Kristiansands Rockehistorie, pluss litt til
- Jeg kan ikke huske noen band fra Sørlandet eller Kristiansand sånn i farten, uttalte NRKs Per Kristian Olsen nylig til Fædrelandsvennen, i forbindelse med at landsdelen fikk svært liten oppmerksomhet i TV-serien "Norsk Rocks Historie". Vokalistene fra hhv. The Flying Crap og Ræga Råkkers, Rune Tengs og Tony Drozdjek, har nå slått sine rockehoder sammen med flere andre, og funnet ut at de vil prøve å samle byens rockehistorie gjennom 50 år på DVD.
Av Rune Tengs og Tony Drozdjek
Det hele begynte i utlandet. Disse nye rytmene som det etablerte "voksne" sammfunnet ikke ville vite av. Filmen Blackboard Jungle (som inneholdt sangen Rock around the Clock), ble en ungdomsfilm som ga bensin på bålet for den kommende kultur revolusjonen. Over hele verden vakte den stor oppmerksomhet, selv om den etablerte mediastrukturen prøvde å fortie dette. I Europa var det vanlig med opptøyer i gatene i forbindelse med visningen av filmen, og Norge var ikke noe untak. I Oslo måtte store politistyrker rykke ut med vannkanoner for å gjeninnføre ro og orden i hovedstadens gater. I Kristiansand hadde filmen premiere på selveste nyttårsaften 1956, men påfølgende hooliganistiske opptøyer. Politiet kom, bare for å få veltet en av bilene deres på taket av ungdommene.
Musikken som kom i kjølvannet av denne kulturbølgen, begynte å strømme ut av de mange radiohøytalere hos folk som klarte å ta inn utenlandske stasjoner, og dette ga vel næring til de mange musikkspirer rundtom i det ganske land. I Kristiansand ble det første rockebandet startet den 17.2.1957. Bandet fikk navnet The Big Guitars. Rock'n Roll'en var kommet til det blide Sørland.
Rockabilly-tiden kom og gikk. Nå var tiden kommet for den engelske Shadows-stilen. Det kom fort band i den kategorien. The Heartbreakers var vel det fremste bandet her i distriktet, selv om The Showmakers ikke var så langt bak hjerteknuserene. The Heartbreakers vant Nordisk mesterskap for Shadows-band i '64. The Vanguards kom bare på 4. plass. Så det så.
Men nå var tiden kommet for de langhårete beat-banda. Beatles og Stones var det eneste betydde noe da. The Shambles og The Runner Sect var nok de fremste her i byen. Etterhvert kom den engelske elektriske bluesen til bli ganske innflytelsesrik. Her i byen fikk vi frem navn som Clothos Zwip, Smithy's Corner, Pay Attention samt mange andre.
70-tallet begynte litt treigt i Kristiansand. Midtveis i det tiåret kom Marquee Band, høydepunktet for dem var vel den direktesendte Nattrocken i Drammenshallen natt til 1.mai. Det ble sendt på NRK TV, helt utrolig. Mot slutten av den tida kom punk-bevegelsen også. De fremste eksponentene var vel Nothing og Skabb. Like etterpå kom Moron Cafe med de talløse band, som skylte som en flodbølge over byen og dro med seg alle de som ikke ville være med på discobølgen. På denne tiden fikk vi frem band som Boys Voice, Lily & the Gigolos, Noize, Krypton, Sqare Wave, Witchcraft. Alle med hver sin retning innen den nå etterhvert så brede betydningen av det å spille rock.
Flere stilarter av begrepet Rock var å finne i samme hus i begynnelsen av 80-årene, og flere nye kom til. Etter hvert skilte det seg ut en litt mer eksperimentell gren som ble til T-23 med navn som Munch og Ave! som de fremste. Motstykket til dette må vel være søskenparet fra Vågsbygd som reiste til Tyskland og Frankrike, tok navnet Avalanche og solgte flere millioner plater med den fine glatte popmusiken sin. Rolf Løvland markerte seg også på denne tiden, samtidig som de mer hardbarka rocke-entusiastene begynte å spy ut store mengder med egenproduserte heavy metal-kasetter. Navn som Witchcraft, Vampire, Pride, Eternity, Cryptic Tales, Conspiracy var dominerende på det lokale kasettmarkedet.
Punkerne begynte å røre på seg igjen og fikk en ny vår på begynnelsen av 90-tallet med navn som Dead Brains, Slips og ikke minst Flying Crap. Sistnevnte var et bevis på at Rocke-stammen i byen stadig skyter nye skudd. Heavyfolket hadde på sin side artister som Frenzy, Freakshow, Pærkele, samt en rekke andre vi ikke har plass til å nevne her. På den andre siden av utstillingsvinduet stod Red Cloud. Et meget nytt og spennede navn på den tiden, samtidig som et ungt band under navnet Pale begynte å gro frem. Det var her Erik Faber tråkket opp sin sti. Flere popband gjorde det også godt. Bandet Tørst vant NM i rock, samtidig som flere andre invaderte norske hjem gjennom radio og TV. Flere syngedamer reiste til Oslo for å prøve lykken, og de fleste vil sikkert huske Mette Hartmann som den mest profilerte av dem. Omtrent på denne tiden markerte Musikk Konservatoriet seg som noe mer enn en liten skole i provins-Norge. Den vokste frem til å bli landets ledende innen rytmisk musikk.
Og så skjer det noe merkelig. Ukjente heavyband med In The Woods i spissen begynner å selge titusener på titusener av CD-plater i hele verden. Både europeere, japanere og amerikanere begynner å tråle sine egne platesjapper etter norsk metall-musikk. Platebransjen i Oslo skjønner ingen ting, og taper muligheter for millioninntjening. Nylig fikk Green Carnation anledning til å spille for 60.000 mennesker på Wacken i Tyskland, Trail of Tears reiste på en Latinamerika-turne. Metalfestivalen Southern Discomfort, som fremdeles er i oppstarten, klarer å trekke publikummere fra England og Nederland, som et helt naturlig resultat av det enormt voksende metal-miljøet i Europa med Skandinavia som tyngdepunkt. Og Kristiansand med sin rettmessige del av kaken.
Bluesen kommer også tilbake. En rekke vellykka blueskonserter med utenlandske så vel som lokale artister klarer å vekke opp gamle sovende band. Marquee Band gjenopstår, Mike and the Blue Family blir grunnlagt, Ritas Lolitas gjør suksess i Tyskland på blues-festivaler, Johnny "guitar" Augland markerer seg nasjonalt. Alle artistene i alle sjangre ser ut til å få et oppsving. Og landets mest idylliske bluesfestival ser dagens lys, på selveste Bragdøya. Går det an å komme nærmere saligheten?
Quartfestivalen har allerede vokst seg fra å være en liten og hyggelig kose-festival til å bli Norges både største og viktigste. Kristiansand klarer etter hvert å vokse fra å være en søvnig liten provinsby på det mørke Sørland til å være en av trendsetterne og en leverandør av skolerte artister. Enten de har studert livets harde skole på turne-landeveien, eller via Konsen. En kan ikke se ett eneste show på en norsk TV-kanal uten at minst en (sansyligvis alle) musikerene i orkesteret kommer fra Konsen. Rolf Løvland vinner sitt andre Grand Prix og tar med seg neste hele lærerstaben fra Konsen på sine turneer rundt om i verden. Da By:Larm ble avholdt i Kristiansand, ble det fra arrangørenes side stadfestet at dette var den aller beste gjennomføringen de noen gang har sett. Det er jo ikke så rart, nesten alle ungdommene hadde vært med som frivillige arbeidere under Quarten en eller annen gang. Det er utrolig hvilken stor kompetanse vi sitter inne med på arrangørsiden her. Skal vi utnytte den?
Og på toppen av det hele så kommer Julenissen (les: Cultiva) som ønsker å gjøre enda mer for kulturlivet i regionen vår. Dersom musikkmiljøet, kommunen, Cultiva, og Kristiansandere generelt spiller kortene sine riktig, så kan (og vil) Kristiansand bli Norges kulturhovedstad innen neste tiårsperiode. Alle faktorene ser ut til å swinge i riktig retning. Så derfor er det på tide å lage en dokumentasjon på de første 50 år av den mest populære kulturformen i moderne norsk historie. Nemlig Rock and Roll.
Tengs og Drozdjek etterlyser i forbindelse med prosjektet "alle som har en historie å fortelle, samt selvfølgelig massevis av plater, filmopptak, bilder o.l som kanskje støver ned på gutterommet". Den interaktive DVDen vil inneholde intervjuer med bandmedlemmer i dag, som forteller bandets historie, samtidig som tilgjengelige lydopptak, bilder og video vil bli presentert. Interesserte kan ta kontakt med Rune, rutengs@start.no eller Tony, tony@tyrving.no, hvis man har noen bidrag å komme med. Ballade anbefaler ellers gjerne et besøk til http://www.rockcity.no, der man vil finne mer relevant materiale rundt rockkulturen i Kristiansand.