Kjøttbikinier og black metal
Et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo skal se på hvordan kjønn utøves i populærmusikken.
Det er en av de siste sommerdagene i 2010. Ute svirrer studentene, og på internett spres bilder av Lady Gaga iført en kjøttbikini. Inne på et lite Blindernkontor sitter to ulastelig antrukne musikkforskere og gleder seg til å se nærmere på den bikinien.
Professorene Stan Hawkins og Susan McClary er i startfasen av et stort forskningprosjekt kalt ”Popular Music and Gender in a Transcultural Context”. Prosjektet, som er støttet av Norges Forskningsråd og ledet av Hawkins, skal blant annet forske på det som kan kalles ”utøvelsen av kjønn” - og Lady Gagas kjøttbikini synes å være spesialdesignet for å diskuteres i et slikt perspektiv.
- Det heter seg gjerne at denne type forskning bedrives bak et enveisspeil, sier McClary.
- Men Lady Gaga vet hva som diskuteres blant forskere. Madonna var svært klar over hva vi drev med. Prince har alltid visst det. Disse artistene handler ikke i et tomrom – de er veldig klar over at de utøver et kjønn, og de vet hvordan deres handlinger passer inn i et større bilde.
Ung øvelse
Kjønnsforskning innen musikk er en relativt ung øvelse. Faktisk var McClarys bok ”Feminine Endings” en av de viktigste katalysatorene da den kom så sent som i 1991. Boken handler blant annet om hvordan kjønn og seksualitet konstrueres i musikk.
- Den andre, svært viktige boken for dette feltet er Robert Walsers ”Running with the Devil: Power, Gender, and Madness in Heavy Metal Music” fra 1993. Disse bøkene har vært med på å etablere et rammeverk for den typen forskningsprosjekt vi nå skal i gang med.
Første gang om Norge
Dette blir første gang et slikt prosjekt skal konsentrere seg om Norge.
- Denne typen forskning er vanligvis konsentrert om USA. Nå skal vi se på Norge. Populærmusikk her er selvfølgelig sterkt preget av det som skjer i USA, men vi skal også undersøke om en kan se helt særegne trekk ved popmusikken her. Det er noe av det jeg gleder meg mest til, sier Hawins.
Flere forskere skal ansettes og knyttes til prosjektet, så det er ennå tidlig å si noe om akkurat hvilke norske artister og band som skal under lupen.
- Men hvordan kan vi unngå å se nærmere på den norske black metal-scenen? Jeg synes den er underrepresentert i forskningen, og det har overrasket meg at ingen av mine studenter har kommet til meg og foreslått å skrive mer om det som er Norges største populærmusikalske eksport, sier Hawkins.
Stadig til stede
De to påpeker at debatten om kjønn i populærmusikken stadig er til stede i offentligheten. Flere foreldre er bekymret for hvordan barnas musikalske forbilder påvirker dem.
- Så lenge folk har skrevet om musikk, har de også skrevet om farene den medfører. Platon ville for eksempel ikke ha musikk i sin republikk, fordi den gjorde folk veike, mente han. Musikk I SEG SELV ble oppfattet som forførende og femininiserende. Det at vi responderer på musikk med kroppen vår, at vi ikke helt vet hvorfor vi er interessert og tiltrukket av den, har skapt bekymring siden tidenes morgen, sier McClary.
Det viktige, sier McClary, er at vi alle utøver kjønn, hele tiden.
- Men folk på scenen gjør dette i ekstrem grad: Hvordan skal de gå, hva slags stemme skal de bruke, hva skal de si, hva skal de ha på seg - vi gjør alle valg her, men det er mer tydelig med artister. Derfor fungerer de også som et slags barometer. Det som er akseptert blant artister, gir en indikasjon på hvor grensene går for oss andre også.
”Popular Music and Gender in a Transcultural Context” har offisiell start med et seminar på MIC i mars 2011, hvor flere internasjonale delegater skal delta.