Styrmannen
Erik Brataas er valgt inn i styret til den store interesseorganisasjonen Merlin. Der skal han fortelle små musikkselskaper fra hele verden at det finnes lys i enden av strømme-tunnelen.

- Det blir feil å tillegge vederlag per stream så stor betydning. En Spotify premium-kunde og en WiMP-kunde er nøyaktig like mye verdt, og det må vi som bransje akseptere, sier Erik Brataas.

Brataas er daglig leder for Phonofile, nordens største aggregator for uavhengige plateselskaper, og har vært dypt involvert i overgangen til strømmealderen. Denne høsten ble han også valgt inn i styret til Merlin, den verdensomspennende interesseorganisasjonen for uavhengige musikkselskap.

Merlin representerer flere enn 12 000 mindre musikkselskap i 25 forskjellige land. Med så mange små stemmer samlet til én, kan organisasjonen ubeskjedent presentere seg som “the virtual fifth major”, det vil si en aktør som kan sitte ved samme bord som EMI, Universal, Warner og Sony.


Få siste bransjenytt rett i innboksen: Abonnér på Ballades nyhetsbrev


Skarpere reaksjon
- Innføringen av Spotify var på mange måter tuftet på en avtale med Merlin, og skapte en skarpere reaksjon i Norge enn i mange andre områder, sier Brataas.

Den reaksjonen inkluderte også Phonofile.

- Vi var utgangspunktet skeptiske til avtalen, og signerte ikke på vegne av noen. I stedet gjorde vi oppmerksom på at dette er en annen forretningsmodell enn den man er vant til, og ba hvert av våre medlemmer selv vurdere hvordan de ville forholde seg til den. Samtidig startet Phonofile en dialog med Merlin, og bidro aktivt med argumentasjonen som endte i bedre vilkår når avtalen mellom Merlin og Spotify ble reforhandlet.


Les også: Spotify utvider med apper


Verdens mest avanserte
I styret representerer Brataas “verdens mest avanserte musikkmarked”.

- Forskjellene mellom Norden og resten av verden er enorme, det er nesten vanskelig å ta inn over seg. Vi ligger ett til to år foran i utviklingen. Behovene her er derfor vesentlig annerledes enn for eksempel i Spania. Når situasjonen er slik, er det viktig at vår stemme blir hørt om en organisasjon som Merlin skal ha en funksjon for oss, sier Brataas.


Fryktet kannibalisering
Den kanskje største utfordringen i et avansert musikkmarked er faren for at nye forretningsmodeller fører til selvkannibalisering. Norske musikkselskaper hadde en ikke ubetydelig inntekt fra digitalt salg også før strømmetjenestene ble lansert. Da er det mer krevende for aktørene å forholde seg til innføringen av en ny og radikalt annerledes modell.

- Mens i et land som Spania, som tidligere omtrent ikke har inntekter fra digitalt salg, ønskes nye løsninger velkommen med åpne armer. Også i land som har vært hardere rammet av ulovlig nedlasting omfavnes strømmetjenestene, siden man ser at de får folk til å begynne å betale for musikken igjen.


- Strømming er et gode
I dag er det kun et fåtall uttalte kritikere av strømmetjenestene igjen i Norge. I løpet av 2011 gikk inntektene fra digitalt salg forbi inntektene fra fysisk, og fortsatte å øke i et voldsomt tempo - TONO melder at digitalinntektene har mer enn doblet seg fra 2010. Også for Phonofile har strømming nå passert nedlasting som største inntektskilde

- Veksten på streamingområdet er voldsom. Musikkbransjen i Norge har neppe sett noe lignende, noensinne, sier Brataas.


Les også: TONO-inntektene økte med 25% i 2011


Hans rolle i Merlinstyret blir delvis å kunne si nettopp dette til aktører fra for eksempel USA, England og Tyskland, som i dag gjennomgår en nærmest identisk diskusjonsrunde om strømming som den Norge hadde for to år siden.

- Vi er de som på godt og vondt har mest erfaring med strømmemarkedet. Selv om det finnes mye ved strømming som er komplisert og vanskelig for små plateselskaper, kan vi si at strømming er et gode for forbrukerne, og et område med et usedvanlig stort vekstpotensiale som vi som bransje må omfavne.


Følg Ballade på Facebook


Krevende for de små
Brataas understreker at man ikke er på vei inn i et lykkeland.

- Den nye strømmeøkonomien er krevende for de små selskapene, de som gjerne ikke gir ut hits og popmusikk. Der man tidligere ga ut en CD, solgte så godt som alle man kom til å selge av den i løpet av en to ukers tid, og så fikk utbetalt pengene en måned senere, må en nå se ting i et 10-års perspektiv. Dette er likviditetsmessig krevende, og små selskaper har reelle utfordringer. Men det er ingen vei utenom. Fysisk salg stuper, nedlasting ligger flatt og strømmeinntektene går rett til himmels. Da må man omfavne det som vokser, og aktivt søke ny kunnskap for best mulig å utnytte de nye mulighetene. Uavhengige plateselskaper har alle forutsetninger for å kunne være kreative, endringsvillige og lærenemme.


Reaksjonær kritikk av strømming
Det nyvalgte styremedlemmet mener kritikerne av strømmetjenestene ofte gjør en elementær feil.

- Å henge seg opp i vederlag per stream er feil. Det kommer nøyaktig like mye penger tilbake til bransjen fra betalende WiMP- og Spotifybrukere. Forskjellen er at den gjennomsnittlige Spotifybrukeren, av ukjente grunner, hører mye mer på musikk enn den gjennomsnittlige WiMP-brukeren.

Å finregne på hvor mye hver avspilling betaler i henholdsvis WiMP og Spotify blir derfor, mener Brataas, “en reaksjonær tilnærming til strømmemodellen”.

- Det blir en ordentlig digresjon i forhold til hva som egentlig er viktig: Man konkurrerer om markedsandeler. Det er det som er saken her. Når en kunde har betalt 99 kroner for tilgang til musikken, skal vi være superglad for at han bruker tjenesten så mye som mulig. Å begynne å regne på vederlag per stream vil si at man reagerer negativt på de som hører mye på musikk, det vil si fansen. Hvis man mot slutten av 2011 konkluderer med at musikkfans er en trussel mot musikkbransjen, da er man helt på ville veier.


Les også: Det siste julesalget?


200 - 300 millioner i digitale inntekter
Det som forpurrer bildet noe er selvfølgelig Spotifys reklamemodell, og i noen grad også WiMPs 30 dagers gratis prøvetid.

- Det kan man mene mye om - og det gjør vi for så vidt også - men vi ser en vekst i antall betalende brukere etter at Spotify strammet inn reklamemodellen, vi ser en vekst etter Facebook-integrasjonen og vi så en vekst da Wimp lanserte CanalDigital-avtalen. Jeg tror vi alle kan være enige om at den veksten man har sett i bruk av strømmetjenester ikke hadde vært mulig uten at man først fikk folk inn for å prøve. Disse selskapene opererer ikke med noen offisielle tall, men vi kan trygt anslå at det i løpet av de siste 2-3 årene har kommet en økning på mellom 200 og 300 millioner kroner i digitale inntekter til den norske musikkbransjen. Det er fryktelig mye penger, som bidrar til å snu en negativ utvikling, og det hadde aldri skjedd like raskt uten at en hadde disse veiene inn til begge tjenestene.