeringens store kultursatsing; Kulturløftet. Han er også den som sammen med Jens Stoltenberg sto fram i Dagbladet og innrømte at kulturløftets punkt om en kulturskole for alle ikke var innfridd. For det andre har kunnskapsdepartementet, med kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell i spissen, brydd seg lite om kulturskolenes situasjon.

Det er derfor gledelig at kunnskapsdepartementet, her ved Statssekretær Lisbeth Rugtvedt, nå i hvert fall er villige til å diskutere kulturskolenes situasjon, selv om viljen til å gjøre noe med situasjonen ikke er like tydelig. Vi ser derfor fram til å diskutere videre med departementet om dette, en diskusjon som vi mener bør baseres på vårt forslag til forskrift for kulturskolevirksomhet som vi overleverte departementet i august i fjor.


Rugtvedt skriver blant annet at det er vanskelig å regulere dette ut fra dagens lov fordi kulturskolene ligger under en kort formulering i opplæringsloven som ikke er knyttet til en forskriftshjemmel. Dette er riktig, men slik trenger det ikke å være til evig tid. En av regjeringens oppgaver er å foreslå nye lover eller lovendringer. I utredningen som Rugtvedt nevner vil det etter mitt syn være naturlig også å se på dagens lovforankring, og om det er formålstjenelig å endre denne.

Hun sier også at det er knyttet utfordringer til å innføre makspris på egenbetalingen, og at det er vanskelig å finne gode løsninger på dette. Det synes jeg er en alt for defensiv holdning. Fram til 2004 fastsatte Stortinget den maksimale egenbetalingen ved alle landets kulturskoler, da skulle det ikke koste mer enn 1600 kroner i året for en elevplass. Og selv da var det mange som hadde lavere satser, helt ned til ingen egenbetaling. Og i barnehagene har departementet fastsatt en forskrift for maksimalpris på foreldrebetalingen. Jeg vil derfor foreslå for statssekretæren at vi sammen ser på hvordan vi kan gjøre noe tilsvarende for foreldrebetalingen i kulturskolene.


Kulturskolene i Norge er bygget opp gjennom mer enn 30 år med målrettet statlig og kommunal innsats. Kulturskolene har vært en stor suksess både som arena for barns og unges kulturelle egenaktivitet og som institusjoner for grunnleggende utdanning av framtidas kunstnere og kulturarbeidere. Både gjennom våre egne erfaringer og internasjonal forskning kan vi dokumentere at estetiske fag bidrar svært positivt til barn og unges utvikling. Til tross for dette opplever mange kulturskoler nå budsjettkutt og oppsigelser. Samtidig fører lange ventelister og høy egenbetaling til at kulturskolene ikke er et reelt tilbud til alle. Vi ser nå en utvikling der kulturskolen kan bli en arena der barn av familier med dårlig råd ikke får anledning til å delta i dette tilbudet.

Det er viktig at kunnskapsdepartementet nå tar ansvar slik at vi ikke utvikler sosiale forskjeller, og jeg synes at kulturskolene er for viktige til å kun bli overlatt til lokale valgkamper og lokale politiske diskusjoner. Det er staten som sitter med en av nøklene her, det er rimelig sikkert med dagens styringssystem.

Hans Ole Rian er nestleder i Musikernes fellesorganisasjon